Las Vegas og Yosemite -tilbakeblikk

Avslutningen på road trip 2 gikk fra Zion tilbake til Las Vegas, overnatting i Mammoth Lake, gjennom Yosemite og så hjem.

Har vært innom kartet for å regne ut antall miles i bil og det ble 1776 miles. Dette tilsvarer 285mil... OMG!! Og det utsetter man seg selv og barna for frivillig! Godt vi har en god bil, sier jeg bare.

Runde 2 i Vegas ble roligere enn den første turen. Vi var på Tahiti Village, et hotell der vi hadde en stor suite med eget kjøkken og deilig stort bad. Bassengområdet er helt utrolig her. Det er et basseng som går som en elv med strøm og man ligger oppi en "badering" og duver rundt og rundt.
I det andre bassenget er det en sandstrand!!! og flere "armer" ut der det er grunt mok til å ta med seg solsengene. Totalt kan de lengste barna stå hele veien, så det var ikke superstress å passe på de minste hele tiden.
Vi orket ikke dra inn til byen en gang. Ble bare på hotellet og varmet opp pizza.

Overnattingen i Mammoth Lake og møte med bjørnene har jeg allerede beskrevet. Det var også der vi fikk vite om massakren i Oslo, et mareritt å følge fra andre siden av kloden. Jeg orket ikke blogge noen dager etter det, så det er derfor dette innlegget kommer så sent.

Her kommer et par bilder fra road tripen som fikk oss til å glise litt:

3,5mil til nærmeste bordell. Dette måtte vi se..

And here it is...

Dagens hundrekroners spørsmål:

Hvem i huleste, heiteste drar midt ut i Mojaveørkenen, 3 timer fra sivilisasjonen, for litt moro i disse campingvognene??

Det må være noen ekstraordinære fruentimmere det er snakk om.

Turen gikk videre til Yosemite. Dalen alle beskriver som "unik", "fantastisk", "et must". Vi kjørte først over Tioga Pass (hovedveien gjennom Yosemite) og spiste på en kjempekul liten hippielandsby og hadde en stopp der vi kikket over til "The Valley" og fikk bilder med Half Dome i bakgrunnen. Så langt var turen superfin og vi gledet oss til å ta "The Valley" nærmere i øyesyn. Nedover hårnålssvinger og gjennom nedbrent skog økte nysgjerrigheten. Vi stoppet først ved et fossefall og gutta fikk løpe litt og grøsset da de fikk ansiktene sprutet ned av kaldt fossevann. 

I hippielandsbyen ble Fredrik invitert med på fisking og fikk denne lille krabaten på kroken. Fisketur på 3000 meters høyde, ikke hver dag man får blitt med på :o)

Half Dome i bakgrunnen

Men så var det stopp. Lørdag ettermiddag og det var rett og slett fullt av biler og mennesker som skulle gjennom denne parken. Vi fikk ikke stoppet noe sted, ikke gått mer tur, ikke kommet nærmere noen av landemerkene vi har hørt så mye om og sett bilder av.
Så Yosemite ble en nedtur for oss. Vi sto 2 timer!!!! i kø og barna fikk tissepauser ut av bilen bare for å få rørt på seg. Arg.

Yosemite på sitt verste?

Half Dome var vakker i solnedgangen, men dette var det nærmeste vi kom

Ferietrening og en bjørn eller to

Huff. I juli ble det både en hel uke uten trening, ikke akkurat super "mileage" å skryte av og noen skrale treningsforsøk rundt omkring i California.

