Mamma og jeg til San Francisco

Bloggeren holdt seg godt fast i broen. San Francisco i bakgrunnen

Vi hadde egentlig tenkt oss til Calistoga, et vindistrikt i Napa, nord for San Francisco, men det hadde visst alle andre tenkt til denne helgen også. Hotell til 3000kr natta gadd vi ikke. Litt frem og tilbake før Jarle foreslo at mamma og jeg kunne ta turen vår til San Francisco i går.

Jarle og jeg fikk oss en kort kjærsteløpetur (for første gang) og endte opp med kaffe fra Starbucks i sola. Deilig. Da vi så kom hjem og planene endret seg, fikk vi plutselig veldig lite tid før mamma og jeg hoppet på toget -som til sorg, men i dag glede stopper rett utenfor huset vårt.
I San Francisco er det ofte litt kaldere enn her inne i bukta, det er oftere tåke og det blåser ofte mer. Årsaken er alle høydene som drar til seg fuktighet og danner skyer. Det er også det trange sundet inn i bukta (The Golden Gate som denne passasjen het leeenge før brua kom), her samler det seg kraftige vinder fra Stillehavet som suser inn over San Francisco.
Litt knapt medd tid på morgenen gjorde at spesielt jeg var litt for lettkledd og kune godt hatt en vindjakke da det blåste som verst på Golden Gate Bridge.

Ikke kræsj med møtende trikker...

Spaserte først fra toget til Union Square, handlet litt og kjøpte en kaffe før vi stilte oss i kø for å ta Cabelcar til Fishermans Wharf. Jeg sto halve turen på utsiden av denne gamle trikken og det var en kjempemorsom opplevelse. Andre turister står langs ruta og hilser og smiler, folk på trikken var i godt humør og gutta som kjører trikkene, snur dem manuelt på endeholdeplassene og som jobber ombord tuller og skrøner og gjør det hele til en stor opplevelse -må oppleves!

Det går bratt opp

Å tørke klærne ute er en ting, men hele garderoben??

Garasjesalg er vanlig, eller som her, fortaussalg. Masse rot og skrot

I Fishermans Wharf blåste det kraftig. Fant en koselig uterestaurant i le der vi spiste god lunsj og fikk oss en øl i sola.

Uten mat og drikke

Mamma fikk kjøpt litt suvenirer og så tuslet vi videre mot Golden Gate. Vi hadde fått beskrevet veien bort til en buss, men den fant vi aldri. Hadde målt med pekefingerlengder at det var 5-6kilometer å gå. Etter 30 forblåste minutter dukket det endelig opp en taxi, og det var fortsatt minst 3km igjen, så heldigvis for transport. Underkant av 60kroner også, så ingenting å si på det.

Mamma foran Golden Gate

Turen på broen var spesiell for en stakkar med høydeskrekk.
Den ble bygget i 1933-1937. Det er 3 filer i hver retning og fortau utenfor det. Fortauene er ikke sikret og det er egentlig bare å klatre over hvis man skulle ønske det. Å himmel, så langt det er ned -og opp. Lett småsvimmel snudde vi ved første tårn og kom oss tilbake til fastlandet. At vinden blåser hår, klær og vesker fram og tilbake og til tider opp gjør bro-opplevelsen enda litt skumlere. Høydeskrekken er mest en følelse av å falle og redselen for at akkurat det plutselig skal skje. Det er derfor en ubehagelig murring i magen fra jeg skjønner at vi er høyt oppe til vi entrer tryggere grunn igjen. Før jeg fikk barn var denne følelsen forbundet med spenning og lykke, nå bare engstelse.

Happy på land. Måtte ta bildet selv fordi jeg ikke tørr spørre andre turister om å gjøre det...

Men morsomt bilde, selv om linsa er full av sjøsprøyt og møkk

Avsluttet turen vår med en øl og nachos i Haight, et hippistrøk ved siden av Golden Gate Park. Myye rart å se på for å si det sånn, og en lett eim av både dette og hint i lufta..
Mistet 8 toget og kom hjem kl 10, trøtte og fornøyde.

