American Breakfast

Vi er nå innlosjert på Radisson ved flyplassen. I dag kjører vi bilen til CarMax, en forhandler der vi får mindre penger for bilen, men vi få sjekken i hånda så vi slipper å ha bilen stående usolgt i Statene.
Småoppgaver skal utføres og så letter flyet om nå mindre enn 24 timer. Litt slitsomt, men vi gleder oss masse til å komme hjem.

Så var det litt frokostskriving. Et helt kapittel.
For det første spiser disse amerikanerne ingen sunne frokoster, det er nesten umulig å oppdrive. Det er stort sett muffins, loff, vafler (sånne tjukke belgiske) eller pannekaker. Det meste toppes med sirup eller syltetøy. Og så er det selvfølgelig egg, bacon, pølser, bønner og stekte poteter. Det serveres stort sett 3 egg om gangen og først i dag har jeg lært meg hva eggefavoritten min heter. "Sunny side up" lærte jeg av svigermor Eva er speilegg med plommene opp. Da jeg bestilte "sunny side down", som jeg syntes var helt obvious, var kokkene uenig i det. Ikke klar tale i det hele tatt. Ok, plommene ned. "over easy" fikk jeg beskjed om, men da fløt plommen og klissete eggehvite rundt på tallerkenen, og det synes jeg er litt ekkelt. Så i dag ba jeg om "over easy, men ikke easy cocked"... And whole in the yolk and both sides and... Kelneren så rart på meg og spurte så om kanskje "over hard" var det jeg ville ha. Kanskje, svarte jeg, for gudene kunne vel vite hva det var.
Men dette var altså eggene akkurat som jeg vil ha dem, stekt på begge sider med knust plomme. Kanskje "over hard" var ganske enkelt allikevel?

Breakfast, the american way

The kids LOVE it

Memorial Day

I går var det Memorial Day og igjen var næringsstanden og radiokanaalene mer opptatt av fenomenet enn folk flest. Eller det vil si, folk kjøpte masse blomster og ballonger i de amerikanske fargene (og det er jo i grunn ganske hyggelig og minner litt om 17.mai :o) ) og de fleste handlevognene var fylt til randen av grillmat, kaker og annet snacks. Men det ble aldri nevnt med et ord hvorfor de har fest og hvorfor gutta måtte være hjemme fra skole og barnehage og jeg ventet helt til i går kveld med å slå det opp.
Det er altså en gammel tradisjon som etterhvert har blitt en dag der amerikanerne hedrer sine krigshelter.

Ikke av de lystigste bildene i bloggen, men altså en krigsgravlund

Været

Ellers kan jeg jo nevne at været ikke er mye å skryte av her. Selv om det ikke synker under 15 grader er det mye overskyet og i dag, regn. De melder til stadighet 24 grader på slutten av langtidsvarselet, men kommer det noengang 24 grader? Neida. Det holder seg liksom på rundt 15. Til og med 18 hadde vært superfint. Vannet i bassenget er oppvarmet og deilig og gutta hopper i med liv og lyst. Men når det ikke er sol å komme opp i blir jeg veldig pysete.

Bursdagsfeiring i parken

Mamma er innlosjert sammen med gutta og etter en lettere hektisk leggerunde i går sov alle lenge. Jarle jobber med et paper han skal levere et utkast til i løpet av helgen og stresser med det. Han skal presentere det på et seminar på fredag for en professor Woody og mulighetene for konstruktive tilbakemeldinger er gode. Han jobber nå dag og natt for å levere noe han er fornøyd med.

Mamma, gutta og jeg tok det litt mer rolig på morgenkvisten. Litt tegning og spising før vi kjøpte bursdagsgave og Starbuckskaffer og dro til en park i Redwood City der Luke skulle feire sin 6 års dag. Dette er andre bursdagen vi er i, 5. invitasjonen. Systemet er sånn at vi får en e-mail via Evite der det står hvem-hva-hvor og man svarer ja-nei-kanskje. Man legger også ved en personlig tekst. Egentlig ganske effektivt og greit, men langt unna hjemmesnekrede prinsesseinvitasjoner som legges i hyllene på skolen.