Vi hadde kjørt langt opp i et fjellpass og overnattet i Mammoth Lake, en vakker liten fjellandsby som mest sannsynlig forandrer seg til et partyinferno vinterstid. Fikk litt sånn Hemsedalfølelse, bare at dette er mye større. Men da vi var der var det rolig og fredelig og badebassenget fristet både store og små. Mor så da sitt snitt til en liten løpetur. Fikk på meg alt utstyret og skrånet over parkeringsplassen og opp en liten skråning bort til veien. Og dermed var det gjort gitt. Pusten var rett og slett ikke til å kjenne igjen. Jeg peste og strevde og skjønte søren ikke hva som var på gang. Pulsen var såvidt oppe i 150, temperaturen ute rundt 20 grader, ingen brystsmerter eller andre indikasjoner på at noe skulle være galt, så hva var det som skjedde?? Det tok meg et par minutter å regne meg fram til at jeg var på løpetur tilsvarende tur på Galhøpiggen (2468m lærte jeg i geografien. Mommoth Lake viste 2480m på GPS`en). Va`kke særlig mye oksygen å få tak i for å si det sånn. Første halvdel av turen gikk nedover og det føltes slitsomt i 6:00 tempo (et tempo jeg ikke en gang varmer opp i lenger). Det var bare å snu. Orket såvidt å karre meg opp igjen til hotellet.

Neste løpeopplevelse var i Las Vegas. Ikke en dag under 40 grader og kroppen føles litt sånn kokt, eller steamet eller dampet. For selv om jeg skulle løpe i nedkjølet treningsrom var det nada å hente av krefter. Svetten rant og hver kilometer måtte påtvinges en vaklende kropp.

Et reiseprogram der man kjører 5 timer om dagen gjør det også vanskelig for en barnefamilie å presse inn trening, så sånn er det liksom bare med den saken.

Tilbake i Mammoth Lake, på veien hjem, møtte vi på denne frøkna med baby. Så da var liksom også litt av lysten på alenetur i området borte...

Ja, det er to bjørner!! Mor midt i bildet og minsten til høyre bak en grein.

Beklager bildekvaliteten, men jeg ofret en del for dette her. Jeg knakk tre negler, klemte meg opp gjennom takluka som jeg ikke klarte å åpne og skrapte opp både mage og rygg.

Så da har vi altså sett to bjørner, to klapperslanger og en sort enke.....



Zion -tilbakeblikk

Dette blir et innlegg fra den forrige turen vår. Etter Bryce Canyon -som var helt spektakulært i kveldslyset og med klapperslange på stien, stoppet vi i Zion National Park på vei ned til Vegas igjen.
Parkerte bilen og tok Shuttle inn i parken. Vi hadde en slitsom dag bak oss og valgte derfor ut kun et stopp i parken. Men for et stopp! Vi vaalgte en tur-rute opp til noen små dammer laget av smeltevann og hadde ne supertur, akkurat passe lang for gutta, og lang nok til at vi følte vi fikk brukt kroppen litt også. Og utsikten var også her spektakulær.
Vi så nok en klapperslange, en meter fra stien. Ingen "rattleing" denne gangen, så ingen redd salnge.

På vei inn til "the lower, middle and upper pools"

Uten mat og drikke..

Fin gutt

Fin gutt til

Små rompetroll, små rompetroll..

Fjellveggene står rett opp rundt denne dammen som er den øvre dammen

Vanskelig å fange følelsen av å være liten

Rett opp og fantastiske farger

Deilig med en dag med utforsking, hopping og klatring

Vi gikk på en sti under en slags klippe der det kom en foss over kanten.

Jarle var varm og tok seg en dusj. Fin mann :o)

Bryce Canyon

Om Las Vegas var tacky så er Bryce Canyon stille, fantastisk, overveldende, skremmende.
Vi ble i Las Vegas noen timer og badet og solte oss til rundt klokka 13. Hadde en ikke altfor lang tur foran oss til Cedar City der vi skulle bo og videre til Bryce Canyon. Kjørte fra Nevada til Arizona og videre til Utah.

Vi trodde en stund turen skulle bli altfor lang, men skjønte etterhvert at GPS`en hadde full kontroll på tidssoner etc og ankom tilslutt Bryce Canyon en god stund før solnedgang. For det har vi skjønt, stein ser best ut når sola går ned. Ikke noe Canyontur midt på dagen i brennende hete, vent heller til alt roer seg og turistene senker stemmene og forsvinner til campingvognene.
Dvs, det var en gjeng som sto på Bryce Point og kikket utover et fantastisk gap med merkelige steinformasjoner som visselig startet sin utvikling en gang i dinosaurtid.

