Fredag 13. i 33 timer!

De siste dagene har vi talt ned til mamma skulle komme. 4 måneder siden vi har sett Moa og både mamma, mormor i Oslo og jeg var spente på hvordan gutta ville reagere.
Og mamma tok altså denne lange turen fredag den 13. og døgnet ble ikke mindre enn 33 timer langt. Nå er den over midnatt og bank i bordet, ingenting galt har skjedd med oss i dag.

Det var planleggingsdag i barnehagen og Teodor og jeg har hengt sammen i dag. Lille hjelper fant fram Gatorade som mamma måtte ha med på trening og som belønning ble det bading i oppvarmet basseng i solen etterpå.
Hentet Fredrik og dro til flyplassen. Gutta satt som lys i nesten en time før Moa endelig kom ut fra toll etc. Det var ikke mange sekundene før gutta slang seg rundt halsen og alt var som om vi ikke hadde vært borte fra hverandre i det hele tatt.
Gutta har kost seg med masse oppmerksomhet, lesing, spill og litt norsk godteri. Av to kofferter var en fylt med gaver, godteri og 17. mai effekter. Vi fikk også masse hyggelige hilsninger fra Norge. Stor stas.

Leverpostei, makrell i tomat, kaviar, godteri, solkrem, tannkrem, gnagsårplaster, ansiktsvask, bøker, blader, aviser, 17.mai effekter, solbriller, se på insekt-bokser med forstørrelsesglass, film. Julaften igjen :o)

Blogger.com har vært nede siste døgnet og noen av kommentarene som var lagt inn er borte. Men jeg har nå i hvert fall fått skrevet ferdig om turen fra Oregon til California, se innlegget Roadtrip.

Road Trip

Vestkysten

Turen oppover beskrev jeg i løpet av helgen. Men kort repetisjon etter at jeg har regnet ut antall kilometer og mil i løpet av 4 stakkars kjøredager..

Fredag :
hadde vi avgang fra Menlo Park rundt klokka 18. Jarle hadde jobbet lenge, sent seminar og ikke alltid så godt å komme seg fra. Jeg var ikke sånn superhappy pga det og hadde spent fast unger i bilen og bar baggasje til den store gullmedalje da Jarle rullet inn på tunet. Vi hadde derfor ikke med oss guidebøker, noe vi etterhvert følte på huden.
La i vei mot Redding, en "liten" tur på "bare" 39,4 mil. Hadde en times stopp underveis og overnattet på Red Lion hotell. Helt greit hotell, men sengene (to dobbeltsenger) var smale og altfor myke.

Lørdag:
Lite søvn før god frokost. Fredrik var (som jeg kanskje skrev om?? Litt distre og sliten hemmafru??) veldig fornøyd med frokostbuffeten der man selv kunne bestille antall pannekaker fra en pannekakemaskin. 45 sekunder og så poppet det ut nystekte american pancakes. Når man i tillegg får dynke dem i sirup er lykken stor for en 6 åring fra Norge.
Kjørte videre mot Corvallis og stoppet ved foten av Mount Shasta, et flott fjell på 4.322 meter, kjøpte en ny Lonely Planet for Oregon og Washington (selv om vi allerede har en som vi har fått av svigermor), hamstret brødblingser, drikke og kaffe før turen gikk videre nordover.

Mount Shasta

Det var enorme mengder kveg oppover. Jeg tok masse bilder, men der jeg så "tusenvis" av dyr, ser man bare sorte små prikker på bildene. Men masse biff og burgers langs veien. Kathy mente de tas ned fra beitene til disse gresskledde partiene for å fetes opp før slakting. Sånn er livet (for noen).

Man får i hvert fall et inntrykk av at det er et par dyr her

Hadde en liten pitstop i en relativt stor by jeg ikke en gang husker navnet på, og helt ærlig er ikke det så farlig. Kakene var ikke gode en gang.
Vi var overlykkelige da vi entret Corvallis, Oregon og så huset til Ron og Kathy på venstre side.
Totalt antall mil tilbakelagt lørdag: 57,7 mil

Hage med jungelgym og jaccuzzi

Søndag:
heldigvis lite bilkjøring selv om regnvær i Corvallis gjorde at vi tok en del av sightseeingen per bil.

