Teodor 4 år - Hurra!

HURRA HURRA FOR DEN STORE LILLE GUTTEN!

Teodor har feiret bursdag i barnehagen i dag. Det var veldig stas da de et stykke ut i lunsjen fikk øye på meg og brettet med cupcakes med sjørøverflagg.

Teodor var stolt og damene i barnehagen imponert over at jeg hadde bakt selv... Hallo??? 

Jeg var visst en av de første som ikke hadde kjøpt kake..

De største barna i barnehagen er borte for sommeren. De skal forberedes til Kindergarten og er på diverse camper etc. I dag var det 18 barn tilstede og Teodor syntes det ble litt meget når alle sang bursdagssang for ham.

Teodor bestilte spaghetti og kjøttdeig til middag. Her inntar vi kake og jordbær, også etter Teodor sitt ønske (og jada, kaka er kjøpt den. Hjemmelagd til barnehagen og kjøpekake hjemme.. Litt teit, men, men)

Teodor ønsket seg ballonger til bursdagen sin. Han fikk denne ballongbuketten og i ltillegg fikk han en egen heliumtank med ballonger og snører så han kunne lage så mange ballonger som han ville. Det var stor stas og det var like før luftmadrassen fikk seg en heliumstøyt også, men vi tenkte det ville sett litt spacea ut...

Totalt en fin dag for store og små. Fint når vi er sammen hele familien, det synes gutta er det beste i hele verden.

Kjærstekveld

Ellers hadde vi barnevakt i går i mange timer. Vi startet ut med en tur på Toys `R Us. Dro så opp til Stanford og løp en runde rundt The Dish sammen. Spise litt på cafe Coupa på Stanfordområdet. Coupa er forresten Jarle sin favorittcafe og jeg tror lykken for ham er å komme dit rundt klokka 8.00, kjøpe en kruttsterk kaffe, sitte i stillheten og morgensola med boka si eller et paper og stille observere at folk kommer syklende eller gående og at universitetet våkner opp. Dusjet og dro på kino. Så den siste til Woody Allan, Midnight in Paris. Dette var en feelgood film. Vakre bilder fra Paris, fine klær, artig plott, godt skuespill og absolutt en film man bør se. Og liker man smågatene og lysene i Paris så MÅÅ man bare se den.

Trening

Det er rart hvordan løpeturer oppleves forskjellig fra gang til gang. Noen få ganger flyter man bare av gårde og en puls som nærmer seg makspuls føles helt greit og man er full av energi og man lurer egentlig bare på hvor lenge det hele kan vare.

De to siste dagenes løpetur har IKKE vært sånn. Løp sammen med Jarle i går og han er grei, jeg bestemmer tempoet. Men etter å ha travet rundt i leketøysbutikk en stund og at det i tillegg var veldig mange timer siden mat var det ikke mye  energi å hente. Jeg tenkte vi kunne ta en rolig tur på flatmark, men Jarle ville veldig gjerne rundt The Dish fordi det er så fint der. Men det er langt opp og så går det bare ned. Ingen flate partier i det hele tatt. Snittpuls på snaue 160 og jeg følte jeg var døden nær hele veien. Pusta som en blåsebelg og var usikker på om jeg skulle komme meg tilbake til start (bilen).

I dag fikk jeg meg en liten løpetur etter et tonn med kake og det skulle ihvertfall ikke stå på caloriinntaket denne gangen. Blodsukkeret hadde vel gått rett på loftet og så ned i kjelleren igjen, eller magen var stinn eller gudene vet, men beina var tunge som tømmerstokker. Brukte en evighet på en pitteliten 7km runde. Pulsen i dag var ikke oppe i 160 engang. Håper det blir bedre neste gang. Jeg får legge det hele sammen og kalle det en rolig midtimmellomlengde tur. Det er visst bra for noe har jeg hørt, uten at jeg er helt sikker på hva. Det føltes ihvertfall greit nok til at jeg tar et stykke kake til til kveldsmat ;o)

