Om meg

Bildet mitt
Vålerenga, Oslo, Norway
Jeg er en aktiv småbarnsmor med full jobb, 2 gutter på 4 og 6 år, instruktør på SATS og en ganske fersk interesse for løping. Begynte bloggelivet da vi var 7 måneder i USA i 2011 og skrev små reisebrev hjem. Liker å blogge og nå blir det mest om trening, men litt blir det også om hverdagsliv, mat, Osen og nytt landsted og ting jeg tilfeldigvis ønsker å kommentere. Min mail: ingunnmosshildrum@hotmail.com

tirsdag 28. juni 2011

Nye løpesko

DET REGNER!
DET BØTTER NED!

Så hva gjør man da, med en i barnehage og en hjemme. Man bestikker den man har hjemme med cafèbesøk og drar i løpebutikken.
Møtte på en voksen dame med laang løpeerfaring. Og dama kunne løping, maraton, sko, sokker, sukker og elektrolytter og alt annet jeg klarte å spørre henne om mens jeg var der inne.
Jeg var lettere forvirret over skovalg, stabilisering og egne føtter etter at selgeren i sportsbutikken i New York sa det ikke er sikkert jeg pronerer så mye når jeg løper at jeg trenger støtten som finnes i skoene jeg har hatt til nå. Mest sannsynlig ville disse skoene dytte meg for mye ut på siden av foten.
Så med denne informasjonen, egne ønsker og en pose med gamle løpesko begynte vi søket etter den perfekte sko.

Adidas Supernova Sequence 4W. Ikke denne fargen, men fant ikke andre på nett

Denne satt godt på foten, passe stram over vristen og landet mykt og godt når jeg prøveløp den. Ingen klapring mot asfalten. Den har noe stabilisering på innsiden, men ikke så mye som de gamle. Føler jeg lander godt og stabilt midt på foten og ikke på utsiden som jeg nok har gjort med de andre skoene.

Prøvde også en Saucony sko som satt godt. Ved prøveløping smalt forfoten med klamp, klamp lyder i asfalten, og føltes ikke like god. Som mange andre sko kjippet denne Sauconyen på høyrefoten min og damen i butikken kom med et godt råd:

Runners Loop
Når skoene kjipper kan man bruke dette tipset for å stramme helen av skoen inn mot foten uten å stramme til mer over vristen. Fungerte kjempebra! Illustrert med de nye Adidasene.




Og så hadde vi dette Garminproblemet mitt da. Takk for tips fra Jannicke, Tone og Anna. Jannicke har lik klokke som meg og der var det bare å bytte til tempo fra rullegardinen. Men dette alternativet var altså ikke å finne på min klokke. Anna, som er kjernen til hele min forvirring ;o) kommenterte en hovedinnstilling hun har gjort på sin Garmin og da var det bare å trekke fram bruksanvisningen (hvorfor gjorde jeg ikke det før? Bruksanvisningsskrekk?) og brukte 3 minutter på å finne innstillingen som måtte endres og vips har jeg "tempo" på klokka min og "fart" er hasta la vista.

Så nå gleder jeg meg til torsdag når mannen kommer hjem. Både fordi mannen kommer hjem og fordi jeg da skal ut på tur med nye sko og ny innstilling på en av duppedingsene.. Små barn -store gleder..

4 kommentarer:

Nina sa...

Jeg gleder meg med deg! Blir spennende å høre hvordan de er de nye skoa! Fine var de også :-)

Frk. Løpeskjørt sa...

Så kule sko! Og godt du fant ut av det med klokka. :o)

Frk. Løpeskjørt sa...

Merket du noe i føttene med de forrige skoene? De som var mot overpronering? Jeg får av og til vondt på yttersiden når jeg bruker mitt ene par, og lurer på om de kanskje dytter foten min over på yttersiden, at det kan være derfor?

Ingunn sa...

Tone: Med skoene mot pronering fikk jeg ingen plager. Men jeg merket at jeg falt ned på yttersidene når jeg sto stille og etterhvert la jeg også merke til at jeg løp mer på utsiden av forfoten også. Så gudene vet hva som er "rett". Må på Løpelabbet når jeg kommer hjem :o)