Mandag:
Hva tenkte vi på? Jeg hadde sukket og stønnet over den lange turen og helt ærlig tror jeg ikke Jarle var i nubbenærheten av å vite hvor lang turen egentlig var (gleder meg til han ser dette innlegget...). Han ville tilbake på mandagen og på jobb tirsdag. Da steilte jeg og heldigvis delte vi turen opp i to dager.
Jeg fikk meg en liten løpetur før avgang og var derfor litt mer tilfreds før turen gikk hjemover. Kjørte først til Newport, altså ut til kysten. En liten tur på 8,3mil. Brukte lang tid på stranden, ved havnen, så på sjøløver, spiste og slappet av før turen gikk videre sørover. Vi valgte kystruta til tross for at den er lenger, vi ønsket å se denne delen av staten og fikk en flott tur nedover.

Lek på stranden i Newport

Mor var kald og fikk seg litt egentid

Alltid noe moro å finne på på stranden

Han ser jo nesten litt kultivert ut??

Sjøløver -digre beist

Avgang fra Newport og DVD-spillerne fikk underholde barna en stund. Masse morsomt å se underveis, har tatt bilder av festlige skilt, stor natur og stemningen var overraskende god (også inni bilen). Totalt ble det tatt 250 bilder i løpet av turen og det sier noe om alt som var å se på. Kvaliteten er ikke nødvendigvis den beste, men dette var ingen endeløs landevei. Her var storslått natur. Der California har tøff natur med brede strender og bratte kanter hvor Stillehavet slår inn var Oregon røffere. Bratte stup, knivskarpe rev i havet, uframkommelig og vilt. 4-5 ganger ble det skiltet med Tsunamiskilting, dvs at området ville være spesielt utsatt dersom naturen skulle finne på uhumskheter. Og utover katastrofer hender det visst rett som det er at det dannes monsterbølger som plutselig drar seg opp stranda og plukker med seg mennesker som ikke skjønner alvoret.

Hadde en stopp underveis der vi omtrent tok en brekksladd ut på en micro parkeringsplass og hadde en spektakulær utsikt ikke lenge før solnedgang. Må spørre Jarle hvor det var, men noen timer før Eureka. Kald blåst, men gutta med Jarle i front tok seg en tur ned for å se, mens jeg hadde nok med utsikten fra toppen og ville inn igjen i bilen.
Kjørte forbi noen nydelige små moteller hvor de hadde leiligheter med jaccuzzier på verandaen. Vi hadde bestemt oss for å komme helt til Eureka den kvelden og endte heller opp med et forferdelig rom (men stort) mellom nord- og sørgående hovedvei... Vi var i hvert fall tidlig i gang på tirsdag...
Og la oss si det sånn at vi ved denne enorme missen savnet Lonely Planet stort. Det er nesten ikke lov.

Morsomt skilt. Angret på at vi ikke stoppet her

Tsunamivarsel..

Bratt og høyt. Ikke lett å sove i bilen når det ser sånn ut på utsiden

Utsikten etter brekksladden

Brattere ned her enn bilde kan gjengi. Men det er en stor strand der nede,

og ikke en mico en som det ser ut som

Ikke her man har lyst til å ro i urolig vann

Totalt antall mil mandag: 58,8mil

Tirsdag:
Som beskrevet tidlig i gang etter en tøff natt. Jobbet oss sørover gjennom vindistrikter og Redwoodskoger. Fortsatt enormt mye vakkert å se på og nå altså i California. Stoppet ikke langt utenfor Eureka for å kjøpe kaffe og endte opp i en liten hippielandsby med bl.a et Redwoodtre man kunne kjøre gjennom. Mor fikk den store ære..

Teodor "prøvegår" etappen før mamma skulle til pers

God klaring var det ikke. SUVer kjørte på eget ansvar..

Teodor er spent

Klarte det!

Jarle i kjent positur

I 2. etasje

Søte gutta inni treet. Knoll og Tott

Største treet vi så er anslagsvis 5000 år. Dette er bare 3200 år..

Siste etappe:48,6 mil.

Totalt antall mil på 4 dager i bil: 204,7 mil!!!!

Stakkars barn

Til sammenlikning: Nordreisa-Oslo: 170mil (Jarle kjørte opp, jeg ned -laaange turer)

Oslo-Lyngdal: 40mil. Kjøre ned, ops, jeg glemte tannbørsten, kjøre tilbake til Oslo -og ned igjen og så hjem og så, ops, den hersens tannbørsten og ned igjen. Og by the way, jeg tok med barna alle turene for kosens skyld... Man gjør ikke det frivillig, vet du.

Godt vi ikke visste hvor langt det var før vi dro for da hadde vi ikke fått gjort dette. Oregon var verdt turen.

