Avgang New York om 12 timer

I Norge er klokka 8 og reisefellene mine er nok snart på vei. Reisefeberen har begynt å snike seg på og kofferten står klar i gangen.
Siste treningsinnspurt er unnagjort og nå blir det bare superhyggelig å møte noen kjente og glade mennesker i New York! Blir ikke så mye sosialt liv her utover det med familien så jeg gleder meg veldig!
Treningen i dag ble oppvarming ute og 5x400meter på mølla på 14km/t. Leste bloggen til Anna og måtte jo prøve. Hun hadde tatt runden to ganger, for meg var det i dag mer enn greit nok med en runde. Tror makspulsen min er 187, hadde fine, voldsomt høye pulskurver på intervallene.

De siste dagene har vi hatt strålende vær og ettermiddagene har blitt tilbrakt ved bassenget. Fredrik har lært seg å svømme (selv om han, som meg da jeg var liten, bruker mer tid under vann enn over -også når han svømmer) og Teodor er på god vei. Fra å være redd for å få vann i ansiktet har nå Teodor gått over til 2/3 av tiden under vann han også.
Neste uke fortsetter Teodor på svømmetrening og Fredrik skal begynne. Fredrik ble forhindret på forrige kurs grunnet armbruddet. Har i tillegg meldt ham på noe som heter Camp Menlo, et dagtilbud i 1 uke der de bruker 50/50 tid i vann og på land. Dette i stedenfor skole på dagtid. Vi får se om jeg kanskje må prøve å få til en uke til for ham når det nærmer seg hjemreise, han er sååå lei seg for at skolen snart er over og ble i dag skuffa over at han bare skulle på camp i en uke. Samtidig er han veldig begeistret over at det kun er 8 lørdager til vi skal hjem. Litt ambivalent er det lov å være :o)

Sånn ser det det ut, stort sett.

Jeg følger bare med på antall sekunder mellom hver gang de er oppe..

Kara fra Sahara

Fredrik ville også veldig gjerne at jeg skulle skrive en hilsen til Moffa: Fredrik har vært på over 2 meters dyp og hentet opp en dykkerakett!

2 måneder igjen

Tiden går så fort at jeg nesten ikke henger med i svingene. Har liksom akkurat etablert oss, gutta begynner å lære språket og rutinene begynner å henge sammen og så skal vi planlegge hjemreise..

I løpet av tiden som er igjen skal jeg til New York om noen dager for å løpe, shoppe og kose meg, Jarle skal til London i slutten av juni i et jobbmøte (spennende greier), vi får siste besøk fra Oslo (Fredrik sin kompis, Jakob, med familie. De kom ikke i feb grunnet sykdom). Vi blir hjemme med dem 4-5 dager før vi drar på biltur østover. Det blir Yosemite, Death Valley, Las Vegas, Grand Canyon. Så er det hjem igjen, forhåpentligvis har vi da klart å selge møblene våre slik at det bare er å vaske dem ned og vaske stoltrekk etc, pakke ned igjen i de 6 koffertene som skal være med hjem og sende noen bøker og så flytter vi ut av leiligheten 31. juli. Da slipper vi mer husleie og barnehageutgifter. Siste 9 dagene drar vi sørover til Los Angeles og San Diego før vi kjører nordover og tar flyet hjem 10. august.

Det betyr egentlig at vi har ca 4 uker igjen uten planer og det er ikke så mye. Så er det noe som skal oppleves eller organiseres, må det liksom gjøres nå...

Og etter hvert som planene for sommeren falt på plass ble vi også enige om at jeg kunne løpe halvmarathon i San Francisco. Vi hadde lyst til å løpe begge to, men det ble vanskelig med barnevakt på natta (løpet starter klokka 6) så jeg skulle få lov da løping har vært greis mi her.
Men da jeg endelig fikk satt meg ned for å melde meg på var det altså utsolgt... Buhuuuu. De har delt inn i 2 halvmarathon, første del går over Golden Gate og har lite bakker sett bort fra siste 800meter. Andre halvdel er ikke aktuell for meg. Jeg ville løpe bro..
Løpet går søndag 31. juli, så det var ikke bare bare å få det til å stemme med planene.
Men nå blir det Disneyland istedenfor.

Krampetrening?

