Post NY

Siste innlegg om New York turen. Nå har jeg landet litt igjen her i California og det er hverdag igjen. Turen fordøyes hele tiden og jeg er glad for både jentetur, deilig mat, fine spaserturer og 25km løping totalt.

Fant dette bildet av meg selv løpende over målstreken. Ser ikke ut som jeg vet helt hvor jeg var. Og det gjorde jeg som nevnt heller ikke. Glemte å stoppe klokken og prøvde et øyeblikk å komme meg ut av hele målområdet etter passering grunnet kø. Skjønte etterhvert at det var kø for å få medaljer, og den er det jo hyggelig å ha med hjem i baggasjen..

Det var som tidligere nevnt forferdelig lummert den dagen løpet gikk og da vi sjekket etterpå viste det seg å være 96% luftfuktighet!!! og 20 grader. Ikke rart det kokte i topplokket.

Men det hele frister til gjentakelse så man skal ikke se bort i fra både 10km løp og kanskje en halvmarathon i løpet av høsten selv om det foreløpig ser dårlig ut med halvmara i San Francisco -første halvdel er full allerede.

Reservoiret i Central Park. Dagen før løpet

For de som ikke kjenner Anna så har hun litt temperament...

Og dette er hva som skjer med mutre med svære rumper som ikke holder til høyre i løypa.. ;o)

Disse to bildene er fra hotelltaket. Kunne godt hatt noen timer til der oppe.

Hotell Gansevoort i Meatpacker District



Klippekort på akuttmottaket

Som jeg skrev da Fredrik brakk armen tidligere i år: jeg var overrasket over at det ikke var Teodor som hadde vært uheldig først...

Men på lørdag var det altså Teodor sin tur. Han enten løper eller står stille, det er liksom ingenting i mellom (that`s my little spidermonkey). Full fart eller ingen fart. Og på lørdag var det visselig full fart og med hodet rett i sengekanten. Ikke så mye blod, men langt og sprikende kutt midt i øyebrynet på venstre side.
Og det er definitivt ikke første gang han kutter seg i hodet. Jeg har selv lappet ham sammen med lim og hårfletting flere ganger, samt at legevakta har vært involvert et par ganger.
Her er det ingen legevakt, men akuttmottaket siler ut hvor mye akuttbehandling som trengs. Kuttet var dypt og med en flenge i dypet ned mot øyet (sorry om noen følte dette ble litt vel detaljert..) og legen ville sy. Ikke lett å sy en vilter 3 åring i ansiktet, så de ville dope ham litt ned. De barberte bort øyebrynet og han har fått 8 meget pene sting. Er glad de ikke teipet det sammen, men uansett, hvordan det blir til slutt vet man jo ikke før det har gått et år.
Alternativ utfall:
1. Han kan få et arr istedenfor øyebryn.
2. Han kan få et arr som ikke synes pga øyebrynet (men særlig hårete over øynene er han ikke i utgangspunktet, så vi får se..
3. Han får et lett broket øyebryn ala Vanilla Ice og vil ikke være i behov av barbering med lyn/striper etc for å bli "kul".
Krysser fingrene for alternativ 2..

Godt å komme hjem til kos og klem

På dette bildet kan man nesten ikke se at han er skadet en gang!

Hjem fra det store eplet

Det er mandag formiddag og helgen har gått så altfor fort. Med 4 jenter på tur har det blitt mye shopping, mye trasking og mye godt å både spise og drikke.

Jeg tok noen timer på egenhånd både lørdag og søndag. Liker å spasere rundt og kikke, dessuten har nok jeg stagget amerikashoppingen min langt mer enn de andre jentene. Men en tur på Victorias Secrets, det ble jeg med på. Tror vi var der i nærmere to timer...

Tror egentlig denne stolen er ment for stakkars kjærester og ektefeller som må være med på shopping. Men vi trengte en pust i bakken, og stolen var både fin og god den, så da så.

I fifth avenue dumpet jeg opp i en stor parade. En voldsom mengde Puerto Ricanere som av uant grunn var samlet i noe som mest liknet et stort russetog. Det var fløyter og flagg, korte topper og skrål og bråk. Sto på fortauet og danset etter latinorytmer sammen med tusner.

Paraden

Møtte Anna og gikk langs ground Zero og langs flott parkanlegg langs Hudson River.

