Om meg

Bildet mitt
Vålerenga, Oslo, Norway
Jeg er en aktiv småbarnsmor med full jobb, 2 gutter på 4 og 6 år, instruktør på SATS og en ganske fersk interesse for løping. Begynte bloggelivet da vi var 7 måneder i USA i 2011 og skrev små reisebrev hjem. Liker å blogge og nå blir det mest om trening, men litt blir det også om hverdagsliv, mat, Osen og nytt landsted og ting jeg tilfeldigvis ønsker å kommentere. Min mail: ingunnmosshildrum@hotmail.com

fredag 20. mai 2011

Slaraffen ved poolen

Fredag og siste dag før  helgen. Både Teodor og Fredrik var glade for det. Fint vær og vi kjøpte inn litt leker for å ha ved bassenget.
Jarle har hatt presentasjonen sin i dag og er ganske tom for energi, koster å være forsker på Stanford. Men det gikk bra og han har fått masse tilbakemeldinger han kan jobbe videre med. Nå skal vi prøve å slappe av litt i helgen og forhåpentligvis kommer vi oss på en helgetur i morgen. Akkurat nå er det mange som reiser og det er ikke bare bare å finne rimelige hoteller. Vi får ringe litt rundt i morgen.

Middag ved bassenget

Til store

og til små



God helg alle sammen!

Saratoga

Tok på formiddagen mamma med på Yoga. Det er deilig å starte dagene med litt trening. Været har i dag vært supert og vi hadde et par avslappende timer på teppet i parken før vi hentet de to små håpefulle.

Frappuccino, Red Velvetkake, bøker og sol. Mmmm

Yogalæreren anbefalte oss å dra til et sted som heter Saratoga som ligger like i nærheten av Stanford. Jeg hadde hørt navnet, men visste virkelig ingenting om stedet. Han snakket om de fantastiske japanske hagene som ligger i Saratoga og om at de dyrker god vin der. Ikke akkurat to ting det fristet å ta med barna på, men vi bestemte oss allikevel for å ta turen dit.
En kjøretur på knappe 20 minutter og vi rullet inn i en Cowboylandsby. En noe moderne sådan, men allikevel veldig koselig med små hus med uteservering langs fortauene, kroer og vinsmaking. Husene kjenner man igjen fra typisk ville vesten med disse store overbygde verandaene. Her er det stort sett varmt (selv om ikke vi har opplevd den jevneste temperaturen i Californias historie) og folk trekker inn i skyggen i motsetning til oss nordboere.
Vi visste ikke hvor vi skulle, men hadde med mat og ville i en park. På GPS`en så vi to store grønne områder og prøvde oss på den største først, en svær gravlund... Vi var heldigere med andre forsøk og tilbragte hele dagen i et fantastisk parkanlegg. Picnicområder, bekk med pinner og steiner, stor lekeplass og område med vannlek.
Ingen japanske hager i denne omgang, kanskje til uka.




Saratoga Creek var et morsomt sted å leke

Picnic i parken

Og når de små har det bra, har gjerne de voksne det bra også..

Ja, se der. Der kom hun seg opp i en hengekøye gitt
(selv om det ikke tok så lang tid før jeg fikk besøk, og selv om den ikke var særlig komfortabel. Hengekøyetid er hengekøyetid.)

Livet er herrrlig

Armen til Fredrik
Ja, gipsen er endelig av og det er helt fantastisk deilig. Han må fortsatt bruke fatle på skolen og egentlig alltid når han er i aktivitet. det er bare 5 uker siden bruddet, og selv om det vokser godt sammen vil det fortstt være en måned eller to før armen er like sterk som før. Dvs at det skal mindre traumer til enn til vanlig før armen kan brekke igjen. Og prøv å si til en Starwars-fan at han må ta det rolig. Nei, nå vil han leke med lightsabers igjen gitt. Vi prøver å ha på fatlen så mye vi kan, så ser i hvert fall andre at det er noe galt med armen..
Hva gjelder funksjon virker albuen og skulderen å fungere som normalt. Håndledd og fingrer henger ikke helt med enda, men nummenheten i tommelen er nå endelig borte og han kan rette ut fingrene litt. Tommelen opp går fortsatt ikke. Ny kontroll om en måned, men regner ikke med full funksjon før etter at vi er tilbake i Norge, opptil et halvt år sier legen at vi må forvente.
Men nå skal vi bade og kose oss og Fredrik bruker armen for det den er verdt. Han ser muligheter og ikke hindringer. Fin gutt.

onsdag 18. mai 2011

Gipsen er av!!!