Krim og grønt hår

Krim

Etter anbefaling fra svigermor, Eva, så er jeg nå på 5. boka av den amerikanske krimforfatteren Harlan Coben. Jeg har det med å lese meg "gjennom" en forfatter før jeg bytter videre. Coben skriver godt og bruker et greit leselig engelsk, men han har en del ord og uttrykk jeg ikke har hørt før og som også Jarle har problemer med å oversette. Stort sett forstår jeg hva han mener og sitter liksom ikke med ordboka oppe.
Forfatteren skriver med en tvist. Noe fra fortiden er oftest årsaken til uant ondskap fra uante mennesker. Man er i de fleste bøkene med og finner ut det meste underveis, uten at dette gjør avslutningen av bøkene mindre bra.
Men den siste jeg leste "Just one Look". Oi, den var spennende den. Mye råhet og fortvilelse, og den lille tvisten ble ikke avslørt før helt til slutt. Dette er boka jeg har likt best av ham, selv om "Play Dead" kommer på en god andre plass.
Anbefalt sommerlektyre hvis noen trenger krimtips.

Anbefalt sommerlektyre

Grønt hår

Jeg husker fra jeg var liten og vi om somrene syklet til Breiva, et badested i Lyngdal. Vi hadde med shamppo og når vi stupte uti, kom det en lang strek med bobler etter oss. Moro helt til vi skjønte at Timoteishampooen gjorde at alle vi med sommerblonde lokker fikk grønt hår. Og det er virkelig ikke lekkert.
Her er det ingen timoteishampoo å spore opp, men det er så mye klor i vannet her (eller vi tilbringer så mange timer i bassenget) at gutta ble helt grågrønne i håret.
Oh no!
Den ene jenta til en mor i Fredrik sin klasse har også blondt hår og hun var uttalt grønn! Hun tipset om sitronsaft, tomatjuice og en spesiell shampoo mot det grønne.
Gutta og jeg (var også lett grønnaktig i tuppene)
sprutet sitronsaft i håret og fønte på, kanskje varmen kunne aktivere noen blekende stoffer? Håret ble stivt og flokete og det sved når sitronen kom i øynene eller i sår. Vel, vi er omtrent tilbake til utgangspunktet ihvertfall, så fikk det være verdt litt svie og tårer.

Så ille ble det ikke, men det er nok til at håret ser møkkete ut



Jarle er tilbake fra London. 3 dager med 8 timers tidsforskjell er ikke bare bare. Deilig å ha ham tilbake. I morgen skal vi på helgetur til Grass Valley og skal feire 4. juli sammen med familien Veerkamp, det blir veldig hyggelig.

Trening

Løp i går med de nye skoene. Hadde knytt dem litt stramt og gadd ikke stoppe underveis for å knyte igjen, føler jeg blir så stiv i beina når jeg må stoppe, og spesielt når jeg må bøye meg ned. Hadde fin driv og koste meg ute i varmt vær. Skoene føltes gode på foten og ingen vondter under eller etter.

For tiden er jeg helt nødt til å ha med drikkeflaske, er sjeldent ute kortere enn 40 minutter og jeg blir veldig tørst. Det er varmt her nå og skal visst bare bli varmere og varmere før det snur igjen mot slutten av neste uke.

Det ble siste løpeturen i juni og satte mengdemånedsrekord med 159km, hadde også de to løpene jeg har vært med på i juni. Juni bør vel derfor oppsummeres som en bra løpemåned.