"Hjemme" i California igjen

Maaange, laaange timer i bil er unnagjort og vi er skjønt enige om at langturer må planlegges bedre og tiden disponeres anderledes. Uansett har vi nå altså hatt en kjempefin tur opp til Oregon, Staten der Jarle ble født og de to siste dagene har vi brukt på å komme oss hjem igjen. Vi hadde lyst til å se mer enn motorveien vi kom oppover og valgte derfor Highway 101 som går delvis langs kysten. Ruta er vakker, men mye lenger enn turen oppover. Har på hele turen tatt 250 bilder og skal lage et eget innlegg om Roadtrippen nedover med bilder, må bare sortere litt.... Inntrykkene på en sånn lang biltur i stor natur er mange, men ser av de bildene jeg har gått igjennom at det nesten ikke er mulig å gjengi det i bilder. Det er bratt, det er stort, det er nådeløst og uendelig. Ord man ikke får med på bilder.

Men her er ett par bilder fra i dag og så "to be continued"

Trening

Åhhh. Har så lyst til å bli bedre og trene HELE tiden. Men det går ikke når man også vil på tur og er småbarnsmor og bør prøve å organisere et minimum ihvertfall. Det er kun 4 uker til New York Mini, 10km i Central Park, og målet om å komme under 50 minutter virker ikke å være fysisk mulig. Man må da løpe med en snittfart på 12km/t og det er vondt!! Har i dag klart nesten 5km i det tempoet, men en mil er forferdelig mye lenger når man har blodsmak i munnen og pumpa går i nærmere 200..
Mulig jeg må justere forventningene til meg selv littegrann. Er så kjedelig å løpe hardt ut de første par kilometrene, og så er det liksom ikke mer.. Hallo bena!?? Hadde dere tenkt til å bevege dere videre eller?? Ikke moro det midt i New York.
Etter tips fra Silja har jeg i dag hatt en runde på mølla med økende tempo. Maskinen regner i miles så tallene blir ca tall. Begynte ut med oppvarming på ca 10,5km/t. Økte hver 800meter til 3200m, fortsatte da på i underkant av 13km/t fram til 5km og endte på tiden 25.06 :o) Er jo strålende fornøyd med det, men hallo!! så vondt det var på slutten. Kanskje jeg kan stige opp til 12km/t og så holde der så lenge som mulig neste gang??
Jeg lover å prøve å nå målet på 50 minutter selv om tiden nå er knapp ;o)

Ellers teller vi ned til mamma kommer, 3 dager igjen!

Going back to Jarle`s Roots

Turen videre fra Redding til Corvallis ble lang. Veiene opp til Lassen Park var stengt grunnet snø... så vi valgte å kjøre videre oppover mot Oregon med små stopp på bakerier, rasteplasser osv, ingen store opplevelser (sett bort fra det leven en 3 og 6 åring kan klare å få til i baksetet av en bil -puhhh).

Partners in Crime

Funny (langs veien i Oregon)

Det var fint å komme til Staten der Jarle ble født. Overskyet og kaldere enn i California, men frodig og grønt, våren står på for fullt.
Kom til Ron og Cathy rundt kl 18. Ron er venn av svigers fra studietiden og Cathy har kommet til senere og de bodde en periode i Norge, Hvitsten og hun snakker bittelitt norsk. Hun og Teodor kommuniserer bra ;o)
Hyggelig middag før vi ble innlosjert i eget gjestehus, deilig. Gutta er seg selv like og det er greit å ha et sted å trekke seg tilbake til selv om vi bare skal være her til i morgen. Men både hovedhus og gjestehus bærer preg av år uten småbarn i huset og Jarle og jeg slapper ikke så mye av så lenge de håpefulle er våkne. Dvs, vi hadde en opplevelse tidligere i kveld der Teodor hadde blitt vist "loftet", en åpen løsning over stua. Der lå det en stor treningsball -en sånn til å ligge på og rulle over. Veeldig fascinert Teodor. To minutter etter at vi kom ned igjen var han plutselig vekk, og også storebror. Først et brøl, så en diger blå ball flyvende ned i stua og så to gapskratt fra loftet. Heldigvis bommet han på keramikken...

Dick, Jarle, Meg, Cathy and Ron

Ovnen til Ron og Cathy stoppet å virke for et par dager siden og de måtte over

til naboen for å få laget ferdig frokosten..

I morges ble det servert en fantastisk brunsj med omelett, fersk frukt, pannekaker til barna, croissanter og pølser. Et annet vennepar av svigers, Dick og Meg, kom på frokostbesøk for å hilse på den ville Hildrumgjengen. Deilig frokost, men etterhvert ble det på tide å få barna ut.