En stor Canyon. Vi startet turen vår ved Bryce Point og gikk ned til bunnen.

Utkikkspunktet er på toppen av denne klippen. Regner med fler skjønner at jeg fikk litt småangst av å ha med barna. Og ihvertfall med en liten "Spidermonkey" som bare løper og hoppet over det å kunne spasere.

Jarle insisterte på å gå ned en bitte liten smal sti mot bunnen av dalen. Og jeg må si det var veldig hyggelig en stund, helt til høydeskrekken min gjorde at jeg omtrent limte meg selv inntil en stein før en sving. Stien er ca 1 meter bre, skråningene er så bratte og fulle av stein at man skjønner man må holde seg på stien og noen steder gikk det rett ned. Ved svinger og gjennom noen åpninger så det ut som vi skulle gå rett ut i intet før stien igjen materialiserte seg når man kom nærmere. Fikk helt dånedimpen av spretne barn og vi måtte virkelig være strenge.

Nå i ettertid og spesielt på vei opp igjen fra dypet, da fargene stort sett var kobberrøde, var jeg sjeleglad jeg hadde trosset angst og blitt med. Helt til Jarle, med Teodor på skuldrene, bråstoppet og slang Teodor bakover til meg. "EN SLANGE!", visket Jarle. "Hæææ?" sa jeg. "En klapperslange. Jeg hørte ristinga og trodde først det var et ekorn eller noe, men det er f... meg en j... klapperslange!!" Og ja, bildegt øverst i innlegget er autentisk, tatt av Jarle Moss Hildrum. Den hadde ikke dårlig tid, men snirklet seg etterhvert ut av stien og lagde plass til oss. Så med stup på en side, visshet om klapperslange bak (og sikkert et par til luskende i buskene) og mørket som kom raskt sigende var det en litt vel spennende stigning opp til 3000meter der bilen sto.
(For engstelige besteforeldre, oldeforeldre etc: dette er en løype som traves av tusner av turister og vi var vel usedvanlig heldige som møtte på herr Klapper. Vi og barna syntes dette var eksotisk og spennende og sjekker nå ut både Sort Enke og Klapperslange over farlige og ville dyr vi har sett her i Amerikaland. Vi møtte også på et ektepar ved slangen og tok følge med dem opp igjen.)

Publiserer nå, men sitter og prøver å laste opp flere bilder. Kom tilbake og se bilder :o)

Las Vegas

Ankom søndag kveld, seent på kvelden og det var fantastisk å sjeldne denne store byen mellom fjellene da vi kom kjørende fra vest. Barna satt storøyde selv om klokka var over 22 og det var uten tvil stort å kjøre inn foran hotellet vårt som ser ut som et digert eventyrslott.

Falt etterhvert til ro og sov godt og lenge mandag morgen. Jarle snek seg ut og fikk et par timer i morgensolen med en kaffe og boka si før gutta og jeg joinet selskapet ved bassenget. Uten tvil varmt her i Las Vegas også, men deilig med basseng man kunne dyppe seg i, et par små skyer og litt bris. Vi snakker minst 40 grader og TØRT som fy. Byen med 600 000 mennesker ligger midt i ørkenen og leppepomaden brukes flittig.

Byen er stor, men hotellene og lysene vi kjenner fra filmer og bilder ligger i "The Strip" som er en hotellgate. Veien i midten har 3 felter i hver retning, men det er store fortauer på begge sider. Det er også ofte man kan gå en etasje opp, gjennom hoteller eller på broer over veien så man får med seg begge sider.
Det er mye lys og lys her. Ungene går storøyde og det er ikke grenser for inntrykk som skal inn.
Det er lov å gamble i denne staten. Vi har nå altså forflyttet oss ut av California og inn i Nevada. Og her er det også  lov til å røyke inne. Huff. Har helt glemt hvor forferdelig det er. I California er det nesten ingen som røyker. Det er ikke lov til å røyke på offentlige steder der i det hele tatt og de siste 6 månedene har jeg vel egentlig nesten ikke sett noen røyke.