Alcatraz og siste del av besøket

Takk for nå! Vi ønsker dere god tur hjem og kos dere med den norske våren og sommeren :o)

Påske

Først var det påske. Her feires dagen på søndagen og det er ellers ingen helligdager sånn vi er vant til i Norge. (Men påskepynt har de hatt lenge, og jeg så noen som tok julepynten av hagetreet og i samme slengen tok på påskepynt...)
På onsdag i forrige uke fikk vi en stor pakke på døra fra Grass Valley, den var fra Randi og Garth. Den inneholdt oppmuntringsgaver til Fredrik og også en haug med små påskeegg fylt med godteri. Jeg er ikke vant til det, men her går man altså på påskeeggjakt. Så etter pappas (altså Moffas) hjemmelagde kjøttkaker på lørdag fikk gutta skattekartlapper med tegninger av hvor eggene var gjemt. Stor stas og stormende jubel. 11 egg til hver ble det.

Alcatraz

Allerede på onsdag bestilte vi billetter til Alcatraz. Vi brant oss på dette tidligere i uka og dette ville vi ha med oss før Lyngdølene vendte nesene hjem.
Pappa og Tonje tok toget og så møttes vi på pier 33 der båtene går fra. Fantastisk utsikt fra båten og bildene gjengir ikke byen rettferdig.

Småguttene var tålmodige, men det går stort sett i 100 allikevel. Så det var haukeblikk fra mor og far og vi fikk bare med oss 2/3 av audioguiden inne i selve fengselsdelen. Veldig spennende å være der de verste av de verste var. Når man oppførte seg dårlig i et annet fengsel kom man til Alcatraz. Cellene er minimale og fluktmulighetene få.

Fredrik og Teodor

Teodor hørte på info på engelsk. Utrolig at dingsen ikke gikk i stykker...

Det var sol og fint selv om vinden la et kaldt drag i lufta. Like greit når man skal gå en del. Vi hadde en kjempehyggelig dag ute på øya i bukta.

Tonje, Teodor, Fredrik, Jarle og pappa

Jarle og Fredrik

Teodor med spidermanbriller

Vi har også klart å få et par bilder av The Hildrums så her kommer de:

Vi avsluttet søndagen med biffmiddag på restaurant (Jarle ofret seg og tok smågutta hjem). Og i dag morges, før avgang kl 8.15 fikk Tonje endelig kjøpt den etterlengtede IPad 2`en. Hurra! Og det mener jeg virkelig etter at hun har stått opp kl 6.00 tre dager for å stille seg i kø. I dag syntes de så synd på henne når de ikke hadde fått leveranse til Appelbutikken at hun fikk kjøpe en ekstra de har liggende dersom noen må bytte en ødelagt. Da var jenta glad gitt!

Nå har vi fulgt gjestene til flyplassen. Alt har gått greit og flyet til Toronto skulle etter planen nå være i lufta. Nå skal det vaskes her.

Gipsen og siste dagers oppdatering

Dagene går fort. Det er lørdag, påskeaften og bare to dager til pappa og Tonje vender nesene hjemover igjen.

Her er et bilde av Fredrik med den fine gipsen. Det er altså en laske med bandasje rundt da ortopeden mente den ville støtte bedre enn en rundgips. Ulempen er at kalkgipsen som er i en laske er ganske tung. Men gutten er fornøyd og da er alt bra :o)

Fredrik ville fryktelig gjerne legge ut dette bildet sånn at kompisene Arvid og Jakob kunne få se gipsen.

Gjestene i San Francisco

På torsdag dro pappa og Tonje en tur til San Francisco. De gikk over Golden Gate (Tonje hevder de småløp -pappa kaller det Power Walk). Der møtte de av alle ting Tonje sin nabo fra Lyngdal, verden er ikke stor. Er litt misunnelig for vi har enda ikke vært over broen uten bil. Men med lille Spider Monkey er det ikke veldig fristende å være 60 meter over dypt vann, vi får se om vi får det til (eller kanskje eneste tur over til fots blir halvmarathon...). De fikk også kjørt Cabelcar (trikken opp og ned de bratte bakkene, sett China Town og spasert rundt i en veldig vakker by. De klarte også helt udmerket å finne fram på egenhånd og kjørte kollektivt uten problemer.
På kvelden passet de våre to håpefulle og Jarle hadde vår første utekveld alene, uten barn og uten å gå ut sammen med andre. Vi drakk rosèvin i sola og mimret over Korsicatur med Hildrumfamilien i fjor før vi spsite en grei middag på en restaurant i nabolaget.