Føler litt at jeg MÅÅ trene intervaller, men at det liksom ikke er tid for forbedringer lenger. Et slags rart treningsvakuum.

Jarle og jeg hadde som nevnt tidligere en rolig tur for et par dager siden. Panikken slo meg hardt da jeg skjønte jeg hadde gått fra Garminklokka hjemme og kun hadde på pulsbelte. Men hallo? Det er jo strengt tatt ikke antall kilometer og hvor fort det går som er det viktigste, ikke for meg i hvert fall. Selv om det er en god motivator når jeg løper alene. Målet mitt er vel strengt tatt ikke å bli best i noe som helst, men å finne en idrett som kan holde meg i god form og som det er enkelt å få til sånn at jeg faktisk gjennomfører. Nå er jeg på 5. måneden med løping og synes egentlig det blir morsommere og morsommere, selv om disse vakuumperiodene med tunge ben og lite fremgang forekommer med jevne mellomrom.

I dag MÅTTE jeg liksom løpe intervaller for å få til to runder med intervaller før New York turen. Og med tunge ben labbet jeg ut og var litt usikker på hva jeg skulle finne på. x antall x 1000meter eller mer? Huff, nei. Så lenge orket jeg ikke løpe hardt i dag. 400meter x fler? Vanskelig å få til uten å gjøre det på tredemølle (det er jo egentlig ikke det, tenker jeg nå mens jeg skriver. Jeg løper jo faktisk med en GPS på meg som til enhver tid forteller hvor mange meter jeg har løpt...) Bakker? Ugh, ikke mer bakker etter the Dish for 2 dager siden. Så hva da? Kom på at Silja i sin blogg har løpt minuttsintervaller x30?? Tja, det kunne jo være noe, tenkte jeg når jeg nærmet meg 3 kilometer og oppvarmingen måtte sies å være vel gjennomført.
Og det var ganske moro gitt! Gikk ikke superfort, men sånn mellom 12 og 13 km/t. Og 1 minutt går kjempefort. I hvert fall de 15 første. Rakk 24 intervaller før jeg var hjemme, kjørte 30 sekunders rolig joggepauser i mellom. Tok ikke mila på rekordtid, men fikk pulstopper sammen med tempotoppene og var fin og rød da jeg kom hjem
"Æsj, du er jo helt blævt jo!" sa 6 åringen, da han klappet meg på ryggen noen minutter senere. Jepp, fikk nok jobba litt ja.
Minuttsintervallene frister til gjentakelse, selv om jeg tror jeg skal prøve meg på lengre intervaller på onsdag.

4 dager til avgang..
Takk for musikktips, har ikke rukket å høre på noe enda. Men en sang jeg definitivt skal ha på øret er Billy Idol med "Hot in The City", så spørs det om jeg tør å rope ut "New York" når Billy gjør det...

Hot in the City

Ser ut til at tempen daler litt til lørdagen når løpet er, og det gjør INGENTING. Jeg blir tung og slapp når det blir for varmt og skal nok klare å løpe meg warm (om ikke hot) uten at det er 30 grader i lufta :o)

På bildet ses central Park, løpet går rundt hele parken

Calistoga

Fredag kveld med barnevakt og bryllupsdag ble super. Jarle og jeg løp som planlagt rundt en mil, uten GPS og duppedingser, bare oss en hel time med småprating. Etterpå dro vi på en tapasrestaurant rett rundt hjørnet der vi bor og spiste god mat og GOD vin, jam jam, før vi kom hjem til vasket kjøkken og tømt oppvaskmaskin, gutta utslitte og rene etter parktur og bad og sovende søtt i hver sin seng.
Det blir mer barnebakt for å si det sånn!! Skal ikke mange timene til heller for å få ladet ut litt negativ energi og så lade opp igjen.