Uansett. Det var lagt opp til vannlek i parken og barna plukket opp en vannpistol hver på vei inn. Inngjerdet område med noen fontenere, klatrestativ, sklier, sandkasse etc. Barna koste seg og vi voksne minglet rundt og hadde det relativt avslappende og greit. Deilig at det var såpass uformelt og fint. Høydepunktet var den store, blå kaka og Teodor fikk beskjed om å ikke ta på kremen. Da bøyde han seg like greit frem og sleiket forsiktig på den...
Mye action, men fin dag i Menlo Park/Redwood City. Kjempefint å ha Moa på besøk. Nå har vi noen sosiale greier på tapetet de neste dagene og så blir det litt utforskning av området innimellom.

Stor blå kake

Trening

Fikk en kommentar fra Anna som ble borte etter at "Blogger" var nede her om dagen. For å få bedre tempo til New York er oppskriften to intervalløkter i uka, en med kortere intervaller på 400-1000 meter xfler og en med fra 1000-3000 meter xfler.
I dag ble det 1 mile på 8mph (ca 13km/t) x 2. Hadde spist så mye spaghetti og kjøttdeig at jeg nesten kastet opp og droppet den tredje runden. Men en liten økt ble det, greit nok.

Alcatraz og siste del av besøket

Takk for nå! Vi ønsker dere god tur hjem og kos dere med den norske våren og sommeren :o)

Påske

Først var det påske. Her feires dagen på søndagen og det er ellers ingen helligdager sånn vi er vant til i Norge. (Men påskepynt har de hatt lenge, og jeg så noen som tok julepynten av hagetreet og i samme slengen tok på påskepynt...)
På onsdag i forrige uke fikk vi en stor pakke på døra fra Grass Valley, den var fra Randi og Garth. Den inneholdt oppmuntringsgaver til Fredrik og også en haug med små påskeegg fylt med godteri. Jeg er ikke vant til det, men her går man altså på påskeeggjakt. Så etter pappas (altså Moffas) hjemmelagde kjøttkaker på lørdag fikk gutta skattekartlapper med tegninger av hvor eggene var gjemt. Stor stas og stormende jubel. 11 egg til hver ble det.

Alcatraz

Allerede på onsdag bestilte vi billetter til Alcatraz. Vi brant oss på dette tidligere i uka og dette ville vi ha med oss før Lyngdølene vendte nesene hjem.
Pappa og Tonje tok toget og så møttes vi på pier 33 der båtene går fra. Fantastisk utsikt fra båten og bildene gjengir ikke byen rettferdig.

Småguttene var tålmodige, men det går stort sett i 100 allikevel. Så det var haukeblikk fra mor og far og vi fikk bare med oss 2/3 av audioguiden inne i selve fengselsdelen. Veldig spennende å være der de verste av de verste var. Når man oppførte seg dårlig i et annet fengsel kom man til Alcatraz. Cellene er minimale og fluktmulighetene få.

Fredrik og Teodor

Teodor hørte på info på engelsk. Utrolig at dingsen ikke gikk i stykker...

Det var sol og fint selv om vinden la et kaldt drag i lufta. Like greit når man skal gå en del. Vi hadde en kjempehyggelig dag ute på øya i bukta.

Tonje, Teodor, Fredrik, Jarle og pappa

Jarle og Fredrik

Teodor med spidermanbriller

Vi har også klart å få et par bilder av The Hildrums så her kommer de:

Vi avsluttet søndagen med biffmiddag på restaurant (Jarle ofret seg og tok smågutta hjem). Og i dag morges, før avgang kl 8.15 fikk Tonje endelig kjøpt den etterlengtede IPad 2`en. Hurra! Og det mener jeg virkelig etter at hun har stått opp kl 6.00 tre dager for å stille seg i kø. I dag syntes de så synd på henne når de ikke hadde fått leveranse til Appelbutikken at hun fikk kjøpe en ekstra de har liggende dersom noen må bytte en ødelagt. Da var jenta glad gitt!

Nå har vi fulgt gjestene til flyplassen. Alt har gått greit og flyet til Toronto skulle etter planen nå være i lufta. Nå skal det vaskes her.

Gipsen og siste dagers oppdatering

Dagene går fort. Det er lørdag, påskeaften og bare to dager til pappa og Tonje vender nesene hjemover igjen.