Da vi sist var i Grass Valley, sa Randi og Garth at de gjerne ville ha Fredrik sin gips som suvenir oppe på farmen når den en gang skulle av.
I dag ble den noget uventet fjernet etter at vi i utgangspunktet hadde fått flyttet kontrolltimern til langt uti juni. Jeg ringte og styrte og fikk ny time i dag, og så plutselig var det ikke mer støtte å hente i gipsen. Fredrik ytret stolt at nå skulle gipsen til Grass Valley. Der kunne de få lov til å bruke den som våpen hvis det kommer flere bjørner, klapperslanger eller Sorte Enker ;o)


Sort enke


Hurra, nå blir det svømming!!

En begivenhetsrik dag.
Jarle og Fredrik var avgårde tidlig som vanlig. Vi andre tok det litt roligere og hadde Teo i barnehagen tidsnok til gymmen med Nick. En gang i uka kan barna være med på gym, fotball eller begge deler, dette betaler man ca 10 dollar for for hver gang.

Trening
Mamma og jeg skilte lag og mamma spaserte rundt The Dish mens jeg skulle løpe. Hadde på de nye megakule løpeklærne som er fra mormor i Oslo, dvs mamma hadde med bursdagspenger fra mormor og i går koste vi oss leeenge i Nikebutikken. I dag hadde jeg på løpeshorts med tights inni. Modellene er veldig forskjellige og den jeg har fra før har en tendens til å skli opp når jeg løper. Var veldig spent på denne nye, for den kjentes veldig mye bedre ut enn den gamle da jeg prøvde den. Hadde også på signalgul t-skjorte -overtalt av mamma fordi hun liker grått sammen med knæsje farger.
Så da la jeg ut på løpetur, med nye klær, med musikk, med GPS og god følelse i bena. Første 6km med 11km/t i snitt, deilig. Fløt avgårde og koste meg med akkurat passe med klær og masse energi. Bestemte meg for å løpe the Dish også for å få litt bakkepuls, og så kunne jeg jo sjekke ut hvordan det gikk med mamma også. Første oppoverbakke er bratt og fæl. Fikk opp farta igjen da det slakket seg ut og møtte på mamma. Ikke tid til å stoppe opp, men "thumbs up" og så løp jeg videre oppover. Holdt nesten 10km/t i snitt på resten av bakkene og formelig struttet av energi. Løp forbi en mann (he, he) og da måtte jeg nesten løpe enda litt fortere. På toppen var jeg fortsatt full av energi, etter flere kilometer med oppover. Løp nedover med "Rebell Yell" av Billy Idol på øret og nøt for første gang å løpe 1,2 mil fra begynnelse til slutt. Snittid ble 10,6 grunnet massivt med oppover, men totalt en knall løpeopplevelse. Og innershortsen holdt seg på plass og ingen gnagsår på lårene.

Vi har kost oss i solen, Teodor har vært på svømming, vi har spist is i parken og vi koser oss masse. Nå har vi planlagt helgen og stort sett neste uke også. Veldig hyggelig med besøk og tror vi kommer til å få en fin uke.

tirsdag 17. mai 2011

HIPP HIPP

Rart å våkne til en 17. mai uten å skulle i frokostselskap, ingen vin til lunsj, ingen bunader, ingen blomsternde syriner og flagg fra annenhver balkong. Ingen leker på skolen og ingen fest i hagen hos mamma.

Mamma med 4 av barna. Nina hadde gått hjem og lille Ane er for liten for bokstund


Formiddagen gikk som den pleier, skole, barnehage -ingen 17. mai fri her. Mamma og jeg dro påshopping/cafè igjen, været er ikke helt med oss.
Jarle er fortsatt buissy, buissy, men sendte artikkelen fra seg i dag sånn at kritikerne virkelig kan dissikere og maltraktere den fram til fredag. Beskjeden om at vi skulle ha med mat til festen kom derfor i seneste laget (kl14 og vi skulle være på festen kl 16), men vi svingte oss rundt og lagde til både brokkolisalat, maiskolber og cookies. Kjøpte kjøtt og pølser på veien og entret festen 20 minutter for sent, men med pene, rene klær, alle med flagg, sløyfer, slips og fløyter. Det ble riktig så hyggelig med 9 voksne og 6 barn. Deilig mat, masse kaker og ungene lekte fint sammen og mye av tiden helt selv oppe i andre etasje (småbarnsforeldre skjønner nok best hva jeg mener med det).
Mette og fornøyde tuslet vi oss hjem litt over sju, åpnet vinen og kastet hullete strømpebukser. Nå skal vi bare slappe av.


