Om meg

Bildet mitt
Vålerenga, Oslo, Norway
Jeg er en aktiv småbarnsmor med full jobb, 2 gutter på 4 og 6 år, instruktør på SATS og en ganske fersk interesse for løping. Begynte bloggelivet da vi var 7 måneder i USA i 2011 og skrev små reisebrev hjem. Liker å blogge og nå blir det mest om trening, men litt blir det også om hverdagsliv, mat, Osen og nytt landsted og ting jeg tilfeldigvis ønsker å kommentere. Min mail: ingunnmosshildrum@hotmail.com

lørdag 1. oktober 2011

Det var BRATT!!

Full av endorfiner og adrenalin. Det var moro, det var vondt, det var bratt og jeg var nær ved å kaste opp.

Tok t-banen opp til Tryvann og underveis kom vi over ertesuppetåkehavet og himmelen bredte seg lyseblå og skyfri over målområdet. Møtte på tidligere kollegaer fra SATS og begynte altså med å gå ned løypa. Hadde ikke før dette snøring på hvor bratt dette faktisk var. Man måtte tidvis gå skrått nedover og holde seg igjen for å ikke falle. Vi møtte på trimmerne som startet klokka 11 og nr to var en liten sprett av en gutt som kom løpende. Etter det var det stort sett gående, svettende og konsentrerte mennesker som møtte oss.

Det tok nesten 40 minutter å komme seg ned og jeg kjente murring i det ene kneet og var VELDIG glas for at jeg slapp mer nedoverbakke. Kom meg på do og så hørte jeg at gruppa som hadde planlagt å løpe på under 23 minutter skulle starte. Åh hjelp! tenkte jeg da, jeg er jo ikke i nubbenærheten av å klare det!! Det var jo tiden jeg tenkte på i går, før jeg visste hvordan løypa var. 3 minutter igjen! hørte jeg over høytaleren. Vinglet litt, men så fant jeg ut at i den gruppa ville jeg kunne ligge bakerst uten at det var kjipt, og så ville jeg være 5 minutter før neste gruppe. Vet ikke helt hvordan jeg resonnerte videre, men jeg tuslet nå ihvertfall bort til starten sammen med "eliteløperne" (og igjen, hva gjør jeg her???).
Starten gikk og det var rett i "helveteskneika". Det var bratt og de foran meg gikk også. Det føltes veldig bra. Lenge hadde jeg også kontakt med "feltet". Gikk også forbi en del jenter og hadde 5 stykker bak meg på et tidspunkt. Det var godt for selvtillitten. Hørte startskuddet som gikk av for neste gruppe, men holdt unna nesten helt opp til mål.
Ut på platået var bena helt gele. En dame ropte "opp med knærne og bruk arma!" Det hjalp godt og jeg fikk nå litt fart på meg de 600 metrene det var nedover og flatt. Men så var det på`n igjen. Opp opp opp. Da det var 200meter igjen var jeg kvalm. Siste oppoverbakken var helt grusom og jeg nesten krabbet inn i mål.

Sluttiden ble 27:54min  
Snittpuls 188!!!



Champisen på toppen var himmelsk!
Takk for en hyggelig dag til Anna, Christine, Trine, Hanne, Kari og Hanne!

9 kommentarer:

Silja sa...

Superbra;-) Vel blåst!!!

Nina sa...

Phu! Ble jo nesten litt sliten av å lese! Flink var du!

Endorfinlykke sa...

Grattis med vel gjennomført! Respekt til alle som kom seg opp til topps!

Charlotta sa...

Grattis! Helt otroligt bra.

Ingunn sa...

Jeg blir jo nesten sliten igjen når jeg tenker på hvor tungt det var. Men blir jo med til neste år og om noen spør :)

Siri sa...

Grattis med debut i Oslos Bratteste. Hvis det er noen trøst var dette det bratteste året, så langt:-)

Solveig sa...

spreking:) blir med på en løpetur snart altså. klem klem

Anna sa...

Det var bratt og det var tungt, men hvor lenge har du løpt? Ikke mange månedene, og likevel gjennomførte du med strålende tid og innsats!
Endelig kommer de utallige utholdende knebøyene var SATS til nytte, spør du meg!

Ingunn sa...

Siri: endelig kommer jeg inn på bloggen din! Fra pc'en får jeg den nemlig ikke opp. Men Ipaden fungerer bra, så nå skal jeg endelig få lest litt om deg! Jeg meldte meg jo på feil gruppe (elitegruppen) og var derfor med og heiet deg i mål! Slapp også pustingen fra alle andre.
Solveig: er du med på kk-mila 15. Okt?
Anna: har hatt over 1000 styrketimer og kan vel skryte av minst 50.000 knebøy. Takker for fine ord og god oppmuntring:) Selv er du jo helt rå og definitivt mitt forbilde!