Det var BRATT!!

Full av endorfiner og adrenalin. Det var moro, det var vondt, det var bratt og jeg var nær ved å kaste opp.

Tok t-banen opp til Tryvann og underveis kom vi over ertesuppetåkehavet og himmelen bredte seg lyseblå og skyfri over målområdet. Møtte på tidligere kollegaer fra SATS og begynte altså med å gå ned løypa. Hadde ikke før dette snøring på hvor bratt dette faktisk var. Man måtte tidvis gå skrått nedover og holde seg igjen for å ikke falle. Vi møtte på trimmerne som startet klokka 11 og nr to var en liten sprett av en gutt som kom løpende. Etter det var det stort sett gående, svettende og konsentrerte mennesker som møtte oss.

Det tok nesten 40 minutter å komme seg ned og jeg kjente murring i det ene kneet og var VELDIG glas for at jeg slapp mer nedoverbakke. Kom meg på do og så hørte jeg at gruppa som hadde planlagt å løpe på under 23 minutter skulle starte. Åh hjelp! tenkte jeg da, jeg er jo ikke i nubbenærheten av å klare det!! Det var jo tiden jeg tenkte på i går, før jeg visste hvordan løypa var. 3 minutter igjen! hørte jeg over høytaleren. Vinglet litt, men så fant jeg ut at i den gruppa ville jeg kunne ligge bakerst uten at det var kjipt, og så ville jeg være 5 minutter før neste gruppe. Vet ikke helt hvordan jeg resonnerte videre, men jeg tuslet nå ihvertfall bort til starten sammen med "eliteløperne" (og igjen, hva gjør jeg her???).
Starten gikk og det var rett i "helveteskneika". Det var bratt og de foran meg gikk også. Det føltes veldig bra. Lenge hadde jeg også kontakt med "feltet". Gikk også forbi en del jenter og hadde 5 stykker bak meg på et tidspunkt. Det var godt for selvtillitten. Hørte startskuddet som gikk av for neste gruppe, men holdt unna nesten helt opp til mål.
Ut på platået var bena helt gele. En dame ropte "opp med knærne og bruk arma!" Det hjalp godt og jeg fikk nå litt fart på meg de 600 metrene det var nedover og flatt. Men så var det på`n igjen. Opp opp opp. Da det var 200meter igjen var jeg kvalm. Siste oppoverbakken var helt grusom og jeg nesten krabbet inn i mål.

Sluttiden ble 27:54min  
Snittpuls 188!!!

Champisen på toppen var himmelsk!
Takk for en hyggelig dag til Anna, Christine, Trine, Hanne, Kari og Hanne!

Oslos bratteste..

Oi da, hva har jeg gjort nå???
Jo da, det var en haug med SATS jenter/damer som meldte seg på til Oslos bratteste og de har nå skrevet så mye om det på facebook at det å komme sist vil være et meget stort nederlag...
Så hvorfor vil man seg selv da så vondt at man melder seg på det? Og så rett før siste påmelding fredag ettermiddag? Ja, gudene vet, for jeg fulgte bare et innfall og nå har jeg startnr liggende i en konvolutt i veska og er 400 kroner fattigere.

Det hele er et bakkemareritt på 2,7km. Ikke så verst langt, men det er 407 høydemeter som skal forseres på denne korte distansen. Det er rett og slett en slalombakke der man starter nederst og så er det førstemann opp.

Men løpebasillen har bitt seg fast og det kan jo bare bli en bra treningsøkt, eller?
Kjøpte meg terrengsko i samme slengen, så nå spørs det om jeg skal tørre å løpe med dem for første gang i et løp..

Dette ser jo ikke behagelig ut..

Begynner med 22% stigning i snitt, så ned og bort før 20% stigning i snitt fram til mål