Om meg

Bildet mitt
Vålerenga, Oslo, Norway
Jeg er en aktiv småbarnsmor med full jobb, 2 gutter på 4 og 6 år, instruktør på SATS og en ganske fersk interesse for løping. Begynte bloggelivet da vi var 7 måneder i USA i 2011 og skrev små reisebrev hjem. Liker å blogge og nå blir det mest om trening, men litt blir det også om hverdagsliv, mat, Osen og nytt landsted og ting jeg tilfeldigvis ønsker å kommentere. Min mail: ingunnmosshildrum@hotmail.com

Viser innlegg med etiketten Duppedingser. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Duppedingser. Vis alle innlegg

søndag 20. november 2011

Tips utbes om Endomondo

Langt mellom bloggeslagene, men sånn kan det bli i en hektisk småbarnshverdag. Det har kanskje ikke vært de store tingene å skrive om. Ikke at jeg generelt blogger om så store ting, men det har vært MYE hverdag.

I helgen har jeg hatt vakt. Begynte ut med tilstedevakt fredag og hjemmevakt til 10 lørdag. 24 timer fri før vakt søndag og hjemmevakt nå fram til jeg skal på jobb i morgen tidlig klokka 8. Jeg må være tilgjengelig på telefon og kunne komme inn på 30 minutter.
Så hvordan få til trening da? Og hva gjør resten av familien når mor er borte hele dagen?
Jarle tok med gutta til Drøbak og med middag og kino der ute ville de ikke komme hjem før klokka 20. Og jeg hadde tilstedevakt til 18...
Duket for langtur, tenkte jeg. Men vakttelefonen?

Fullt utstyrt med ullundertøy og vannavstøtende jakke og tights la jeg i vei, med vakttelefon i den ene hånda, Garminklokka på samme arm, IPhonen med musikk og så har jeg lastet ned Endomondo. Et program som logger løperuta, fart og som sier i fra hver kilometer hvor lang tid det har gått og farta på siste kilometer.
Så var det å starte Garminklokka (ville sammenlikne de to for å se om de målte samme avstand), starte Endomondo og holde vakttelefonen slik at jeg ville kjenne om den vibrerte og Iphonen i baklomma.
En stund vurderte jeg å løpe med det originale hodesettet slik at de kunne bruke min telefon istedenfor vakttlf og at jeg kunne svare underveis. Men hallo, å løpe med 160 i puls og svare på spørsmål om dårlige pasienter ble litt vel sært, selv for meg. Så da telefonen ringte, et sted på Nordstrand, stoppet jeg pent opp og svarte på spørsmål før jeg løp videre. Hadde også planlagt at jeg kunne praie en taxi om jeg måtte rykke ut (sjelden).
I lett yr har jeg underveis klart å stoppe Garminen mens jeg tørket av den. Det gikk i følge Endomondo ca 500meter før jeg oppdaget det. Fint med dobbeltlogg altså.

16 deilige kilometre ble tilbakelagt i bedagelig tempo. Opp Ekebergskrenten, forbi Nordstrand og snudde et sted etter Sæter. Lett yr i luften, fin temp, tåke på vei opp, men fantastisk utsikt over Oslo by i vintermørket og opplyst av millioner av lys på vei ned. Liker godt den ruta og den fine byen vår.

Nå nyter jeg søndagskvelden med et lass på tallerkenen med lasagne fra i går og salat med masse rømme. For nå trengs det påfyll. Det er så digg å kunne spise så masse (matmons, godtemons, sukkertann og you name it...)  uten å ha et kvekk av dårlig samvittighet :o)


Og så til spørsmålene jeg sitter igjen med etter min første tur med Endomondo:

Hvordan få loggen over på bloggen?
Kan man få den til å si i fra hver 2. kilometer ikke hver eneste?
Andre tips for hvordan man kan ha glede av endomondo?
Hva slags pulsbelte passer til og hvor får jeg kjøpt det?

Og der dalte det en kjempepose med Laban juleseigmenn ned i fanget mitt fra svigernissene i Drøbak. Den får nok bein å gå på lenge før det blir lørdag igjen. Nam, nam.