Kjempefornøyd med nytt slips -hurra!

Ble stor feiring hos oss også, selv om det ikke ble tog og feiring hele dagen
(noen amerikanske flagg innimellom også, inkluderende disse barna)

Kreative sjeler lager morsomme kaker, her ostekake med flagg på og cookiesene mine


Håper alle har hatt en super dag hjemme i Norge, har sett en del kommentarer på facebook og stort sett ser det ut som folk har kost seg. I dag har vi savnet Norge veldig.

mandag 16. mai 2011

17. mai feiring den 14. ???!!!!

Mamma hadde med seg flagg og sløyfer, trompeter og servietter. I dag kom det en konvolutt fra Drøbak med 17.mai slips, nåler og fløyter. Fikk nyhetsbrev fra Sjømannskirken i San Francisco tidlig i uken og lurte spent på hva de gjør den 17.mai, om de går tog i gatene, om de stopper trikken midt i den bratteste bakken for å få sunget ferdig "Ja, vi elsker", har de lollipop og kroneis?
Såååå skuffa da! For de skulle feire 17. mai den 14.!!!??? Det går bare ikke an! Man kan ikke feire en dato på en annen dato.. nei, vet du hva.
Så det blir samling av noen av nordmennene på Scancor istedenfor. Vi håper på oppholdsvær og så får god mat, masse is og sang bli feiringen. Kanskje vi til og med kan klare å få til et lite skramleorkester og vise oss fram for de som bor på Stanford West (leilighetskomplekset der vi skal feire i morgen). Fløyter og lokk lager massevis av lyd.

I dag har gutta vært på skole og i barnehage. Mamma og jeg har gått tur, kikket litt og pratet på cafè. Trenger litt voksenoppdatering også. Gutta stortrives med Moa her og får lurt henne med på fektekamper, basing og løping. I går var Fredrik og Moa i felleshuset utenfor hos oss og spilte biljard. Veldig deilig å slippe å være alene med gutta nå når Jarle er i innspurten med artikkelskriving.

Flust av disse små ekornene med bustehaler. Ikke særlig redde av seg heller

Teodor sitter på steinen sin og ser på toget. Nest beste alternativ etter å sitte på benken på togstasjonen. Dette er på utsiden av leilighetskomplekset vårt.

Trening
Blir litt amputert trening her nå med besøk, men prøver å få løpt litt på mølla. Hadde i dag intervaller på programmet og løp 400meter x6 på 13,7km/t. Makspuls på 191. Good or bad? Vet ikke helt jeg. Tror det er bra at jeg klarer å trene videre med så høy puls, men klarer ikke å holde intensiteten oppe så lenge når kroppen er i så stor mangel av oksygen. Jeg fortsetter så godt jeg kan. Det er jo ikke sånn at jeg føler jeg skal miste pusten eller svime av oppå der, så da er det vel bare å kjøre på og håpe man blir i bedre form etterhvert.

søndag 15. mai 2011

Søndagsbesøk

I dag har det også vært en forholdsvis rolig dag. Forholdsvis fordi det sjeldent er rolig når gutta er med.
Jarle dro tidlig for å jobbe og vi hang hjemme i leiligheten en stund fordi det regnet. Har ellers vært på skolen til Fredrik og lekt der en stund. Var også en tur i Palo Alto, spiste is og fikk dagens Starbucks -latte i dag da temperatuen ikke var av de høyeste.

På ettermiddagen var vi på middagsbesøk hos Arild som er en kollega av Jarle. Vi har møtt han og datteren Nina i parken noen søndager tidligere og det var de som anbefalte barnehagen til Teodor for oss. Ninas mamma heter Abby og er fra USA og Nina har bodd her hele livet. Arild snakker norsk med henne, men hun synes det er rart når vi kommer og snakker norsk også -det virker ikke som det passer helt inn at andre enn pappa snakker norsk i Amerika.
God mat og godt selskap. Det var også deilig at guttene kunne ruse litt rundt uten at det gjorde noe, de er vant til et barn i høyt tempo.