Gutta Boys

I dag har det regnet. Det er ikke kaldt, men liksom ikke noe moro å henge ute heller. Koste oss hjemme med pannekaker og lekeslåssing før vi kjørte nordover mot vindistriktene nord for San Francisco -Napa Valley. Etter et par timer kom vi til Castell De Amaroso, et kjempeflott (men nytt) slott/borg. Det er en italiener/amerikaner som har kikket på slott i Italia og bygd en blanding av det han liker best. Det tok 14 år å bygge herligheten og er helt fantastisk. Vinen var helt grei (Jarle fikk den ære å være vinsmaker, jeg tok en nipp).
Guidet tur på 2 timer var ikke aktuelt og heller ikke anbefalt med barn under 5 år (burde vært høyere spør du meg, tenk så kjedelig å være liten nedi  kjelleren der i 2 timer...). Men det lille vi så av slottet var fantastisk, med tårn, og voldgrav, drueranker og valmueblomster, sauer og frosker, uendelige rekker med vinflasker og bueganger opplyst av stearinlys.
Herligheten ligger like ved Calistoga der vi spiste før turen etterhvert gikk hjemover igjen.

Fredrik og Teodor utforsker

Midten av borgen

Gutta holdt godt tak i pappa, her var det bratt..

Meter på meter på vin. Men det var mest atmosfæren som trakk, ikke nødvendigvis vinen

Helt grei den også, men legger ikke igjen 1000dollar kassa for å si det sånn

Gutta tegnet og vi hadde minst 5 minutter med ro og vinsmaking

Skulle gjerne hatt noen flere bilder av Fredrik også, men han har bestemt seg for at han ikke vil tas bilder av for tiden, og i hvert fall ikke mens han smiler (kanskje dersom han får lov til å simulere slåsskamp...)

Ps: det er for tiden noen problemer med blogspot som gjør at jeg ikke får skrevet inn kommentarer som jeg kunne før. Men takk til dere som leser og kommenterer! Synes det er morsomt at folk følger med! Og til deg som kommenterte på et gammelt regnværsinnlegg: skal gå inn å se på hvilken Hunterstøvel du mener, men jeg vet ikke hvem du er!! Du kommer bare opp som anonym.

Og gratulerer til Astri, Jarles søster som hadde bursdagsjubileum for noen dager siden og til Britta som fylte år 2. juni. Hipp hipp!

Og hvis noen henger med, helt på slutten her:
JEG TRENGER MUSIKKTIPS!
Trenger noe å løpe til og liker pop/rock og sanger jeg har hørt før. Liker å synge og danse litt når refrenget kommer ;o) Har du noen favoritter du kunne tenke deg å dele med meg??

Anniversary part 3

Det er altså i dag vi har bryllupsdag. 5 år siden vi slitne, men lykkelige møttes øverst i midtgangen og sa "ja". Vi føler jo bestemt at vi i år har hatt en kjempefin feiring av anledningen med romantisk helgetur til Santa Cruz forrige helg.
Men vi har fått ny kontakt med en barnevakt vi aldri fikk prøvd ut og hun kunne passe noen timer i dag. Så vi har 4 timer til rådighet og håper hun overlever så hun kan passe dem senere også.
Vi skal gjøre noe vi liker veldig godt begge to, nemlig løpe, spise pizza og ta en øl. Høres kanskje ikke særlig romlemantisk ut, men for to småbarnsforeldre som sjelden har tid alene (våkne) er dette himmelen!
Så hvis ikke slusene åpner seg blir det to runder rundt "the Dish" i dag. Litt bakketrening har man ikke vondt av.

Og siden vi er i det romantiske hjørnet i dag..

Avgang New York -7 dager igjen

Magic Mountain Playground. Amerikanerne kan dette med lekeparker.

Her har gutta og jeg vært i ettermiddag, 4 etasjers klatretårn slo an

Jepp. Nå nærmer det seg avgang til jentehelg i New York. Det store trekkplasteret er New York mini 10km som skal løpes lørdag morgen, og helst på rekordtid. Men det spørs om ikke konkurransen mot Cosmopolitan, Empire State building, Statue of Liberty og takservering på hotellet kommer på en delt førsteplass.