Morsom skulptur/klatrestativ

Var i parken, kjørte rundt i Corvallis, på Campus og var på lekeplassen før middag med Ron og Cathy`s datter Kirsten med familie.
Corvallis har ca 50.000 innbyggere, 24.000 studenter og campus er et stort område av byen. Morsomt å se hvor Jarles foreldre holdt til, hvor de spiste og hvor de en gang bodde. Huset de bodde i er borte, men tomta er der, med et mrosomt gjerde ut mot gata.

Den første universitetsbygningen, som også først var den eneste.

Teofor og jeg utenfor det gamle sykehuset

Jarle utenfor sykehuset der han ble født. Rart å være tilbake

Tomta der huset en gang sto. Trærne langs veien var sagd ned og laget til et fantastisk gjerde

Gjerdet var laget av avsagde pinner og noen delser av trærne som fortsatt sto med rot,

her et lite vårtegn

Fredrik og Teodor

Utsikten jeg tror Eva og Kjell Ivar må ha hatt fra huset

Teodor i lek med Ella

Kirstin, Steve og Ella

On the road again

Ja, nå er vi ute på tur og ikke sur. Oregon er fortsatt lang unna og vi camper på et hotell i Redding. Vi har i grunnen bare kjørt og kjørt og etter å ha kommet utenfor San Franciscoområdet jevnet veiene seg ut og fartsgrensen steg til rundt 120km/t (70mph). Kilometrene og milene skle avgårde.
Langs veien er det ikke så lett å finne veikroer med hjemmelagde kjøttkaker (ihvertfall ikke når man er skandinav ved fotoapparat og ryggsekk). Fra veien kunne i hvert fall ikke vi se annet enn neonfargede skilt med McDonalds, Taco Bell, Jack in a Box, Wendys, In and Out, Round Table etc. Det er ganske spesielt. Først er det mil etter mil uten noe som helst før det kommer et helt lite samfunn, kun med junkfoodrestauranter. Det kan være 20 sånne fastfoodsteder samlet på et sted. Massivt belyst av neonskilt og flombelysning. Vi kjørte forbi et sted på veien der det også var et hotell. "Oh My God", tenkte vi da vi så hvordan det lyste inn mot hotellet. Det så jo koselig ut med den lampa midt i fleisen.

Og hvor endte vi selv??? Vi er på Red Lion hotell. Jarle fant det på internett. Midt i McDonaldsland og kjempespotlights viser alle som kjører forbi at "her er vi!!". Hadde vi ikke bestilt på internett ville vi aldri ha stoppet her. Men heldigvis har vi fått et fint rom inn mot en slags patio. Det er snart midnatt og vi kjører nok videre relativt tidlig selv om det er både basseng og treningsrom her. Det er fortsatt rundt 6 timer igjen i bil i morgen og vi vil prøve å få med oss en eller annen severdighet i løpet av dagen. Det er jo også greit å komme fram til vertskapet før kl 10 på kvelden. Vi får se hva morgendagen bringer. Vi tar det litt på sparket.

Picnic i 25 grader

Ut fra værmeldingen ser det ut som dette var siste sommerdag på en stund og vi rykker tilbake til vår -rundt 15 grader. Det er i grunnen greit, selv om 20 grader er helt perfekt. For 25 grader høres så vannvittig deilig ut, men det eneste som er digg da er jo å dyppe tottisene i bassenget, spise is, sole seg på stranda. Dette er liksom ikke ting man kan gjøre hele tiden, dette er ting vi gjør på charterturer i 7-14 dager, og da er i hvert fall jeg fornøyd. Men gleder meg til Fredrik får av gipsen så han kan være med i bassenget vårt og begynne opptrening av armen igjen. Det er nå litt over 3 uker siden ulykken og siste antydet gipsetid var totalt 6-8 uker. Så vi krysser fingrene for at juni blir en god bademåned med deilig temperatur og oppvarmet vann i bassenget :o)

Jeg var på Yoga i dag. Treneren går visselig fort fram forteller yogakjennerne, med mye hodestående, løfting av kroppen mens vi står på hendene med bøyde håndledd. Men jeg henger med sånn nogenlunde og føler fortsatt jeg får utbytte av timene. Men for meg er ikke dette "hovedaktiviteten" min og liker best timene der vi står i posisjoner som gir god strekk.