Språk
Språkmessig går det bra med begge gutta etterhvert. Fredrik er og blir en skravlebøtte, eller som han har blitt omdøpt av Eva i Grass Valley "A chatterbox". Han prater og prater og i begynnelsen var dette selvfølgelig en stor frustrasjon for ham. Å ikke kunne språket gjorde det vanskelig å leke med andre barn og forstå hva som skjedde på skolen. Etter hvert kom rutinene på plass, han begynte å leke med de andre barna, han spurte etterhvert om han kunne ha lange dager istedenfor korte på skolen og nå snakker han engelsk, selv om det mangler massevis av ord og grammatikken ikke alltid sitter helt. Uttalen er god, han har gode lærere i de andre barna og i løpet av tiden vi har igjen regner jeg med språket vil nærme seg et godt nok engelsk språk for en 6 åring. Han elsker skolen og gleder seg til å møte dem igjen i morgen. Rart å tenke på at det bare er tre måneder siden han nesten nektet å gå dit.
Teodor sier mer og mer han også. Han har til nå ikke snakket så mye, men han må jo ha absorbert en del mens han har vært i barnehagen. Han snakker litt blanding av norsk og engelsk og forstår meget godt at de i dette landet snakker anderledes enn han er vant til og hvis han vil gjøre seg forstått må han snakke dette andre språket. Det som for Fredrik ble en tidlig frustrasjon for Fredrik har nok utviklet seg litt saktere for Teodor. Den siste tiden har han vist uro og aggresjon i barnehagen. Vet ikke helt årsaken, men det kan ha en sammenheng med at han ikke får uttrykt seg når han trenger hjelp til noe. Generelt er han ikke avhengig av andre barn for å kunne leke, så sånn sett trenger ikke han språket slik Fredrik gjør.
Ikke såå greit å være 3 år i et fremmed land der han ikke kan snakke med noen. En av de voksne i barnehagen fortalte en dag at hvis Teodor sitter i snadkassen, langt fra andre barn, hender det Nina går bort til ham, sjekker at ingen hører dem og så snakker hun norsk med ham. Det er koselig.
For min egen del går det veldig greit med sånn daglig skravleengelsk, mens jeg mangler ord når jeg vil utrrykke mer enn det som skjer i det daglige. Men merker at jeg blir påvirket. Her en dag sa jeg på norsk at "vi skal være her for 7 måneder" -heter ikke det på norsk vet du. Glemmer også enkeltord og må bruke de engelske ordene. Men det verste er når ordene plutselig blir borte på begge språk. Retter seg vel i det vi lander på Gardermoen tenker jeg. Og det er ikke tre måneder til en gang. Tiden flyr og vi har allerede begynt å tenke på hjemreisen. 7 måneder er ikke lenge når man skal etablere seg, man burde nok forsøke å få til 1 år om man først skal gjennomføre prosjekter som dette.

Bursdagsfeiring i parken

Mamma er innlosjert sammen med gutta og etter en lettere hektisk leggerunde i går sov alle lenge. Jarle jobber med et paper han skal levere et utkast til i løpet av helgen og stresser med det. Han skal presentere det på et seminar på fredag for en professor Woody og mulighetene for konstruktive tilbakemeldinger er gode. Han jobber nå dag og natt for å levere noe han er fornøyd med.

Mamma, gutta og jeg tok det litt mer rolig på morgenkvisten. Litt tegning og spising før vi kjøpte bursdagsgave og Starbuckskaffer og dro til en park i Redwood City der Luke skulle feire sin 6 års dag. Dette er andre bursdagen vi er i, 5. invitasjonen. Systemet er sånn at vi får en e-mail via Evite der det står hvem-hva-hvor og man svarer ja-nei-kanskje. Man legger også ved en personlig tekst. Egentlig ganske effektivt og greit, men langt unna hjemmesnekrede prinsesseinvitasjoner som legges i hyllene på skolen.


Uansett. Det var lagt opp til vannlek i parken og barna plukket opp en vannpistol hver på vei inn. Inngjerdet område med noen fontenere, klatrestativ, sklier, sandkasse etc. Barna koste seg og vi voksne minglet rundt og hadde det relativt avslappende og greit. Deilig at det var såpass uformelt og fint. Høydepunktet var den store, blå kaka og Teodor fikk beskjed om å ikke ta på kremen. Da bøyde han seg like greit frem og sleiket forsiktig på den...
Mye action, men fin dag i Menlo Park/Redwood City. Kjempefint å ha Moa på besøk. Nå har vi noen sosiale greier på tapetet de neste dagene og så blir det litt utforskning av området innimellom.

Stor blå kake

Trening
Fikk en kommentar fra Anna som ble borte etter at "Blogger" var nede her om dagen. For å få bedre tempo til New York er oppskriften to intervalløkter i uka, en med kortere intervaller på 400-1000 meter xfler og en med fra 1000-3000 meter xfler.
I dag ble det 1 mile på 8mph (ca 13km/t) x 2. Hadde spist så mye spaghetti og kjøttdeig at jeg nesten kastet opp og droppet den tredje runden. Men en liten økt ble det, greit nok.