Brunette og oppdatering etter paraplyhistorien

Skulle prøve å finne en tittel til dette innlegget og spurte min makker Jarle:

Blondes have more fun, but brunettes can run..

Tja, nå er ihvertfall de blonde lokkene borte for en stund og så får vi se om det blir så kjedelig som man skal ha det til.

Jeg har vært hos frisøren min, Therese, som jobber på Voxx frisører på Frogner. Har gått hos henne i noen år nå og savnet henne masse da vi var i Statene. Etter den mislykkede klippen min hos denne 60 år gamle rockefrisøren fra New York nektet jeg å la en amerikaner så mye som ta på håret mitt før vi var hjemme igjen. Så med 5 1/2 måneds ettervekst og en overbevisning om at høsten skal møtes som brunette troppet jeg opp på Frogner i dag.

Litt lyse striper på toppen, men ellers ganske mørkt.

Teodor

Mange har lurt på hvordan det har gått med lille Teodorvennen som fikk en paraply opp i nesa. Stakkars liten, han er jo litt vimsete da. Men så utrolig full av energi og stort sett glad hele tiden.

Antibiotikakuren fungerte raskt og effektivt og hevelsen har gått helt tilbake.

Men ulykkesfuglen har vært i gang igjen. I dag falt han ned fra taket på lekehuset i barnehagen... Heldigvis ble det med en skrape på hver side av hodet. Man må jo snart begynne å lure på hva vi gjør med ungen. Han er jo alltid blå et eller annet sted. Heldigvis har vi spredt legevaktsbesøkene utover, noen i USA, noen i Troms og noen her i Oslo..



Klippekort på akuttmottaket

Som jeg skrev da Fredrik brakk armen tidligere i år: jeg var overrasket over at det ikke var Teodor som hadde vært uheldig først...

Men på lørdag var det altså Teodor sin tur. Han enten løper eller står stille, det er liksom ingenting i mellom (that`s my little spidermonkey). Full fart eller ingen fart. Og på lørdag var det visselig full fart og med hodet rett i sengekanten. Ikke så mye blod, men langt og sprikende kutt midt i øyebrynet på venstre side.
Og det er definitivt ikke første gang han kutter seg i hodet. Jeg har selv lappet ham sammen med lim og hårfletting flere ganger, samt at legevakta har vært involvert et par ganger.
Her er det ingen legevakt, men akuttmottaket siler ut hvor mye akuttbehandling som trengs. Kuttet var dypt og med en flenge i dypet ned mot øyet (sorry om noen følte dette ble litt vel detaljert..) og legen ville sy. Ikke lett å sy en vilter 3 åring i ansiktet, så de ville dope ham litt ned. De barberte bort øyebrynet og han har fått 8 meget pene sting. Er glad de ikke teipet det sammen, men uansett, hvordan det blir til slutt vet man jo ikke før det har gått et år.
Alternativ utfall:
1. Han kan få et arr istedenfor øyebryn.
2. Han kan få et arr som ikke synes pga øyebrynet (men særlig hårete over øynene er han ikke i utgangspunktet, så vi får se..
3. Han får et lett broket øyebryn ala Vanilla Ice og vil ikke være i behov av barbering med lyn/striper etc for å bli "kul".
Krysser fingrene for alternativ 2..

Godt å komme hjem til kos og klem

På dette bildet kan man nesten ikke se at han er skadet en gang!

A run in the Park

Ingen god natt, magen full av sommerfugler (eller i hodet selvfølgelig, det er jo der de egentlig svirrer rundt). Sju var vi på plass ved Central Park og ingen tvil om at ting var på gang. Det formelig strømmet på av kvinner i alskens former og farger. Lummert og varmt på morgenkvisten og vi entret parken for å ta målområdet i øyesyn.