Shopping i Milpitas

Fredag hadde Tonje funnet et vannvittig kjøpesenter på internett med outletsalg. Vi vet ikke helt hva som gjør at det er "outlet" og ikke et vanlig kjøpesenter. Mulig produksjonsfeil? Ikke årets modeller? Selger direkte fra fabrikk og ikke via andre forhandlere? Vet ikke, men mye er rimeligere enn i andre butikker og litt shopping ble det der også. Men vi hadde med oss gutta boys, og igjen, det er nesten barnemishandling å ta dem med på noe sånt. Vi hadde egentlig tenkt til å finne en lekeplass eller noe utenfor, men senteret var så enormt (over 200 butikker + kinosenter) at det tok 5 minutter å kjøre rundt. Lite fristende å forlate hverandre når vi ikke var kjent der.
På kvelden tror jeg vi hadde første kveld uten større påvirkning av jetlag og gjestene holdt seg våkne til nesten midnatt ;o) Koselig kveld.

Half Moon Bay

I dag er det påskeaften og vi hadde lyst til å vise gjestene Half Moon Bay samtidig som vi ville la gutta få løpe litt etter en heller lite aktiv fredag for barnas vedkommende. Da det kun er plass til 5 i bilen har jeg blitt igjen hjemme. Håper de har tatt noen fine bilder. Skal prøve å laste ned fra kameraene deres og legge ut bilder fra hele besøket etterhvert.

Trening

Jeg har kost meg i Menlo Park. Spaserte først en tur i nabolaget og tok dette bildet av et påsketre...

Gikk også innom byens løpebutikk og spurte litt nysgjerrig om jeg kunne få vite litt mer om Mizuno løpeskoene... Og vips spradet jeg rundt barbent og fortalte villig vekk om overpronasjon, de gamle skoene og leggplager. Og vips igjen var jeg ute på parkeringsplassen og prøvde fire forskjellige løpesko. To par var veldig gode, et par fra et amerikansk merke som heter Brook og et fra Mizuno. Endte opp med et par av disse siste og veldig fornøyd med å betale 110 dollar nå når den står i 5,5 -under 600 norske kroner med andre ord :o)

Mizuno Wave Alchemy 10

Og så var det like greit å kjøpe et flaskebelte da det er slitsomt å løpe med flaske i hånden. Jeg planegger jo turer på over mila og da trengs det påfyll underveis. Beltet har også en liten bag med plass til energigele eller andre ting man måtte trenge på tur.

Drikkebelte med plass til 2 flasker. Skulle man bli sint underveis og f.eks ønske å kaste flasker etter noen ?? kan man kjøpe nye flasker løst.

Og en dings til å rulle på såre legger og lår for å løsne opp i dypt vev:

Den funker bedre enn dette reklamebildet skulle tilsi...

Tante T mottar behandling av to snille og hjelpsomme gutter. Her er også "kjevla" i bruk.

Jeg skal bruke den på utsiden av leggene, der jeg til tider fortsatt kjenner lett murring.

Ortopedisk kontroll med mer

Vi har fortsatt litt nettrøbbel og det går litt utover bloggingen. Men kommer desto sterkere tilbake med laaange innlegg når jeg først er på nett ;o)

Fra akvariet ved pier 39

I går var det søndag og min kjære lillesøster og far, som begge er litt sterkere i trua enn meg, sto opp tidlig og tok toget til San Francisco for å få med seg gospelgudstjeneste. De hadde blitt tatt varmt i mot av inkluderende sjeler og kom inn i et kirkerom med plass til flere tusen mennesker. De var visst de eneste hvite der, det var mye høytrungende halleluja og amen og pappa satt bare og ventet på at pastoren skulle miste stemmen. Folk reiste seg i midtgangen og stemningen var høy. Mye fin musikk, men to timer ble visst i drøyeste laget, til og med for Tonje.