Hva gjelder trening skjønner jeg jo at det ikke er så veldig mye å hente nå 9 dager før løpet. Planen er vel å få til et par intervalltreninger og en eller to lengre turer før jeg regner med å hvile både torsdag og fredag før løpet. 
Hadde et lite testløp i går, på flatmark. Anna, som kommer fra Oslo for å løpe (og shoppe) sier løypa er kuppert, så vi får se hvordan det går. Anyways; har funnet ut en liten konkurransegreie for meg selv mens jeg løper. Jeg løper 2km og trykker på "lap" eller "runde" på Garminklokka. Da får jeg tiden min på den siste 2-kilometeren og kan konkurrere med meg selv underveis. 10km er liksom så langt fram og 2 og 2 virker på meg mer motiverende. I går gikk første 2km unna med 11,7km/t i snitt, videre 11,6-11,6-11,5 og 11,1... På den siste vet jeg ikke helt hva som skjedde. Mulig Garminen og satellittene hadde en liten ferie i det jeg snudde på et punkt og løp tilbake samme vei, eller det var litt oppover bakke, eller gudene vet. Satte heller ikke inn den store spurten -var temmelig stiv i beina og hoftene. Kom uansett inn på ny pers, 52.11min og er kjempefornøyd. Tror adrenalin kunne gjort mye for meg de siste to km og håper jeg kan perse neste lørdag.

Fikk en informasjonsmail fra NYRR (New York Road Runners) som arrangerer det hele. For det første er hele løpet dedikert til minne om Grete Waitz, hun vant New York mini 5 ganger (tror jeg) og New York Maraton 9 ganger (jeg er nok ikke den best oppdaterte på dette, men MANGE ganger i hvert fall). Beste tiden hennes på NY mini er 31minutter.... jepp. Når man løper fort, slipper man liksom å lide så lenge..
På informasjonssiden viste de også små snutter fra andre løp og rekorden er på 30.46min (så vidt jeg forsto). Tror jeg måtte lagt meg i en benstrekkemaskin før jeg kunne klart noe sånn. Man må løpe en kilometer på 3 minutter og 5 sekunder, altså  i overkant av 10 minutter rundt Sognsvann. Det er fort det.
http://www.nyrr.org/races/2011/mini/index.asp
Dette er linken til info-siden med videosnutt. Det ser ut til at vi ikke blir alene....


Flyet mitt går 12.30 og etter å ha sjekket mamma inn med United på mandag må jeg si jeg planlegger god tid på flyplassen. Kommer fram torsdag kveld (3 timer tidsforskjell fra oss) og vi har booket oss inn på Hotell Gansevoort i Soho.

We`ll manage..

Finner vi noe spennende i posten i dag?

I løpet av oppholdet vårt her i Amerika har vi hatt en del besøk. Først ut var Arvid, kompisen til Fredrik, sammen med mamman sin Charlotta og lillebror Jarl på 1 år. Så kom pappa og min søster Tonje i påsken og sist mamma. Vi får også besøk noen dager i juli av Jakob, den andre bestekompisen til Fredrik, og hans mamma og pappa. Under siste besøket velger vi å la gjestene låne leiligheten vår halve tiden så de kan utforske San Francisco på egenhånd og vi får oss litt etterlengtet ferie bare familien.

Dette har vi funnet i postkassa så langt.

Guttene er kjempespente på om de finner noe, og spesielt Teodor

Men det jeg egentlig ville skrive om i dag er kontakten vi har hatt med Hildrumene. Det har blitt Skyping, men forbindelsen er ikke supergod og det har har blitt med noen ganger.
Eva leser som regel bloggen klokken 6 om morgenen før hun setter seg på bussen inn til Oslo og Samferdselsdepartementet (velger kollektivt :o) ).
Og så er det kontakten tilbake til oss og den kommer som lange mails med kommentarer til bloggen og det vi driver med. Det kommer historier fra da Astri og Jarle var små i Oregon, fra da Kjell Ivar var liten og brakk armen, hva familien Hildrum, Hildrum-Grindeland, Hildrum Tufte og Ulstein Kayser driver med i Norge og generelle kommentarer.
Gutta , og dette er mest imponerende, får kort stort sett hver uke med bilder fra Drøbak, Norge, Frankrike og Korsika. Små "blogg-innlegg" fra farmor og farfar i Norge.
Tusen takk, Eva!
Føler jo dere er med på turen dere også :o)

Og kort fortalt er det jo Eva og Kjell Ivar som er mye av grunnen til at oppholdet er mulig for oss. Jarle er også amerikansk statsborger og vi søker for tiden også om pass til gutta.
Kjell Ivar tok sin doktorgrad i Oregon og de hadde først et kortere opphold, før de dro hjem og fikk Astri. Tilbake i USA fikk de Jarle før de dro hjem igjen da han var rundt 1 1/2 år.