Her er et bilde av Fredrik med den fine gipsen. Det er altså en laske med bandasje rundt da ortopeden mente den ville støtte bedre enn en rundgips. Ulempen er at kalkgipsen som er i en laske er ganske tung. Men gutten er fornøyd og da er alt bra :o)

Fredrik ville fryktelig gjerne legge ut dette bildet sånn at kompisene Arvid og Jakob kunne få se gipsen.

Gjestene i San Francisco

På torsdag dro pappa og Tonje en tur til San Francisco. De gikk over Golden Gate (Tonje hevder de småløp -pappa kaller det Power Walk). Der møtte de av alle ting Tonje sin nabo fra Lyngdal, verden er ikke stor. Er litt misunnelig for vi har enda ikke vært over broen uten bil. Men med lille Spider Monkey er det ikke veldig fristende å være 60 meter over dypt vann, vi får se om vi får det til (eller kanskje eneste tur over til fots blir halvmarathon...). De fikk også kjørt Cabelcar (trikken opp og ned de bratte bakkene, sett China Town og spasert rundt i en veldig vakker by. De klarte også helt udmerket å finne fram på egenhånd og kjørte kollektivt uten problemer.
På kvelden passet de våre to håpefulle og Jarle hadde vår første utekveld alene, uten barn og uten å gå ut sammen med andre. Vi drakk rosèvin i sola og mimret over Korsicatur med Hildrumfamilien i fjor før vi spsite en grei middag på en restaurant i nabolaget.

Shopping i Milpitas

Fredag hadde Tonje funnet et vannvittig kjøpesenter på internett med outletsalg. Vi vet ikke helt hva som gjør at det er "outlet" og ikke et vanlig kjøpesenter. Mulig produksjonsfeil? Ikke årets modeller? Selger direkte fra fabrikk og ikke via andre forhandlere? Vet ikke, men mye er rimeligere enn i andre butikker og litt shopping ble det der også. Men vi hadde med oss gutta boys, og igjen, det er nesten barnemishandling å ta dem med på noe sånt. Vi hadde egentlig tenkt til å finne en lekeplass eller noe utenfor, men senteret var så enormt (over 200 butikker + kinosenter) at det tok 5 minutter å kjøre rundt. Lite fristende å forlate hverandre når vi ikke var kjent der.
På kvelden tror jeg vi hadde første kveld uten større påvirkning av jetlag og gjestene holdt seg våkne til nesten midnatt ;o) Koselig kveld.

Half Moon Bay

I dag er det påskeaften og vi hadde lyst til å vise gjestene Half Moon Bay samtidig som vi ville la gutta få løpe litt etter en heller lite aktiv fredag for barnas vedkommende. Da det kun er plass til 5 i bilen har jeg blitt igjen hjemme. Håper de har tatt noen fine bilder. Skal prøve å laste ned fra kameraene deres og legge ut bilder fra hele besøket etterhvert.

Trening

Jeg har kost meg i Menlo Park. Spaserte først en tur i nabolaget og tok dette bildet av et påsketre...

Gikk også innom byens løpebutikk og spurte litt nysgjerrig om jeg kunne få vite litt mer om Mizuno løpeskoene... Og vips spradet jeg rundt barbent og fortalte villig vekk om overpronasjon, de gamle skoene og leggplager. Og vips igjen var jeg ute på parkeringsplassen og prøvde fire forskjellige løpesko. To par var veldig gode, et par fra et amerikansk merke som heter Brook og et fra Mizuno. Endte opp med et par av disse siste og veldig fornøyd med å betale 110 dollar nå når den står i 5,5 -under 600 norske kroner med andre ord :o)

Mizuno Wave Alchemy 10

Og så var det like greit å kjøpe et flaskebelte da det er slitsomt å løpe med flaske i hånden. Jeg planegger jo turer på over mila og da trengs det påfyll underveis. Beltet har også en liten bag med plass til energigele eller andre ting man måtte trenge på tur.

Drikkebelte med plass til 2 flasker. Skulle man bli sint underveis og f.eks ønske å kaste flasker etter noen ?? kan man kjøpe nye flasker løst.

Og en dings til å rulle på såre legger og lår for å løsne opp i dypt vev:

Den funker bedre enn dette reklamebildet skulle tilsi...