Så på de store Casinoene ligge det en bladet eim av røyk og luftfrisker, til å bli mer en kvalm av.. Det er Casinoer i hvert hotell, sammen med butikker, restauranter, kinoer, Starbucks og diverse. Det er STORT. Veldig amerikansk og fullt. Man presses gjennom systemet sammen med et hav av andre mennesker som også vil spise, bade, spille, oppleve, kikke. Men klarer man slippe den lett klaustrofobiske følelsen er det så utrolig morsomt å være her.
Og som Fredrik sa " dagen har gått altfor fort".

 Som i de to foregående innleggene er det bare å beklage, får ikke lastet opp bilder. Godbiter kommer ved første og beste anledning :o)

Death Valley

Ankom Las Vegas seeent etter maaange nye timer i bil. Amerika er et stort kontinent og selv noen centimeter på kartet utgjør store strekninger. Og alle som har hatt med småbarn på biltur vet at en 4 timers tur sjelden tar mindre enn 6 timer. Og denne turen skulle vel i utgangspunktet ha vært rundt 6..,

Canyons

Fra Mammoth Lake til Vegas er den kuleste turen gjennom Death Valley. Og det er virkelig dødt der, og VARMT! Så vi var nøye med å hamstre bensin og drikke, for med motorstopp midt i ørkenen hadde vi ikke særlig lyst på, og ikke å være tørste heller med 115 grader Fahrenheit (= ca 50 grader -og måles selvfølgelig i skyggen -hvorfor sier man det egentlig?? Man måler ALDRI temperaturen i sola...Hallo...)

Ekstraservice? -Det er Shell det...

Den endeløse landevei, her er det ikke deilig å gå. 50+ grader

Sanddynene

Fantastisk natur. Dramatisk med mye kupert terreng og mye stein i forskjellige farger. Ingen endeløse sanddyner å se, sett bort fra et område på noen mål med sand. Ellers stein, stein og stein.

Fine farger

Turen ble ekstra lang fordi både Jarle og jeg ville se Badwater Basin -en uttørket saltsjø som ligger 85,5 meter under havnivå. Dette er et av de laveste stedene på land i verden.

Inntørket saltsjø

Hvis det ser deilig ut med litt frisk bris i 50 grader så skal det sies at det kjentes som noen satte på en hårføner -VELDIG nærme..

Så ingen klapperslanger, tarantellaer eller skorpioner, sett bort fra et par souvenirer.

Dette er faktisk ekte skorpioner, laminert i sukker og fargestoffer

Only in Death Valley!

Road Trip #2

På lørdagen var vi klare for langtur nr 2. Med mange gjester i huset kan det fort bli vanskelig med søvn og vi valgte derfor å la familien Vikesund Jensen få låne leiligheten vår og la dem utforske San Francisco på egenhånd siste halvdel av deres tur. Nå sov vi faktisk ganske godt med gjester i huset denne gangen, men turen var planlagt for lenge siden.

Vi satte av gårde over fjellet med retning Vegas.
Første dagen ble en laaang kjøretur. Vi hadde egentlig planlagt en strak kjøretur gjennom Yosemite, men endeløs tillit til GPS`en gjorde at vi fikk en bittelitt kortere tur litt nord for nasjonalparken. Ja, ja. Sånn kan det gå. Men det gjorde ikke så mye. Vi hadde uansett en fantastisk tur over fjellet, masse fin natur å se og Yosemite skal vi se på turen hjem igjen uansett.

Første stopp

Deilig, men kaldt å dyppe tottisene

Veldig glad da. Mhmm.

Her her vi på det høyeste passet på turen vår, godt over 3000 meter.

Teodor nyter utsikten

Fredrik later som han faller ned et stup. Mr Drama

Vi overnattet i Mammoth Lake, en skilandsby som også er fantastisk vakker om sommeren. Dvs, det er sikkert vakrere der nå når det nesten er tomt for turister. Rommet vårt kostet til full pris 625$ mens vi fikk det for 125$ grunnet lavsesong. Går an å bo bra da.

Slappet av noen timer på hotellet og bassenget før turen gikk videre gjennom Death Valley.