Tanker til Norge

Det er godt å følge nyhetene og se hvor mye det norske folk bryr seg etter det grusomme angrepet på Oslo og Utøya sist fredag. 200 000 som møtte opp i sentrum for å hedre de døde og etterlatte!! Leser også hvordan medier i andre land kommenterer at det norske folket står sammen og ønsker mer demokrati og samhold framfor hevn og dødsstraff. Og det er så viktig og bra at man tenker sånn. For mer våpen og mer død er IKKE det vi ønsker oss.

Det ble litt av en avslutning på Roadtripen vår østover. Men nå er vi altså tilbake i Menlo Park. To dager til vi flytter ut av leiligheten og masse som skal organiseres, vaskes og pakkes før den tid. Teodor skal i barnehagen på formiddagen onsdag og fredag og så er også han ferdig med sine "institusjonsdager" her i USA.

På fredag drar vi nedover mot LA og det blir litt sightseeing, Disneyland, Universal Studios, men mest ro og avslapning før vi kommer hjem til Norge torsdag 11. august og mest sannsynlig en ganske stressende sensommer og høst.
Men vi gleder oss hele familien til å komme hjem igjen til Oslo, til venner, familie, kollegaer og vante omgivelser. For selv om Oslo ble rammet hardt for noen dager siden er fortsatt Oslo den beste byen i verden :o)

Jeg har ikke så lyst til å blogge om lykkelige dager akkurat nå og venter derfor litt med avslutningen på turen vår og opplasting av bilder.

Leve mens man gjør det

Fikk en mail fra Silje, min beste venninne, om at det på fredag var en fatal ulykke i Oslo. Det tok litt tid før jeg koblet et vg.no oppslag med hendelsen, men så sank det inn med full tyngde.
En ung mann hadde visselig vært ute med noen kamerater en fredags kveld og skulle fra et sted til et annet. Midt på Bislett, utenfor Store Stå, ble Einar regelrett likvidert av et skudd mot hodet! Etter hva jeg har skjønt via media tror man han har vært på feil sted til feil tid. Kanskje en smule pågående å åpne bildøra på en sivil bil, men dog ikke en handling man forventer å bote med livet for. I hvert fall ikke i Norge! Det er jo helt meningsløst.

Einar var en barndomsvenn av Bent, mannen til Silje. De har hele veien vært en stor vennegjeng fra Nesøya som har holdt sammen fra de var små gjennom julebord, bursdagsfester, fredagspils, Melodi Grand Prixfester, bryllup og nå en begravelse. Det er så trist. Både Jarle og jeg har møtt Einar flere ganger. Kan ikke si jeg kjenner ham personlig, men han var bordkavaleren min på Siljes siste bursdagsfest. 
Det er bare kjempetrist og vi tenker på familien, vennene og de som var vitner til det hele.

Bildet er lånt fra VG, tatt av Jarle Brenna

For meg er dette en påminnelse om hvor skjørt livet er. Og som pappa sier "man vet ikke hva morgendagen bringer, og godt er det!"
Jeg tenker også på at det i jentegjengen i Oslo har vært minst en forelder hos hver som har hatt en potensielt dødelig sykdom. Noen har allerede mistet noen.
Det er dessverre ikke sånn at alle vi kjenner vil leve til de er 80-90år.
Vi må huske å leve mens vi gjør det.

Finner vi noe spennende i posten i dag?

I løpet av oppholdet vårt her i Amerika har vi hatt en del besøk. Først ut var Arvid, kompisen til Fredrik, sammen med mamman sin Charlotta og lillebror Jarl på 1 år. Så kom pappa og min søster Tonje i påsken og sist mamma. Vi får også besøk noen dager i juli av Jakob, den andre bestekompisen til Fredrik, og hans mamma og pappa. Under siste besøket velger vi å la gjestene låne leiligheten vår halve tiden så de kan utforske San Francisco på egenhånd og vi får oss litt etterlengtet ferie bare familien.

Dette har vi funnet i postkassa så langt.

Guttene er kjempespente på om de finner noe, og spesielt Teodor

Men det jeg egentlig ville skrive om i dag er kontakten vi har hatt med Hildrumene. Det har blitt Skyping, men forbindelsen er ikke supergod og det har har blitt med noen ganger.
Eva leser som regel bloggen klokken 6 om morgenen før hun setter seg på bussen inn til Oslo og Samferdselsdepartementet (velger kollektivt :o) ).
Og så er det kontakten tilbake til oss og den kommer som lange mails med kommentarer til bloggen og det vi driver med. Det kommer historier fra da Astri og Jarle var små i Oregon, fra da Kjell Ivar var liten og brakk armen, hva familien Hildrum, Hildrum-Grindeland, Hildrum Tufte og Ulstein Kayser driver med i Norge og generelle kommentarer.
Gutta , og dette er mest imponerende, får kort stort sett hver uke med bilder fra Drøbak, Norge, Frankrike og Korsika. Små "blogg-innlegg" fra farmor og farfar i Norge.
Tusen takk, Eva!
Føler jo dere er med på turen dere også :o)

Og kort fortalt er det jo Eva og Kjell Ivar som er mye av grunnen til at oppholdet er mulig for oss. Jarle er også amerikansk statsborger og vi søker for tiden også om pass til gutta.
Kjell Ivar tok sin doktorgrad i Oregon og de hadde først et kortere opphold, før de dro hjem og fikk Astri. Tilbake i USA fikk de Jarle før de dro hjem igjen da han var rundt 1 1/2 år.