Tante T mottar behandling av to snille og hjelpsomme gutter. Her er også "kjevla" i bruk.

Jeg skal bruke den på utsiden av leggene, der jeg til tider fortsatt kjenner lett murring.

Bounce U

Bildedokumentasjon for "bullturen" er etterspurt, og jo...det finnes faktisk en film av hele herligheten. Og jeg er jo ikke mer selvhøytidelig enn at om jeg får tak i den så skal det deles med de som vil. Selv om jeg neppe vinner noen Oscar for innsatsen.

Bounce U

I dag delte vi oss. Fredrik og jeg dro i vår første Amerikanske barnebursdag. Invitasjon ble sendt ut via en nettside som er kjempeproff. Man svrer ja/nei/kanskje. Og dersom man ikke svarer kommer det en ny mail der svar etterspørres. På fredag fikk vi en påminnelse om at det hele ville skje på søndag kl 10.
Så da møtte vi, noen minutter sene som vanlig på Bounce U i nabobyen San Carlos. Der sto det en vogn med lapp: Noahs 6th birthday og der la man fra seg pakke. Sko ble plassert i skostativ og så kunne poden gå inn i rom 1. Hoppeaktiviteter, luftslott, luftsklie etc i 40 minutter. Videre til rom 2, luftbasketball, luftslott, luftklatring, luftspill med brikker. 40 minutter og videre til bursdagrom. Spriting av hender, pizza, frukt, kake, blåsing av lys, bursdagssang. Pakkene ble gjennom selskapet plassert på et bord (med papiret på) for utstilling og så pakket ned igjen i vognen før de hjalp mor ut i bilen med den. UT! Og to timer var liksom nok. For hver gang ungene begynte å bli litt utålmodige og foreldrene begynte å løpe så byttet vi rom -ganske genialt egentlig.
Mens ungene koste seg fikk jeg også snakket med en del av foreldrene, mest mammaer. Her var det ikke så mange housewifes gitt. Det var advokater og utviklere osv. Og det at en mor jobber betyr at de har gode jobber og masse penger for barnehage og nanny er som beskrevet tidligere veldig dyrt her. Veldig hyggelige mennesker og man blir inkludert ved at de er flinke til å mingle. Jeg sto i grunn bare der, mingling er ikke av de beste sidene mine.

Parken

Etter det dro vi i parken og møtte Jarles kollegaer med barn, Arild med Nina (3 år og går i barnehagen til Teodor) og Siri med Hanna (2 år og lærer nå norsk, engelsk og spansk i en salig blanding). Hadde invitert alle til middag hjemme hos oss etter det og hadde en veldig hyggelig helnorsk ettermiddag. Alle fire barna hadde godt av norsk prat og rolig middag og lek. Absolutt noe som bør gjentas. Nina er født i Amerika og har amerikansk mor. Arild snakker norsk til henne, hun snakker norsk når de er i Norge på ferie.

Trening

Jeg har fått meg en god trening også. Har mannet meg opp til intervalltrening gjennom helgen og hadde bestemt meg for 1km på rundt 12km/t og 90 sekunder pause. Har et fint flatt parti rett oppi her. Hele strekket er flatt og i en slags allè ved siden av veien. Hardpakket jord og alt var lagt opp til god løpeopplevelse. Rolig oppvarming og 5 strekk unnagjort. Da var jeg i andre enden av allèen. Kunne jo like gjerne kjøre en siste runde på vei tilbake, og så kunne jeg jo like gjerne kjøre på litt siste kilometeren hjem også...
Tilsammen 1km x7 på ca 12km/t. Totalt 10km, så 3 kilometer med oppvarming og rolig jogg mellom intervallene.
Totaltid på 53.36 :o)  Gjennomsnitt på 11,2 km per time. 5,22min per kilometer.

Mye av tiden er jo dette plagsomt vondt, men det går jo fortere og fortere. Planlegger en tur til uka der jeg varmer opp først for så å løpe 1 mil med jevnt høyt tempo. Lurer på hvor fort jeg kan løpe. Har også hørt rykter om at de arrangerer løp her hver andre uke på 5K, 10K, 21K og 42K.