Star of the week

I morges sto Fredrik, Teodor og jeg opp i otta for å følge Moa til flyplassen. Kl 6.25 kjørte vi ut fra garasjen og hadde over to timer til avgang da vi kom inn på en OVERFYLT flyplass. På mamma sin lapp sto det kort og godt SAS til New York og videre til Oslo. Her finnes det ikke noe SAS, så vi måtte finne ut hvem SAS har kjøpt seter av. Det kunne være Continental og det kunne være United. Fullt kaos, uendelige køer og ingen å spørre. Det tok 75minutter å sjekke inn og så var det bare å starte på køen til sikkerhetskontrollen... Da hadde gutta fått mer enn nok. Mamma skulle ringe om det skar seg og jeg har heldigvis ikke hørt noen ting. Det betyr forhåpentligvis at hun lander i Oslo om 2 timer og er klar for en ny dag (man mister natten grunnet tidsforskjellen på 9 timer).

Så om du noen gang skal fra SF med United, beregn good tid! (Jeg reiser f.eks til New York neste uke og kan ikke akkurat planlegge 45-60 min som vi gjør på innenlandsflyvninger i Norge).

Star of the week

Forrige uke var Fredrik Star of the week. Et utrolig huggelig konsept hvor vi fredagen i forveien fikk hjem en plakat der vi skulle fylle inn favorittmat, -farge, -ting å gjøre, lime inn bilder, tegne og fargelegge.
På mandag hadde han plakaten med seg tilbake til skolen og skulle være en slags ordenselev hele uka. Han var kjempehappy og veldig spent. Tirsdag, onsdag og torsdag skulle han ha med seg noe som han kunne vise fram for klassen og fortelle litt om. Det ble det norske flagget og en fløyte en dag med tilhørende 17.mai-bilder fra Carl Johan. En dag hadde han med bilder av Arvid og Jakob, bestekompisene hjemme og litt info om hvordan og hvorfor de ble og er så gode venner. Og siste dagen hadde han med den avsagde gipsen som etterhvert skal opp til Grass Valley. Barna hadde visst blitt superimponert i følge Mrs Callahan, klasseforstanderen. Fredag avsluttet de me en gjettelek der vi hadde sendt med noen små armbånd til å ha i et "Estimation Jar" -et overslagsglass. Alle skal gjette hvor mange ting det er oppi og så skal Star of the Week telle of offentliggjøre antallet.

Hele skolesituasjonen er imponerende. Mrs C styrer klassen med klare regler og det er beundringsverdig hvor mye disiplin hun har over klassen på 23. Uteområdet er gjerdet inn første året på skolen slik at de venner seg til å være ute og så flyttes de videre inn i skolen når de blir eldre. Det er full kontroll fra kontorets side i forhold til om man har valgt kort eller lang dag for barnet sitt. Her i jordskjelvland er det spesielt viktig at de til en hver tid vet hvor alle barna befinner seg. Da mamma skulle hente Fredrik en dag, skrev jeg en lapp til læreren og sendte med legitimasjon. Lappen ble visselig sstudert nøye før Fredrik fikk lov til å komme ut og overlates i Moas varetekt. Sånne ting er man jo bare kjempeglad for.

Trening

Det blir mer utfyllende info om New York turen til uka. Fly og hotell er i boks og nå er det siste innspurt med tempo i fokus før 10 kilometer skal gjennomføres i Central Park lørdag om 2 uker.
Merker at jeg løper fortere nå. Oppvarmingen går fortere for seg og pulsen holder seg lavere på høyere tempo. Men spretter den først opp skal det mye til å få den ned igjen.
Løp ute 6km før intervaller på mølla. Første 2km med 10,7 i snitt, neste 2km med 11,5km/t og siste to med 11,6km/t. Hadde ikke vært noe problem å løpe lenger, men veldig mye fortere vet jeg ikke. Satser på endorfiner og adrenalin neste helg :o)
Regner med å kunne klare å løpe mellom 11 og 12 km/t, altså at jeg løper mila på mellom 50 og 55 minutter. Har ikke sett løypeprofilen enda, så det blir spennende å se om det er bakker eller ikke.



