Om meg

Bildet mitt
Vålerenga, Oslo, Norway
Jeg er en aktiv småbarnsmor med full jobb, 2 gutter på 4 og 6 år, instruktør på SATS og en ganske fersk interesse for løping. Begynte bloggelivet da vi var 7 måneder i USA i 2011 og skrev små reisebrev hjem. Liker å blogge og nå blir det mest om trening, men litt blir det også om hverdagsliv, mat, Osen og nytt landsted og ting jeg tilfeldigvis ønsker å kommentere. Min mail: ingunnmosshildrum@hotmail.com

lørdag 3. september 2011

Ikke akkurat cruising

Leste på bloggen til Lettbent at hun nå er i sluttspurten ifht trening før Berlinmaraton. Dette løpet går av stabelen 25. september, samme dag som Oslo maraton. Hun skal løpe 42km og jeg skjønner at det skal litt mer disiplinert trening til for å gjennomføre noe sånt, hun skal til og med prøve å perse på tiden 3.30. Nå skal det bare cruises gjennom de siste treningsøktene og det inkluderer visst 33km på søndag.

Langtur ja, det hadde jo vært lurt før jeg selv snører skoene om 3 uker..
La i vei mot Bygdøy utpå ettermiddagen og hadde fint driv ned fra Vålerenga og forbi operaen, rundt Vippetangen, over Rådhusplassen, forbi Hjortneskaia, langs Frognerkilen før jeg tok en liten runde nederst på Bygdøy og retur Vålerenga samme vei. Det hele gikk så fint, og ganske fort (syntes jeg ihvertfall selv) helt til jeg  passerte Aker Brygge for andre gang. Hadde tilbakelagt rundt 11km og begynte da å kjenne at hoftene var der. De begynte så smått å stivne til og det er ikke veldig enkelt å befale slike hofter til de store utfoldelsene. Klarte allikevel å holde relativ grei fart helt til operaen. Så kommer bittelitte grann oppoverbakke i Gamlebyen før mål. Åhhh, så vondt. Hoftene streika fullstendig, høyrekneet syntes heller ikke dette var gøy og samtidig fant jeg ut at jeg hadde mistet en av drikkeflaskene fordi jeg ikke hadde kneppet den helt på plass ved siste saftinntak. Kunne huske at jeg ikke hørte noe knepp. Arg. Det største arget med flaska er at beltet med flasker er kjøpt i USA og jeg tror ikke vi har sånne flasker i Norge. Skal søke litt da, før jeg kaster beltet...
Men de beina, ja. Da jeg bikket 15km 200meter hjemmefra, stoppet jeg og gikk videre. Det var ikke mer å hente rett og slett. Dvs, jeg hadde krefter igjen, men hoftene kunne nesten ikke bøyes fremover.
OG DET ER BARE 3 UKER IGJEN!!
Vet ikke hvor mye jeg klarer å få løpt fremover. Som jeg skrev i går er det mye loggistikk for tiden og fram til jeg kan programmet mitt på Bodypumpen bedre må jeg prioritere den litt også.

Så, hvis jeg får løpt tre ganger i uka. Hva bør jeg gjøre??
Anna planlegger en rolig langtur, en intervalløkt og siste runde tror jeg var en rask mil?? Og blir det mer løping, så blir det i mer behagelige former.
Tror det må bli planene min også. En langtur i uka MÅ jeg ha, det var jo helt forferdelig i dag. Tror ikke jeg har hatt noen langtur siden tidlig i juli, og det kunne jeg kjenne gitt.

Uansett. Turen i dag var godkjent den. 15km i 5:30 fart. 

2 kommentarer:

Anna sa...

Den turen er fin, men de oppoverbakkene på slutten er seige, selv om de ikke er bratte.
Sånn er det med kroppen, den må vendes til langturer, sakte men sikkert. Men du har tre uker på deg, og hvis du prioriterer en langtur i uka, og løper feks. 17-19-15 km, går det så bra atte. For klarer du 17-19 km, klarer du 21 også.Og vondt, det gjør det uansett:-)Og det er ingen skam å gå!!!

Frk. Løpeskjørt sa...

Jeg tenkte det samme som Anna: En langtur i uka og øk med 2-3 km hver gang. Det har jeg gjort de siste to ukene, og det ser ut til å funke greit. Selv om det er uvant for beina.