Har også et spørsmål som kanskje noen kan hjelpe meg med. Etter 1 mil er jeg ganske pumpa og lett svimmel og kvalm. Blodsukkeret er selvfølgelig helt på bånn og et glass juice hjelper raskt. Men det hjelper jo først når jeg kommer inn! Har hørt om energi i form av både gele og vingummi. Bør man spise i løpet av 10 kilometer? Bør man drikke? Hvor fort tar man opp energien/væsken? Det er ikke vits i å spise/drikke på slutten. Da rekker jo ikke kroppen å ta det opp allikevel. Jeg har jo også planer om noen lengre turer og kjente det definitivt på 19 kilometeren at jeg skulle hatt med både det ene og det andre.
Trenger harde fakta ;o) Navn, mengde, når.

  

St. Patricks Day

I flere dager har barna forberedt seg til den kjente St. Patricks Day... Jeg hadde i hvert fall aldri hørt om denne helgenen, så her kommer en kort innføring.
Det hele er en irsk tradisjon og det omhandler en liten nisseaktig fyr som kalles en Leprechaun

På dette bildet ser han jo riktig så snill ut, men ryktene sier at han er veldig glad i gull og andre ting som glitrer. Han gjemmer seg hele tiden og gjør små narrestreker for å få tak i ting som glitrer, f.eks ruller seg sammen til en sten så du skal snuble. Ellers er han visst en grei kar om man lar ham være i fred. han gjør at vekstene i hagen vokser seg store og grønne og barna kler seg i grønt, de pynter med grønt, Leprechaunfeller lages med grønnmaling og glitter, små grønne fotspor ses overalt. I barnehagen var melka grønn, vannet i beholderen grønt, til og med dovannet var grønt.
Fellene skulle også utover ettermiddagen gjemmes rundt i hagen før barna skulle legge seg (også de store barna sover her. Hadde aldri klart å få mine til å sove om de sov 2 timer på dagen). Når de våknet igjen hadde de glitter i håret og boksene hadde små grønne leker i og en liten Leprechaunbadeand. Han hadde altså blitt lokket av det fine glitteret, men klart å komme seg unna samtidig som han mistet litt ting her og der.
Barna koser seg også litt ekstra med sjokolade og kjeks.
En hyggelig tradisjon og barna syntes det var spennende med "The Leprechaun Guy".

Små grønne fotspor rundt i hele barnehagen, inne og ute.

Etter barnehage og skole koste vi oss lenge i parken. Det var deilig sol hele dagen og vi var ikke hjemme før kl 5. Har også bakt Cookies igjen da det ser ut som vi får besøk av Jimmy og co i morgen.

Trening:

Løp en rolig tur i sola. Det luktet godt, fuglene kvitret og det føltes faktisk ganske fint. Har runda mila noen ganger nå, så det bør vel egentlig bli høyere tempo eller lenger distanse de neste turene. Er visst ikke helt flink til å følge denne treningsplanen til Grete Waitz, men har den litt mer sånn i bakhodet.

Fredag og litt filosofi

Noen fredager er mer avslappende enn andre. I dag er det en sånn ikke avslappende en. Minsten stupte i seng til slutt, før tacoen og nå har Jarle gått ut for å ta en fredagspils. Fredrik og jeg sitter i sofaen, jeg blogger og Fredrik spiller DS. Roen har endelig senket seg. Henter nok snart fram isen også.

I løpet av tiden her i Menlo Park/Stanford har jeg gjort en del observasjoner. Blant annet at det er veldig få tjukke mennesker her i forhold til hva jeg hadde ventet meg. Har tenkt på forskjellige forklaringsmodeller.
Folk her i området er rike. Vi bor midt i Silicon Valley og byen bortenfor oss igjen, Atherton, har høyeste gjennomsnittsinntekt per innbygger i Amerika. Og med høy inntekt kommer ønsket om å vise at man har penger. Store hus, store biler, pene klær, barna på gode skoler og mødrene bruker tiden sin på trening (her i omsådet er det yoga og løping som er greia), charity og shopping.
På skolen leverer halvparten av mammaene barna ikledd treningsklær og er klare for dagens første økt. Det er flatt og fint her og de jogger rundt med de minste barna i joggevogner. Løping virker å være den store greia her. Mye Garmin, hodetelefoner og annet fjongt løpeutstyr flagrer forbi uansett hvor man er. Og jo mer penger man har, jo mindre gjør man selv av hverdagslige sysler. "Alle" har gartnere, nannyer som passer barn og handler og vaskehjelp.