Litt vel lettkledd positur her, men ditta var deilig gitt. Etter mye trask var det godt å slenge litt ved poolen



Trening

Vi skal hjem nå og la for sikkerhets skyld inn en liten treningsøkt før avreise. Var ute klokka 8 og løp langs Hudson River, tvers gjennom New York og over Brooklyn Bridge. Trampet såvidt ned i Brooklyn før vi vendte nesene hjemover igjen.l Totalt 15 kilometer som kjentes godt i hoftene etterhvert. Subb, subb. Men god treningsøkt før lang flytur hjem for både Anna og meg. Møtte på hjemturen Silje som også hadde fått på seg teningstøy -det er deilig når man blir bitt av jogge/løpebasillen. Hvor som helst, når som helst.

Nå skal vi ut på Diner`n og spise egg og bacon, mmmm



A run in the Park

Ingen god natt, magen full av sommerfugler (eller i hodet selvfølgelig, det er jo der de egentlig svirrer rundt). Sju var vi på plass ved Central Park og ingen tvil om at ting var på gang. Det formelig strømmet på av kvinner i alskens former og farger. Lummert og varmt på morgenkvisten og vi entret parken for å ta målområdet i øyesyn.

Dette var midt første løp (sett bort fra Sentrumsløpet en gang da jeg var rundt 12år) og lett skjelven i bena observerte vi lett bakke inn mot målstreken, en uendelig rekke doer, scene for seremoni og premieutdeling og baggasjeområde. Anna beordret oss alle på do før køen ble for lang og pose med vann, frukt og tørr t-skjorte ble plassert i innhengning. Hang meg på Anna for lett oppvarming og var etter det klar for dorunde nr 2. Og da skjønte jeg plutselig hvorfor en dokø kan ta en halvtime. Det var plutselig en million damer som skulle tisse på en gang. Men de 100 meterne med kø gikk overraskende fort og med Garmin på armen kunne jeg observere en "do-puls" på 133.... og det etter 15 minutter i kø. Det var ikke på grunn av tøffe aktiviteter på do, men en kropp full av adrenalin og gele.

På startstreken kunne jeg nesten ikke kjenne bena mine, noe som var en någet spesiell følelse de første par hundre meterne. Med nr 2362 på brystet startet jeg ganske langt framme og det var ingen knuffing og totalt sett lå jeg i riktig gruppe med folk som stort sett løp like fort som meg. Hørte på Anna hva gjaldt starten og holdt igjen litt. Kjente at jeg fort kunne blitt revet med da 12km/t plutselig ikke kjentes raskt i det hele tatt.
Og ja, løypa er kupert. Det var flere ikke veldig bratte, men ganske lange oppoverbakker. Men dertilhørende nedoverbakker som gjorde at man til tider kunne sette opp farta litt.
Etter rundt 4 km var jeg god og varm. Observerte en svettefilm over ansiktet og kjente det begynte å bli varmt i hodet. Drakk litt vann på 5km og fortsatte å løpe. Var ikke så tung i pusten, men det kjentes ut som varmen og fuktigheten tynget kroppen godt ned mot bakken. Kroppen føltes tung og det var definitivt ingen svevende følelse å finne i bena i dag.
Vel i mål glemte jeg å trykke av tiden på Garminklokka, og det sier litt om at hodet ikke var helt tilstede.
Kom i mål på helt akseptable 54.20
Snittpuls på 179 sier noe om at det ikke var så mye mer å hente. Pulsen føyk i været i første bakke og ble der. Kom på 1254. plass av nærmere 5000 damer og er strålende fornøyd :o)

Anna, jeg, Silje og Ingvild

Alle i mål og glade jenter, ja

Ingen negativ splitt (raskere siste halvdel enn første)

Nå drikker vi champis på rommet og gjør oss klare for feiring!

Oppi alt dette har Jarle ringt fra California for å fortelle at det har skjedd en liten ulykke igjen. Ingen død og alt blir bra denne gangen også, men Teodor er på akuttmottaket med stort kutt over øyet etter å ha snublet og truffet køyesenga... Om noen minutter skal han i narkose for å sy. Ikke så gøy å være langt borte fra gullene da..

Rolig dag (og kveld) i New York

Anna kom ut på natta en gang, sliten etter å ha mellomlandet både i Amsterdam og utenfor NY for å fylle drivstoff i tilfelle mange timers sirkulering over JFK-flyplassen. Alt pga noen liter vann/regn...

I dag har vi tatt det rolig, hentet startnummer, vært i sportsbutikk (jeg har ikke shoppet noe enda, DET har Anna :o) ), fått meg dagens Frappuccino på Starbucks, badet og solt oss på hotelltaket og spist middag med Silje og Ingvild. Nå er klokka 22 og vi skal snart i seng. I morgen er det opp kl 6, taxi til parken 6.45 og "break a leg" klokka 8. Jihaaa

Anna skal løpe fort fort og har et "bedre" startnummer enn meg

Glad ja...