Dette var midt første løp (sett bort fra Sentrumsløpet en gang da jeg var rundt 12år) og lett skjelven i bena observerte vi lett bakke inn mot målstreken, en uendelig rekke doer, scene for seremoni og premieutdeling og baggasjeområde. Anna beordret oss alle på do før køen ble for lang og pose med vann, frukt og tørr t-skjorte ble plassert i innhengning. Hang meg på Anna for lett oppvarming og var etter det klar for dorunde nr 2. Og da skjønte jeg plutselig hvorfor en dokø kan ta en halvtime. Det var plutselig en million damer som skulle tisse på en gang. Men de 100 meterne med kø gikk overraskende fort og med Garmin på armen kunne jeg observere en "do-puls" på 133.... og det etter 15 minutter i kø. Det var ikke på grunn av tøffe aktiviteter på do, men en kropp full av adrenalin og gele.

På startstreken kunne jeg nesten ikke kjenne bena mine, noe som var en någet spesiell følelse de første par hundre meterne. Med nr 2362 på brystet startet jeg ganske langt framme og det var ingen knuffing og totalt sett lå jeg i riktig gruppe med folk som stort sett løp like fort som meg. Hørte på Anna hva gjaldt starten og holdt igjen litt. Kjente at jeg fort kunne blitt revet med da 12km/t plutselig ikke kjentes raskt i det hele tatt.
Og ja, løypa er kupert. Det var flere ikke veldig bratte, men ganske lange oppoverbakker. Men dertilhørende nedoverbakker som gjorde at man til tider kunne sette opp farta litt.
Etter rundt 4 km var jeg god og varm. Observerte en svettefilm over ansiktet og kjente det begynte å bli varmt i hodet. Drakk litt vann på 5km og fortsatte å løpe. Var ikke så tung i pusten, men det kjentes ut som varmen og fuktigheten tynget kroppen godt ned mot bakken. Kroppen føltes tung og det var definitivt ingen svevende følelse å finne i bena i dag.
Vel i mål glemte jeg å trykke av tiden på Garminklokka, og det sier litt om at hodet ikke var helt tilstede.
Kom i mål på helt akseptable 54.20
Snittpuls på 179 sier noe om at det ikke var så mye mer å hente. Pulsen føyk i været i første bakke og ble der. Kom på 1254. plass av nærmere 5000 damer og er strålende fornøyd :o)

Anna, jeg, Silje og Ingvild

Alle i mål og glade jenter, ja

Ingen negativ splitt (raskere siste halvdel enn første)

Nå drikker vi champis på rommet og gjør oss klare for feiring!

Oppi alt dette har Jarle ringt fra California for å fortelle at det har skjedd en liten ulykke igjen. Ingen død og alt blir bra denne gangen også, men Teodor er på akuttmottaket med stort kutt over øyet etter å ha snublet og truffet køyesenga... Om noen minutter skal han i narkose for å sy. Ikke så gøy å være langt borte fra gullene da..

Ny pers. på 10km. New York -here I come!

Lite trening siste dagene og løping i april har vært tungt.
La ut på en 10km i dag og var ikke sånn full av futt da jeg snørte på meg skoene. Men med Robyn og Røyksopp på øret, passe med klær og fjærlette ben (ihvertfall de 4 første kilometrene) var det bare å kjøre på. Kikket ikke på tida før jeg hadde løpt ca 4km og så da at jeg ikke hadde nullet ut forrige løpetur og ble litt demotivert. Så regnet jeg vel egentlig med at dataen ville kunne skille de to turene grunnet forskjellig dato og fortsatte med godt mot. Har en rute som er akkurat 5km og trykket inn at jeg hadde kjørt en runde, tid: 26.27. Snudde for å ta turen tilbake, tenkte litt og regnet litt og skjønte at jeg nok hadde løpt fortere enn jeg hadde tenkt og forsøkte å presse på. Bena ble tyngre etterhvert, men noe har definitivt løsnet :o) Kikket på pulsen som til tider bikket 190, anpusten, men ikke vondt. Lå godt over 11km/t og bena fulgte allikevel greit med.