Så er det videre til shopping. Og la oss si at jeg er en av få med ponytail. Her er det høy hårføring og pene negler som gjelder. Vi har noen butikker her i sentrum av Menlo Park og så et stort senter lenger bort på El Camino Real (hovedgata gjennom området) med enkeltstående butikker, Bloomingdale, Macys og et par til jeg ikke husker navnet på en gang. Der er det mye fancy klær ute og går. Klær, vesker, briller etc er rimeligere i Norge, men forholdsvis er treningstøy kjempedyrt her og det sier også noe om hva som prioriteres her. Var innom en sportsklesbutikk i går og de hadde løpe- og yogaklær. Yogabukser og overdeler var linet bortover i uendelige modeller og farger. Her skulle det godt gjøres å velge samme som naboen har. Og prisene var sånn at dersom jeg hadde vært i Norge ville jeg snudd og kanskje ønsket meg noe til jul i stedet.

Og charity er jo et helt kapittel for seg. Jeg har ikke satt meg så veldig godt inn i det enda så jeg får fylle på etterhvert.
Jarle fortalte at de på en skole her som er gratis selvfølgelig tar i mot pengegaver fra foreldre og andre velgjørere. Og måten de klarer å jobbe opp summene på er ved å en gang i året gi ut et hefte der den som har donert mest penger får navnet sitt skrevet over en hel side av gull. Den som har gitt nest mest får en hel side av sølv og så har du sånne som oss, (stakkarer i ulønna permisjon ;o) ) som ikke har mulighet til å gi fra seg penger som ramses opp bakerst i heftet.
Det er også en oversikt over hvor mange timer med frivillig arbeid den enkelte har lagt inn i skolen. Ganske sykt synes jeg. Jeg bare tenker på om vi hadde valgt å bo her for en enda lenger periode. Da måtte jeg ha jobbet, barna gått fullt på skole og barnehage. Hadde ikke blitt mange timene til frivillig arbeid da. Og barna måtte kommet på skolen og sett familien på trykk bakerst i heftet. Skille her mellom fattig og rik er så vanvittig mye større enn i Norge. De fattige jobber, sliter, spiser dårlig mat, går på dårligere skoler med mer kriminalitet, mens de rike og vellykkede sitter hjemme og filer negler, trener og soler seg, spiser sushi og jobber frivillig på biblioteket eller hva som helst for å oppnå kred.

En annen forklaring på alle disse slanke menneskene kommer også fra midlene de har til rådighet. Å kjøpe billig juice med masse sukker koster 1 dollar for en gallon (3,78 l) mens Minute Maid koster 8 dollar. Frukt og grønnsaker er dyrt, rent kjøtt og fisk er dyrt, grovbrød er dyrt (har endelig funnet et brød med rug på Safeway, et minibrød til 25 kr). Og da sier det seg selv at de bemidlede har flere muligheter enn de litt dårligere stilte. Det som er rimelig er ferdigfritert mat, masse flytende ost på ferdiglaget, donuts, blandingprodukter og yoghurter/juicebokser etc med MASSE sukker.

En siste forklaring er at det rett og slett ikke bor så mange amerikanere her. Palo Alto består stort sett av tilreisende som studerer, tar doktorgrader eller jobber på Stanford. Det er nesten ikke et farget menneske her (mange hispanicks -Mexicanere), og helt utrolig mange asiater. Så grunnlaget for noen som helst slags forskning på fenomenet er nok fåfengt.
Men underlig, det er det.