En liten pen skumling

Vi tok det litt rolig på morgenen og kom kjørende innover rundt kl 13. Været var ikke det beste, kald vind, og vi tuslet bare litt rundt ved pier 39 og koste oss. Var på akvariet der som ikke er kjempestort, men gutta syntes det var moro. De har fisk og andre dyr og planter fra bukta og de er veldig opptatt av at haien ikke må fanges for så å fjerne finnen og slippes ut igjen. De klarer ikke svømme skikkelig uten finnen og får heller ikke nok vann gjennom systemet til at de får nok oksygen og de drukner faktisk. Bukta blir da full av sel og de spiser opp all fisken som i utgangspunktet også nytes av mennesker. Hele dyre- og planteriket blir forskjøvet ved store inngrep i naturen.
Vi kunne stå på rullebånd som beveget seg sakte gjennom en tunnell med vann rundt. Og rundt tunnellen svømte leopardhai, skater, stripefisk og noen skikkelig svære rugger av noen fisk, skvatt skikkelig da det plutselig svømte en opp på siden min.

Kjekk kar med fin hatt ;o)

Pappa og Fredrik var så fine atte

Her tok vi på skatene, moro og vått

Shopping

I dag måtte vi ta det litt rolig i nærområdet fordi Fredrik skulle på kontroll på ortopedisk poliklinikk. Dro en tur til Stanford shoppingsenter og etter en lett regnskyll luktet det fantastisk godt der og å pynte med blomster, det kan de rundt her. Pappa kikket, Tonje shoppet, gutta løp, klatret, falt, hylte og oppførte seg som smågutter bør når de blir påtvunget shopping og jeg fant meg endelig en ny veske, en Michael Kors som jeg har vært innom og kjent på tidligere, den er supersoft og i dag spurte jeg hva den kostet. Man holder seg nesten litt for ørene når man spør om sånt i disse merkebutikkene, men så var den på salg gitt!! Og da kunne jeg ikke dy meg :o)

Happy, happy. 2010-modell på salg -who cares? Så lenge veska er fin?

Kontroll hos ortopeden

Teodor ble igjen med tante T og Moffa mens Fredrik og jeg dro til sykehuset. Møtte på en utrolig hyggelig lege på ortopedisk poliklinikk og håndplagene Fredrik har ble gjennomgått ut fra påvirket anatomi. Han har problemer med å løfte håndleddet, det prikker i tommelen og han klarer ikke ta tommelen opp. Han har ganske bra grep i klypa, men klarer ikke strekke alle fingrene ut. Hun kunne berolige med at først vil smertesensorene komme tilbake, så det sensoriske og så til slutt motorikken.

Hun ville holde seg til lasken som allerede lå på da det er vanskelig å legge en sirkulær gips høyt nok til at den kan beskytte bruddet på armen. Fredrik hadde egentlig gledet seg til å få på ny gips, men han fikk på en blå bandasje over den gamle og var superfornøyd. "Hun var skikkelig flink ass!" sa han da vi gikk.

Mor var også fornøyd med kunnskapen og neste kontroll med røntgen blir om en uke.

Forsikring

Foreløpig har alt gått glatt hva gjelder forsikring og vi priser oss lykkelig over å ha brukt tid på søknad til Folketrygden og tegning av dyr og utvidet reiseforsikring. Man går fort konkurs dersom man blir syk eller skadet uten forsikring i dette landet.

Vi har tegnet forsikring via ANSA (studentforsikring) og har kontakt med Gouda forsikring i Danmark. De har vært meget hjelpsomme på telefon, svart raskt på mail og forhåpentligvis går alt som det skal, altså at Fredrik får den hjelpen han trenger og at vi aldri så mye som ser snurten av en regning.

Trening

I dag kjøpt Tonje nye joggesko. Samtidig uffet hun seg over at hun ikke har trent på lenge og at det blir en del junk food her. Så da var det bare å dra henne med ut på tur. Vi løp en av de første løypene jeg løp rundt her og det var deilig å kjenne hvor lite anstrengende det var for meg å løpe i omtrent samme tempo som den gangen. Tonje var med på samtalen en stund, men måtte etterhvert konsentrere seg om å puste dypt, så om å løfte beina og så om å ikke gi seg før vi var fremme. Hun kjempet tappert, godt oppmuntret av en plaprende storesøster på siden. Kjente at jeg savner timene mine på SATS og at jeg liker å motivere.