(Det har blitt mandag ettermiddag her før publisering, har problemer med nettverket)

Spider Monkey on crack

Når man logger seg inn på blogger via Google får man plutselig tilgang til et hav av forskjellige blogger. Man trykker bare "neste blogg" og noe nytt og spennende/mindre spennende dukker opp. (Tror det må være sånn stakkarene fra Malaysia, India og Kina har kommet inn på min blogg -man har som blogger nemlig tilgang til statistikk over alle treffene på bloggen, hvor man surfer fra og hva slags system som brukes).
Leste et kjempemorsomt innlegg fra en mamma som kaldte sin lille håpefulle 2 åring for nemlig "Spider Monkey on crack". Ingen tvil om at hun var uendelig glad i sin lille apekatt, men at de er søte når de sover er et uttrykk man kjenner seg godt igjen i som mor til et liknende vesen.

Teodor har mye energi. Det er en ting. Men den kan ikke styres, og det er det som er utfordringen. Han er enten stille eller så spinner han i hundre. Jeg ser, samtidig som han, en pakke kjeks på bordet, jeg ser på han og skjønner hva som skal skje. Jeg prøver fortvilet å komme til bordet før min lille apekatt som selvfølgelig klarer å rive til seg pakken først. Jeg holder ham fast mens han fortsetter å spinne i lufta samtidig som han først knuser alle kjeksene inni pakka for så å riste den i høyt tempo og store bevegelser gjennom luften. Kjøkkenet dekkes av små kjekspartikler og må renses fra gulv til tak.
Jeg har selvfølgelig forsøkt å ikke stoppe ham, i håp om at kjeksene da blir spist i steden for og vi rolig og etter Jesper Juul metoden snakker barnet bort fra denne oppførselen i etterkant. Men neida, pakken knuses og ristes i store bevegelser og rommet fylles av herligheten. (Av og til er jeg heldig og kommer først).
Boksen med kjeks kan selvfølgelig også være en boks med yoghurt, pakke melk, smør. You name it. Teodor ser ingen begrensninger, bare muligheter.

I full fart tempoet sitt utforsker han verden, og gjerne med blikket festet mot himmelen eller i bakken. Han er en stor fare både for seg selv og andre. Og at det var Fredrik som ble truffet av et skateboard og brakk armen og ikke Teodor, det forundrer meg stort.

Her om dagen skulle jeg lage speilegg og Teo står på stolen og ser på. Han skal plutselig hjelpe til, grabber til seg et egg og knuser det i hodet...??? Hvor tar han det fra??? (Far... he, he..)

Og jo trøttere han blir, jo mer kjemper han for å holde seg våken. Oj, oj, sier jeg bare. Da kan han stå rett opp og ned og hoppe. Han ser seg rundt etter ting å riste på for lyd gjør det enda letter å holde seg våken. Boks med makaroni? Hurra! Lage hull, rive, rive, ratsj og -hurra igjen! (Og vi ut med kosten for n-te gang).
Hadde ikke forundra meg et øyeblikk om jeg hadde kommet over Teodor mens han utøvet denne drikkekunsten (sett bort fra at han ikke har hale da, heldigvis...). De fortalte forresten i barnehagen i dag at han både klatret opp i et vannkar barna kunne leke med henden i.. og at han før helgen la seg ned i en søledam og skulle smake på "vannet" -litt som fyren under..)

(dette er da altså en spider monkey..)

Eller som han her:

(en spider monkey til)

Noen må han jo slekte på. Apekatt er vel et kallenavn jeg selv har hørt en gang eller to gjennom oppveksten, men on crack?? neppe. Hyper er jeg ikke. Ikke akkurat på crack han mannen min heller, men det ryktes at han var relativt hyper i hinne hårde dager han også. Selv om Eva (svigermor) etter å ha tilbrakt noe tid sammen med Teodor trekker pusten dypt og innrømmer at såå mye energi var det ikke en gang i Jarle.

What to do??

Når jeg spør Teodor om dette, sier han: jeg kan jo ikke for det da, jeg er jo bare liten...

x17!!! Og ører, nese, øyne, hår, lommer, rompe, sokker og tær er fulle av sand