Starbucks

Thank God for Starbucks!
Vi har ikke dette vidunderet i Norge, men det er altså en verdensomspennende kaffebar med utspring i USA. Min favoritt er Tall Caramel Latte og jeg klarer stort sett å karre til meg en kopp daglig. Det er også en kjempestor matvarekjede her som heter Safeways. Har vel nevt hvordan radene der er så lange at dersom man faktisk går ned hver rad hver dag så trenger man nesten ikke mer trening, stoort. Vel poenget mitt er at på Safeways har de ofte egne Starbucksbarer. De har også handlevogner formet som biler til barna. Og er man heldig får man tak i de blå. Da er man rustet for lang handletur for de blå har nemlig både video med Mikke Mus Clubhus og kaffeholder.
Dette er selvfølgelig kun en allright opplevelse dersom barnet faktisk holder seg inne i det lille buret sammen med filmen sin. Mine barn fungerer nok ikke helt på den måten. Det er litt mer hengende ut av vinduene og ship o`hoi mens man grabber tak i alt innen 75 cm.
Men da er kaffen god å ha..

I dag var det litt vanskeligere å levere barna igjen. Fredrik ble litt tversgående da han skjønte at dagen i dag ikke ville inneholde godteri til frokost og kake til lunsj. Teodor hermet litt etter Fredrik og sa han syntes barnehagen var skummel. Han hoppet dog glatt over havregrøt til frokost for han vet at de får Snack i barnehagen. I dag var det bagel med syltetøy og lillegutt var happy da mor gikk.
Vi har egentlig avtalt playdate hos kompis Jimmy i dag. Har ikke tlf-nr til mor og tror mailen min har endt et sted i cyberspace, så vi får se. Playdate er et avtalt møte hjemme hos noen. Spennende å se hvordan vi liker det konseptet.

PS: ser at det er en del som er innom bloggen, og spesielt fra Norge. Det synes jeg er kjempehyggelig! Og igjen, skriv gjerne kommentarer, spørsmål, hilsner. Vi følger med hele familien, bloggen er et slags fotoalbum for oss og vi snakker om opplevelsene vi har hatt når vi ser på bloggen selv.

Valentine`s Day

Noget større enn i Norge.. Her har det vært kjørt i rosa og rødt i flere uker, Valentine`s Day går ikke akkurat hus forbi. Ikke en gang om man er mann og aldri er i butikkene, til og med på bensinstasjonene blinker det i rosa hjerter.
I dag har barna hatt fest på henholdsvis skole og barnehage. Har utrolig nok ikke tatt noen bilder (snufs, glemte kameraet hjemme) så det får bli med historiene.

Jeg var med da klassen til Fredrik hadde fest. Vi var 5 mødre som dekket opp med hjerteduker, tallerkner, lite glass med frosting (kakeglasur), lite glass med hjertegodteri, hvert bord med seks barn fikk to glass med strøpynt og to tuber rød gelepynt. Og til slutt en kake hver. Nå var det bare fantasien som kunne sette en stopper. Hjertekakene var ca 1 cm tykke og det var få kaker som til slutt var under 3 cm høye. Alle hadde fått en liten pose der de kunne pakke ned sin kake, ELLER de kunne spise den. Samlet inn alle posene unntatt tre da de var ferdige, de tre som laget en liten doggybag hadde vondt i magen...
I barnehagen var Jenny den heldige/uheldige som har bursdag på en merkedag og der hadde de fått kake så det holdt. Teodor hadde også rødmaling i håret og på klærne uten at jeg vet hvor det kom fra. De smilte ihvertfall begge to fra øre til øre og da er det meste greit.
Fra begge hold var det også ønskelig at barna hadde med et kort til hvert av de andre barna i klassen, et Valentines kort. Hadde lenge planer om å lage kort, klippe og lime med barna og virkelig "kose" oss. På søndag ettermiddag bar det ut i butikken for å få kjøpt 60 ferdiglagde kort. Og på kvelden hadde vi et svare strev med å få gutta til å signere... Og det verste var at hvert kort skulle ha to godterirør som en amors pil, Jarle og jeg hadde konkurranse om å lage dem ferdig raskest, Fred og Jarle lagde til skolen og Ted og jeg til barnehagen. Fredrik og Jarle vant (men de skulle bare lage 23 mot våre 30 ;o) ).

Og i dag har de altså med seg hver sin pose hjem med sine respektive 23 og 30 hilsner. Og la oss si at det er fler en oss som endte med ferdiglagde godterikort.

Spørs om jeg får i dem middag i dag. Nå sitter de små håpefulle i sofaen og koser seg med tegnefilm (på engelsk selvfølgelig, for å være litt pedagogiske oppe i all kosen).

Trening: 30min på mølla: 5,4km