Jeg kjørte på med litt tempo på tredemølla etterpå og er veldig fornøyd med dagens trening.

Og til slutt: gratulerer med dagen til Tale og Linn som begge har bursdag i dag.

Gratulerer også til Tonje som mest sannsynlig får fast jobb i politiet på Jæren. Et stykke unna Lyngdal og hun må pendle og bo borte fra Thore. Men i disse harde polititider er fast jobb superbra og vi krysser fingrene for at hun kan komme seg tilbake til Lyngdal snart.

Jarle 38 år

Hurra for deg! Nå er det tidlig tidlig her og jeg er oppe med gutta. Vi skal lage frokost og kaffe på senga. Har også en ostekake jeg håper er god. Den ser ihvertfall fantastisk ut med masse frukt på. Ingen planer enda for dagen. Men 10 dagers varsel med regn gjør noe med entusiasmen.

Vel. Nå er klokka fem på tolv og ikke lenge igjen av dagen.

Vi dro til San Francisco etter koselig frokost.

Glemte å servere kaka så den har Jarle og jeg nesten spist opp nå i kveld. Antall fruktbiter fortært per munnfull veide opp for bit av tung, jummi, deilig ostekake og ikke snev av dårlig samvittighet. Ikke for de to ølene heller, eller pizzaen eller vaflene på Sjømannskirken. Fantastisk å trene så masse altså.

Annenhver lørdag arrangeres en barnesamling ved den norske Sjømannskirken. Vi kom litt sent, men akkurat tidsnok til å få prata litt, spist risgrøt og vafler og bli kjent med noen nordmenn. Ungene syntes det var kjempefint å snakke norsk med andre enn oss og Fredrik fikk litt Star Wars prat med Julian på åtte fra Bergen. Dro videre til et museum som heter Ripley`s sammen med familien til Julian. Et "tro det eller ei" museum. Greit nok tidsfordriv i regnværet, men "Rippa off" følte vi oss etter å ha lagt inn 60 dollar for herligheten. 

Fin dag og koselig feiring av mannen i mitt liv.

Når får man medaljen?

Klokka 11 var vi på plass på bilutleien. Og ingen flere ulovligheter lenger, Marte..Er faktisk ikke helt sikker på om det kanskje er litt lovlig her i Amerika? Med seks i bilen??
Vel, ferden videre foregikk med en sju-seter og turen gikk kjempefint med medbragte barneseter og GPS (for man må ikke finne på å leie, boosterseat koster $13,50 på Walmart og GPS rundt $100).
Kjørte langs østsiden av San Francisco og fikk med alle Pierene bortover og den andre store bybroa som er mye større enn Golden Gate er også verdt en kikk.
Uten dikkedarer fikk vi parkert og to voksne og fire barn kikket på Sjøløver (og luktet dem), tuslet litt rundt på pier 39, kikket litt på spillehaller (gutta ville veldig gjerne skyte, bokse, kjøre, men det ble det ikke noe av). Fikk oss litt mat, alle kom seg på do (som andre småbarnsforeldre skjønner kan være et problem når man har med seg fire stykk) og så skulle vi ut igjen.

Da kom regnet vi hadde ventet på. Våte, kalde, sure og grinete tuslet vi bortover Fisherman`s Wharf. En del kommentarer som ikke egner seg på trykk langs den ruta. Sto så en halv time i kø for å få kjørt Cabelcar, men DET var gøy. Disse gamle trikkene som går rett opp og rett ned disse bratte gatene. Skle bortover de glatte setene og utsikten var super, selv i lett yr. De anbefalte ikke tur-retur med små barn, og det skjønner jeg. En halvtime i åpen vogn var greit. Fant en Trolley ved Powell street (Cabelcaren vi tok gikk fra Fisherman`s Wharf til Powell) og den tok oss tilbake til pier 39. Vi trodde en stund Arvid mistet en tann på turen, men den løse tanna var der fortsatt, så hvor kom den lille tanna fra? Det viste seg å være en bit av glidlåsen, Teodor sovnet og Jarl skrek. Føreren var lettere oppgitt.

