Road Trip 3

Vi er ute av leiligheten, den er ferdig vasket, teppene er renset, verandaen er tom for skrot og fire pakkede kofferter står pakket hos en kamerat av Jarle. Vi var endelig klare for avreise fra Menlo Park i går kveld halv åtte etter at Jarle hadde fått vært med på siste fredagsvin på jobben, vi har fått gitt bort resten av tørrmat, blomster, badeleker og diverse annet som måtte vekk før vi kunne dra.
Alt har gått veldig smooth unntatt en ting og det ble skikkelig traurig også.
I området er det veldig vanlig at studenter og besøkende til Universitet på Stanford kommer for kortere perioder, fra 4 måneder til 2 år. Det er derfor veldig vanlig å gjøre slik vi gjorde, nemlig å kjøpe en pakke med møbler og prisen er ofte 2000 dollar. Man kaster litt og kjøper litt nytt og så selger man det videre når man selv drar.
Vi hadde gjort en avtale med et dansk par som skulle overta vårt for 1800$ Vi satt ned prisen litt fordi sofaen, som vi selv aldri har likt så godt heller, var godt brukt og det har blitt litt barnefamilieslitasje rundt omkring. På den annen side har vi kjøpt inn nye dyner, køyeseng, nye lamper, kjøkkenkniver og annet utstyr som har oppgradert "pakken".
Vi hadde disse Shamrockguttene til å pakke alt og de skulle også skru opp alt hos danskene. Senere på ettermiddagen dukket de opp på døra og var misfornøyde med det de hadde kjøpt. Sofaen og stuestolene var "slitne" og de likte ikke Expedithylla (for de som er inne i IKEA-terminologi. Dette ville de ikke betale for.
Hva forventer man når man kjøper 3. generasjons studentmøbler fra en barnefamilie??? Designmøbler??? Silkesengetøy?? Det ble så kleint og så kjipt og vi hadde ingen mulighet for å finne andre kjøpere. Det endte med at de fikk redusert prisen så vi sitter igjen med et par hundre dollar, vi har gitt bort alt til dem stort sett.
Og ja, jeg er enig i at sofaen ikke var så fin og trekkene på stolene så ikke så bra ut lenger til tross for vask. Men alt er fra IKEA, man kjøper selvfølgelig bare nye trekk. Vi gadd ikke pga barna og vi skulle jo bare bli i 6 måneder.

Det handler om tjenester her også. Å kjøpe alt fra en selger gjør at denne kan ha alle møblene sine til den flytter, den som kjøper får en "surprise-pakke" med litt av hvert, noe liker man, noe kaster man. Og så skal man ikke ha tingene lenger enn at man overlever.
Jeg var helt på gråtern når vi forlov leiligheten den kvelden og skulle sove på hotell, det var helt forferdelig. Mest fordi de ikke var interessert i å finne en løsning. De var bare sure og viste ingen -what so ever -forståelse for at vi var på tur til å dra, at de overtok brukte møbler de selv ikke hadde ønsket å se bilde av eller at denne dama faktisk skal jobbe på samme sted som Jarle nå har vært i 6 måneder og man bør da prøve å hjelpe hverandre.

Vi har hatt gjester x4, så til dere: har møblene våre vært så jævlige? Er de verdt mindre enn 2000 kroner? Kan man kreve å få egen smak i møblement når man kjøper usett? Var møblene så stygge at de ikke kunne brukes lenger?
Og til Linus som vi kjøpte møblene av, vi fikk en fullt møblert leilighet! Ferdig montert!
Vi syntes det var enkelt for oss og var glade for at vi kunne hjelpe dem så de kunne dra videre uten for mye slit.
Vi vil gjerne ha tilbakemeldigner. Er vi helt urimelige som følte dette var ubehagelig og unødvendig? Kunne dette vært løst på en annen måte?
Skriv på blogg eller mail.

Ny tur
Men nå er vi på tur. Drit i de pengene, vi har lagt det bak oss.
Nå er vi i Pismo Beach, på vei til LA. Dette er den store turen vår og vi gleder oss til mange fine dager sammen og får forhå¨pentligvis slappet godt av og fått masse fine opplevelser i baggasjen før vi kommer hjem.