Totalttid: 53.16  (og da løp jeg 10.050meter, så tiden er 53min på mila)
Snittpuls 177 første 5km, 188 siste 5km
Snittfart på 11.3km/t

Og for de ikke innvidde skal jeg altså løpe 10km i New York 10. juni sammen med Silje (kjærsten til svigerbror Vegard, hennes søster Ingvild og min venninne, kollega på SATS og tidligere medelev på videregående Anna.

Svømming

Jeg var innom sikkert 5 ganger på svømmeklubben for å få barna på svømmekurs. Endte opp med å få dem på samme dag og samme tid og var strålende fornøyd.
Nå har det blitt litt forandring i planene og i går var det Teodor og jeg som møtte opp på svømminga. Fredrik med gips var hjemme med Jarle.

Kald gutt som satt på kanten og ventet

Fredrik har vært fisken i vannet av de to og jeg var spent på hvordan det ville gå med Teodor. Hallen over bassenget er borte og Teo var kald etter å ha dusjet. Satt og hutret på fanget mitt da timen skulle begynne. Fant riktig bane og han, Bryce og Kylie var på samme gruppe (de to sistnevnte var tvillinger). Satte Teo ned på kanten og vannet var deilig og varmt. Han fikk på pittesmå svømmeføtter og en stang med flyteballer i hver ende. Med denne under armene ble gutten trukket ut i vannet og fra det øyeblikket lo han, sett bort fra de rundene da instruktør Mike dro ham under vann. Både B og K gråt som stukket begge to, så jeg var ganske så imponert og rørt over lille poden som sto på og sprellet i vei. På et tidspunkt ble denne flytepinnen tatt fra ham, han fikk et dytt i rompa med beskjed om å svømme til land -under vann! Og det gjorde han gitt -og lo, gispet etter luft og lo igjen. Liten hyper Spider Monkey, men godt humør -det har han.

Teodor og Mike i farta

Velfortjent is til lillegutt

Armbrudd

Fredrik har vært hjemme fra skolen i dag også. Vi kjørte Teo til barnehagen og hadde noen veldig hyggelige timer på dagen. Han ville veldig gjerne vise seg fram på skolen og vi dro hjem, fixet litt på sveisen (utrolig hvor flokete det kan bli, men han sover kun på ryggen nå grunnet gipslasken), tok på klær så han kunne vise gipsen og spaserte bort. Kom fram til storefri og kry som en hane gikk han fra bord til bord mens ungene med store øyne beundret gipsen og spurte hva som hadde skjedd. "I broke my arm", sa Fredrik og så forklarte jeg videre. Han var så stolt og lykkelig da vi gikk ut derfra. Fantastisk hvordan barna kan snu uhell til lykke.

Omgangssjuke

I dag har jeg vært i kontakt med ganske mange hjemmefra. Vi er nemlig hjemme etter en relativt heftig natt. Etter å ha inntatt store mengder husmannskost gikk barna lykkelig til sengs. Kl 23 begynte Teodor og kl 01 joinet Fredrik og deretter gikk det i ett til kl 5, stort sett annenhver gang, men til tider samtidig. La oss si at jeg ikke kan anbefale vegg-til -vegg tepper når man har småbarn...

Fram til nå har vi hatt det relativt rolig og behagelig her hjemme. Perlet litt, tegnet litt og sett på tegnefilm. Mor har sittet litt på facebook og litt på mail. Men nå begynner det å bli liv i heimen. Fredrik har lyst på oppmerksomhet og Teodor er ikke så syk mer -og det betyr en fart-full fart. Jeg har vel nevnt at jeg er usikker på om han fortsatt kan gå? Han løper uansett hva han skal og hopper når han ikke løper. Det er nå det hadde vært greit å ta seg en tur ut, emn det går ikke. Fredrik ligger på sofaen og har vondt i magen.

Nå hadde jeg tenkt til å putte inn en oppskrift, men tror jeg skal vente en dag eller to. Overskrift: spy og cookies? Nei, passer seg ikke.
Nå må jeg i vaskekjelleren.