Utsikten fra bassengkanten på hotelltaket

Bilparkering i New York. Er det fullt under bakken så får man bygge i høyden..

Jeg reiser alene

Da jeg var 9 år flyttet pappa sørover til Lyngdal, der han kommer fra, og jeg ble et pendlebarn. Første årene gikk det i fly til Lista (ofte bare jeg, en flyvertinne og kapteinen), senere til Kristiansand og da jeg ble 12 gikk vi over til tog.
Husker min 126. flytur. Satt helt foran med en sånn "jeg reiser alene" pose på magen. Husker jeg syntes det var såå pinlig. Og så kom det en flyvertinne og knep meg litt i kinnet og spurte om det var min første gang alene... Daaa

Og så kom det en lang periode der jeg aldri reiste alene. Tok fly fram og tilbae fra Storslett til Tromsø en gang i løpet av turnus, men det teller nesten ikke som utflukt på egenhånd. Flyplassen på Storslett er bare et stort rom og man henter baggasjen sin på en tralle i et lite rom ved utgangen mot flystripa. Ikke særlig store tankevirksomheten som skulle til.
Men i dag skulle mor virkelig settes på prøve. Flyplassene i San Francisco og i New York er litt anderledes dimensjonert for å si det sånn. Fra terminal 3 til terminal 8...
Følte meg litt lost der jeg sto med kofferten min i ankomsthallen på JFK. Hvordan kommer jeg meg til Manhatten? Hvor er hotellet? Hvor er jeg? Men naken kvinne lærer fort å spinne. Infoskranken var en fryd. Gul taxi, si nei til alle andre, flat rate på 52 dollar, take care.

Nå er jeg inlosjert på et superhipt hotell. Det er Silje, kjæresten til svigerbror Vegard, som er hjernen bak hotellet. Silje og Ingvild har kommet allerede, men for dem er klokka 6 om morgenen og jeg har ikke tenkt til å banke på der. Anna skulle egentlig komme noen timer før meg. Mitt fly hentet inn tapt tid og landet i rute. Anna ringte for en time siden og hadde akkurat landet. Stakkars... Godt vi har en dag å avklimatisere oss på før vi skal løpe.
Det har regnet kraftig i dag, derfor forsinkelsene. Nå er det varmt og fuktig ute, men en fantastisk stemning. Folk smiler og koser seg, og det gjør jeg også.

Bilder kommer, må bare opp på takterrassen først ;o)

På tur uten barn -New York - New York

Startet dagen med å følge Fredrik til skolen og pysjamasparty. Klassen hans sang en sang for hver måned de har gått på skolen og var sååå søte! Og av alle ting hadde jeg løpt fra kameraet, som lå ferdig nedpakket i kofferten... Håper inderlig jeg kan klare å få tak i bilder/film for nå teller vi ned dagene til skoleferie. Fredrik er veldig lei seg for at han ikke skal gå sammen med klassekameratene sine igjen og bilder av hele gjengen er et must!!

Etter å ha spist en muffin på skolen hadde jeg en powerwalk hjem i håp om å rekke 9.14 toget. Og klarte det! Det gikk smertefritt videre, til og med gjennom baggasje drop`en som jeg var så bekymret for etter å ha sendt mamma avgårde. Nå viste det seg også at jeg reiser med American Airlines og ikke United.
Rart å reise alene, spise sushi på flyplassen, ha på fine sko, lyse klær, sitte med PC midt på dagen, latte på støttebordet.
Hadde masse med tid og sitter egentlig bare og nyter litt alenetid.
Men arg, nå skal jeg skrive om været. For det er vi nordmenn opptatt av, og spesielt når det påvirker planene våre -og det kan se ut til at det gjør det nå...
"As you are probably aware of we are having a weatherissue in Boston and New York".
Delays, Delays, Delays.
Weatherissue??
Her har vi endelig fått litt sol og sommer i California, New York har i lengre tid hatt sol og 35 grader og så skal det endre seg akkurat i dag? Har vært fullstendig klar over at det både skal bli kjøligere (mot 20 grader) og også at det skulle bli noe regn, men så mye at flyturen blir utsatt en time?
Mer bok og mer kaffe. For meg er det ikke så ille å komme senere fram heller, jeg kommer til å være jet-laget feil vei, eller ikke feil, men være 3 timer etter. Det er de fra Norge som kommer til å bli tidig trøtte (og det er sikkert en fordel for dem da vi skal løpe tidlig på lørdag).