100 mil

I løpet av dagens tur rundet jeg 1000 kilometer. Det er kanskje ikke særlig mye magisk ved det, men for meg som før 2011 aldri hadde løpt 10 kilometer sammenhengende føles dette temmelig langt.
Jeg er mest fornøyd med at jeg har klart å endre livsstil og holdt den over så lang tid. Fra et litt for slapt tobarnsmor-, sofaslitende- og fulltidsjobbende liv til en mer aktiv livsstil der løping er et must for at jeg skal føle meg bra.

Jeg ser med gru at mørket kommer, at kulde kommer krypende, at isen ikke er så langt unna og at antall kilometer løpt per måned begynner å bli faretruende lavt. Jeg er selvfølgelig litt engstelig for å falle tilbake til gamle synder, jeg er så vannvittig glad i godteri og går og snoker i skapene stort sett hver kveld.
I de periodene jeg trener mest, spiser jeg også mest -og da går det i mer frokost, mer lunsj, mer middag. Og ikke fullt så mye snop. Og de kakene og sjokoladene og bollene og vaflene og alt det andre jeg gufler i meg rundt omkring inntas da med god samvittighet fordi netto forbruk av kalorier tillater slike utskjeielser.
Men jo slappere jeg blir, jo mer komfortabel blir gropa i sofaen og godteskåla kommer fram. Og disse kaloriene glir ikke rett gjennom, uansett hvor sunt man spiser på jobben, eller til middag. Antall kalorier inn ila døgnet må være likt antall brukt for å holde seg stabil.
La vinteren holde seg unna en stund til, please...

Tanna mi

Jeg må oppdatere litt angående den tanna jeg trakk. Det hele startet med at jeg skulle bytte to gamle, store, svarte amalgamfyllinger. Underveis fant vi også ut at en visdomstann hadde stoppet opp og det ville være best å trekke den.
I dag kom jeg for å fjerne sting og ta siste fylling. Bommet på tiden og hoppet i en taxi. Det hele gjorde at tannlegen fikk dårligere tid og etter å ha konstatert at visdomstannhullet så greit ut begynte han plutselig å borre på en tann i nede til venstre. "Ahhh-haaah-haah" sa jeg. Hva skjer? Og i et forsøk på å være effektiv hadde han begynt å fjerne feil fylling, en pitte liten en på utsiden av nest bakerste molar. Denne hadde jeg ikke tenkt til å bytte for den synes ikke. Så da var det jo bare å sette i gang oppe også. Jeg var tøff i trynet og sa jeg hadde fått den da jeg var liten uten å få bedøvelse, så vi kunne ihvertfall spare litt tid på det...
Dette var uansett piece of cake ifht å jekke ut visdomstannen og jeg gikk ut 4 lapper fattigere (tannfeen har ikke vært særlig raus), men med hvite tenner og en visdomstann lettere. Slapp å betale for den lille ekstra i underkjeven ihvertfall.

Det gjør så vondt i tanna mi!!

Jeg har vært hos tannlegen.
Jeg har fjernet en visdomstann.
Jeg har med to poser hjem, en med tanna mi og en full av Ibux.

Tror tannlegen min har spart meg noen tusen, for han jekket tanna ut selv så jeg slapp å gå til kjeveortoped? Nå ble jeg en stakket stund i tvil om det er det det heter, men tror man er både tannlege og lege med kirurgi /ortopedi? som spesialitet for å kunne gjøre kirurgi i kjeven.. Samma det -jeg slapp!
Men det var jo ikke spesielt godt for det, og jeg sitter her og synes meget synd på meg selv. Han begynte med ledningsanestesi -dvs ikke lokal i tannkjøttet, men at man treffer nerven slik at halve munnen, med leppe, tenner, tunge, kinn, øre og opp til øyebrynet blir bedøvet. Nervesystemet er underfundig..
Noe ben må så fjernes (urk) og så jekkes hele tanna ut. (og det tar litt tid, ikke bare sånn 1-2-3)
Oi, så svimmel jeg ble. Og til tross for god bedøvelse må jeg si at den siste innsatsen kunne kjennes meget godt.

Fikk en Ibux og ses neste uke for fjerning av sting og bytting av plombe 2 (bytter amalgam til porselen) og har enda ikke fått overslag over hva herligheten kommer til å koste. Tenk å lide så mye og så må man betale for det i tillegg.
Men det blir sikkert fint :o)....... (de gangene jeg gapskratter så mye at noen ser de innerste jekslene mine...).

Trodde jekslene hadde fire røtter jeg, men denne her har visst bare to.

Hmmm, vi hadde jo litt om tenner på doktorskolen også??

Dette var rett og slett glemt anatomi (og ikke bare bortgjemt som mye av det man lærer)

Jeg syntes så synd på meg selv at jeg måtte shoppe litt...
En liten tur på klesshopping og strømpebukser og luer og lang genser og jakke ble med hjem. Mye 2 for 1 salg og var i grunn superfornøyd allerede da.
Men så måtte jeg jo en liten tur innom sporten..

Jeg begynte å løpe i februar 2011 -i California, og har derfor ikke løpt på vinteren enda. Har vært ute noen kalde dager allerede -en runde rundt Nøklevann i bakfylla og iskaldt regn, en mørk runde på Ekeberg og en runde i sentrum og hjem.
Hva har man på seg når det blir enda kaldere?
Tights er vel et must, tenker jeg. Orker ikke store, flagrende gevanter. Så da blir det enten med ull under, eller tjukkere varianter (uten at jeg en gang vet om det fins..).
På 3 forskjellige sportsbutikker fant jeg tilsammen mye billig og bra ull. Billigste ulltightsen til 35 kroner!!!! Syns jo ikke engang! Deilig å lete i fred på en folketom mandag.
Kjøpte også ullsokker og tynne ullhansker. Kanskje andre hansker ville vært bedre??
Ellers har jeg jo den suverene luepremien fra Oslos Bratteste for 2 uker siden. Den sitter som støpt og er helt knall.

Piggsko får jeg vente litt med. Er liksom ikke helt der enda. Men skal forsøke å holde liv i løpsgleden utover i disse mørke høst- og vintermånedene også.

Kom gjerne med gode klestips og merker til meg. Dette er jeg virkelig helt grønn på!!

Ja, og så en ny løpetights ser jeg, når jeg laster opp bildet :o)

Og så helt til slutt; lurer på om tannfeen kommer??
Får legge tanna i et vannglass for sikkerhets skyld.

Fredrik tannløs!

Da var første Amerikatannen trukket ut! Mor har fått den store ære og Fredrik vekslet mellom å skrike av smerte og glede. Nå er han bare kjempeglad og insisterer på at mor må lage blogg.

Har trukket ut tenner på både Arvid og Jakob før (kompisene til Fredrik) og det var på tide at jeg trakk ut en på Fredrik også :o)
Nå får vi se om tannfeen finner veien til Menlo Park.