Dagen fortsatte med litt klesvask og annet forefallende før en liten strekk i solen med bok og totter i vannet -åhhhh -så deilig. Bare synd det varte så kort. Men barna må nesten hentes og dersom jeg henter Teodor sent får vi en "bot" på 2 dollar per minutt. Jeg hentet for sent den dagen vi stilte klokka (og glemte å stille klokka i bilen -og husket det heller ikke) og kunne glætt fått en liten fartsbot der også...

Teodor hjalp til med matlaging for picnicen. Kjøttboller med hvitløk, sylteagurk, persille og løk, potetsalat med epler, sylteagurk, majones, melk og sitron og tzatziki. Han hjalp også til med å pakke bager etc og klarte å snu et økende energiutbrudd til noe nogenlunde positivt (det ble litt yoghurtskvetter rundt omkring, men jeg trakk pusten dypt, telte til ti og hentet kluten).

Også i dag skulle det være fotballtrening på gresset utenfor der Jarle jobber og jeg hadde avtalt å møte Anniina der, min finske venninne. Outi, også ei fra Jarles jobb som jeg går på Yoga med, skulle komme med sin familie. Det er hun som har de to særs scandinaviskutseende jentene, hadde et løpebilde av dem med flagrende sommerkjoler og langt lyst hår for noen uker siden. Det viste seg at hun hadde dobbeltbooket, så det ble oss fem. Deilig mat og godt selskap i solen. Teodor fikk fullt utløp for sin oppsamlede energi og koastet popcorn og peanøtter over hele området vi satt. Feiebrett er helt nødvendig i vårt hjem. I dag ble det snacks for fuglene (eller rottene..).

Hadde glemt kameraet, så i dag har jeg ikke mye å vise fram.
I morgen tar vi turen til Oregon og Corvallis, Jarles fødeby. Lang kjøretur som deles i to på vei opp (totalt 8 timer). Med kids er det temmelig mye og jeg planlegger opplading av forskjellige medier og drikke og annen snacks som kan inntas uten altfor mye søl i bilen. Det blir en snarvisitt grunnet arbeidspress for Jarle sin del, men det blir veldig hyggelig å møte Ron og Cath som jeg bare har hørt om. Også de venner av Svigers, Eva og Kjell Ivar fra den gang KI forsket og doktorerte i Statene.

Sommer

Temperaturen svinger fortsatt, men nå har det vært et par dager med rundt 25 grader. Det er sydentemperatur og ikke enkelt å motivere seg til noe som helst annet enn å sitte i skyggen med en Frappucino. Det hadde også vært vannvittig deilig å slange seg ved et badebasseng. Men med to små barn, og spesielt når den ene har gips, må man finne på noe annet.
Så det blir noen turer i parken. I dag satt vi på et teppe i skyggen, drakk brus og spiste jordbær. Ingen av ungene orket å gjøre særlig mye annet, så vi sløvet i skggen til vi dro hjem for å lage middag.

Trening

Jeg startet dagen med en løpetur. Løp kort tur på mandag, yoga i går og følte virkelig at jeg hadde ladet opp til god løpetur i dag. Igjen, på med oppladet GPS, musikk på øret og drikkeflasker på ryggen. Shorts er et must nå og jeg har foreløpig en singlet, men må nok skaffe meg et par til.
Startet ut i fin flyt, selv om temperaturen allerede før kl 10 begynte å bli plagsomt varmt for en jogger. Oppvarmingen gle greit unna og så var målet mitt å løpe en hard midtre økt før rolig nedtrapping. Og pulsen spretter rett opp i nærmere 180 før jeg rekker å komme meg mange hundre meterne.
Presset meg gjennom 5km med 11,2 i snittfart og das var det ikke mer igjen. Beina var stive og tunge, jeg hadde allerede presset på for å klare de 5km, men måtte på en måte hjem. Arg. Overkant av 9km og 10,6 i snitt til slutt.
Har forresten funnet ut at intervallene skal tas på tredemølla. Mye lettere å justere tempo og tid og jeg presser meg mye bedre og får mer ut av det.

Svømming

Teodor var på sin 4. svømmetrening og svømte 4 meter under vann (med små svømmeføtter). Han fryder seg, selv om han ved noen anledninger blir dyttet under vann for å svømme uten at han har vært helt klar..
Fredrik måtte bli med i dag da Jarle ville på et seminar som startet samtidig. Vi avsluttet med stor is i parken i deilig ettermiddagstemperatur.

Nå skal gutta i seng og når Jarle kommer tilbake blir det kald pils på verandaen. Det synes vi selv at vi har fortjent ;o)