Vi måtte nesten vise gjestene Golden Gate også og kjørte over i mørket. Masse lys og masse biler, så en opplevelse er det jo uansett.
En lettere redusert gjeng ankom Menlo Park rundt kl 20. Slitne og sultne.
Og overskriften i dag kom altså fra en lettere frustrert american housewife, for det hadde vært deilig med litt kredit på denne siden av evigheten.

Dette er et bilde av et bilde, det ser man av blitsen. Men det er veldig kult

og viser hvor bratt det er i San Fran. 

The Devil wears Prada

Relativt rolig morgen i dag også før mødrene og lillegutt dro avgårde med toget til San Francisco. I går var det temmelig rått og kaldt ute, så på perrongen mens solen stekte begynte det raskt å bli varmt med ullmammelukker (Charlotta ;o) ), ulltrøyer og sokker, lue (Jarl og jeg!!) og mange lag med klær oppå. Tok ikke mange minuttene før vi vrengte av oss og nøt deilige og varme solstråler.

CalTrain tar ca 1 time inn til byen, noen hurtigtog stopper bare på noen stasjoner og bruker 40min. Vi brukte litt tid i går på å sondere terrenget med Lonely Planet og tips fra kjente og hadde en liten plan for hva vi skulle (vi savnet Tale, den tredje mammaen som skulle vært med og som har de best utviklede shoppegenene av oss). Vi hoppet på en buss vi visste gikk til Union Square, men plutselig var vi langt inne i Chinatown og ville ihvertfall ikke hoppe av. En søt dame i pene klær bak oss hjalp oss og et av fem shoppingalternativer fra i går var på bussruten og dit skulle også hun. Så da ble det shopping i Union Street ved Filmore St. Morgenen hadde gått med til å lage amerikanske pannekaker til barna og jeg husket etterhvert at jeg hadde glemt å spise. Så vi startet med en deilig lunsj på en fantastisk, liten cafè på hjørnet Union/Steiner; Rose`s Cafe. Spesielt fint fordi vi fikk et av tre utebord i solen, men også god mat og god service. Det ble også en liten kaffe før Jarl ble for utålmodig og vi rettet nesene mot butikkene.

I Union Street var det ingen kjente merkebutikker, bare små, lokale butikker som hadde tatt inn masse fint. Klær, sko, smykker, kosmetikk, vesker, accessories, klær, sko, klær, klær... Veldig hyggelig altså. Orket ikke prøve så mye, så denne gangen endte Charlotta opp med sko og veske og etterhvert fant jeg meg nye solbriller. Et par kjempefine Pradabriller! Orket ikke bære med meg det store kameraet hele dagen, så bildet er tatt litt sånn oppstilt hjemme i stua. For solbriller er et viktig "must" her i Californialand.

Uansett var det deilig å spasere rolig i solskinnet, kjøpe seg litt mer kaffe og bare slappe av (uten barn for min del). Ikke mye housewifeaktig over aktivitetene i dag.

Tok buss 45 tilbake til Union Square og kikket litt rundt der. Mer trafikk, store kjøpesentre og magasiner, mer stress, men samtidig mange fine butikker også. Det har akkurat åpnet en ny Desigualbutikk på hjørnet Geary og Powell. Kjøpte også noen småting på A&F før klokken plutselig (...) var 18.45 og vi vendte nesene hjemover. Tok igjen buss 45 (nå begynte vi å føle oss lommekjente..) ned til Caltrain på 4th og King og mistet akkurat hurtigtoget. Kjøpte en baguett på Subway før vi satt mer eller mindre i koma på toget hjem.

Hjemme var gutta i godt humør, de hadde hatt en strålende dag med Jarle. De hadde kjøpt drager og kjørt til Half Moon Bay. Det er supert å surfe der og dragene hadde nesten stukket av med ungene. Selvlagde matpakker ble inntatt med god matlyst og vel hjemme hadde de lekt med lego og fått fiskesuppe. Kan ikke annet enn å kalle mannen for SUPERPAPPA!