Motorhavari og ekteskapelige utfordringer

Svigermor er lei av å lese om den nye senga vår og alt som er galt, så nå måtte jeg lage en overskrift hun kanskje vil reagere litt mer på.

Vi er fortsatt lykkellig gift, men her kommer historien bak overskriften.

På fredag ble vi lykkelige eiere av ny gammel hytte ved Osensjøen. Veien dit var forsåvidt temmelig kronglete. Etter nyttårsfeiring med gode venner ved Osensjøen  ville vi opp igjen og se på hytte og allerede helgen etter var vi oppe og fant et hus vi kunne tenke oss. Banken syntes ikke prisen var avskrekkende heller og sa ja, vi la inn bud og føler vi har gjort årtidenes kupp.

På mandag sa banken at alt var i orden, på torsdag sendte jeg mail til megler for å høre at alt var greit til overtakelse dagen etter, men han hadde ikke mottatt noen penger enda. Å gud! Hva skjer? Ringe bank: -har du sendt tilbake lånepapirer? jeg: -Lånepapirer? Og så viste det seg at lånepapirene var sendt til Menlo Park, California. Jeg hadde på løpeklær og spurtet opp til DNB på Ullevål (her skal sies at denne totalbanken strakk seg langt for å hjelpe oss), Jarle kom fra jobb på Blindern og det ble satt i gang ekstraordinær overføring etter scanning og mailing av dokumenter.

Penger over og Jarle og jeg dro avgårde. Og her kommer en flau innrømmelse. Vi ble avskiltet i vegvesenkontroll grunnet manglene EU-kontroll. Dette ble liksom litt oversett og glemt grunnet 7 mnd i Uniten. Så var det sagt og gjort og glemt. Vi overtok nøkkel og hus og dro innom våre gode venner og fikk servert Taco og Jarle fikk en øl før vi kjørte ned til Oslo igjen.

Lørdag morgen tok Jarle buss til Drøbak, lånte svigers sin bil med hengerfeste og henger (dette var avtalt før vi ble avskiltet altså). Vi pakket med oss fullt av stæsj og dro oppover (møbler får bli med ved en senere anledning). Og sååå deilig med eget sted. Vi har fått med senger og spisebord/stoler og hvitevarer på kjøpet. Tok ikke mange minuttene før vi følte at dette var vårt sted. Og vi har kost oss, ute og inne, litt ski, litt lek og litt pusling i nytt hus.
I går kveld kom Silje, Bent, Sander og Cedrik over og vi feiret huset med Cava og de fire gutta satt på rad og rekke på "kino" med hver sin godteskål. Hyttelivet skal være ekstravagant, vi vil jo at de skal si JAAA, når vi sier at vi skal på hytta.

Livet er herrrlig.

Og så begynte moroa utpå natten. Fredrik kastet opp, så Teodor, og så Fredrik igjen. I utgangspunktet greit med slappe barn når de får omgangssjuke, men ikke når man har dårlig tid og man skal kjøre mange timer i bil, bilen skal tilbakeleveres og mor skal på kvelds- og nattevakt. Vi tok det litt pent på morgenen og etterhvert satt gutta skolerette i bilen med hver sin store skål i tilfelle det skulle komme mer. Og ikke en dråpe i bilen, svigers, lover!

Det ble først godt og varmt i bilen, men så ble det kaldt -veldig kaldt..  Og så forsvant servoen da vi kjørte av mot Espa og så begynte det å ryke fra motoren før bilen stoppet helt.
To spysjuke unger ble slengt ut fra rykende bil, bil og henger plassert i veikanten og så var det jo bare å organisere.
Og her kommer de ekteskapelige utfordrningene, for i sånne situasjoner blir virkelig forholdet og samarbeidsevner satt på prøve.
Heldigvis hadde vi kjørt av mot Espa og vi kunne orge innenfra. Noen vafler (og ingen spying) senere ble vi plukket opp av Falck og barna syntes det var artig å sitte i bilen høyt oppe på lasteplanet. Ferden gikk til Eidsvoll der bilen ble levert på verksted og vi levert på togstasjonen. Teo lå litt på en benk, blant ikeaposer med dyner og puter og en kjølebag med ferskmat. Alt gikk ganske greit egentlig, vi fikk fikset verkstedtime til bilen vår, min vakt forsto jeg var umulig å få til da bilen begynte å ryke og sjefen var kontaktet, vi fikk i oss noen pølser og toget kom etter ikke altfor lang ventetid.
Romerikstunnellen var unnagjort og se, der er skolen til Fredrik, nå er vi endelig hjemme og dette har jo gått kjempebra og så "buæhhhh", eller hvordan man skal beskrive lyden av et barn som kaster opp skikkelig masse, på seg selv, sin far, alle ytterklærne og to togseter. To minutter til avstigning.

Men man klarer det man vil, og Jarle og jeg er fortsatt skjønt enige om at vi har hatt en flott helg. Ikke et vondt ord til hverandre til tross for motorhavari, avskilting og store mengder mat og drikke som kom ut i gal ende av barna.

Ha en fin uke alle sammen!