Om meg

Bildet mitt
Vålerenga, Oslo, Norway
Jeg er en aktiv småbarnsmor med full jobb, 2 gutter på 4 og 6 år, instruktør på SATS og en ganske fersk interesse for løping. Begynte bloggelivet da vi var 7 måneder i USA i 2011 og skrev små reisebrev hjem. Liker å blogge og nå blir det mest om trening, men litt blir det også om hverdagsliv, mat, Osen og nytt landsted og ting jeg tilfeldigvis ønsker å kommentere. Min mail: ingunnmosshildrum@hotmail.com

onsdag 29. juni 2011

Og der gikk neste tann

Ser ganske space`a ut, spør du meg

Fredrik var sånn passe fornøyd med at det var jeg som dro ut forrige tann, så nå skulle han gjøre jobben selv! Det har tatt noen dager med tannen hengende i en liten trevl. Den kunne dyttes rett fram og snus nesten helt rundt...
I natt kommer tanntrollet til å ta med seg begge tennene og det kommer vel noen fler penger i glasset. Men hva gjør egentlig tanntrollet (les: meg) med disse tennene?? Dere andre mødre og fedre til 5-6-7-8 åringer: kaster man de i søpla?

I dag fikk jeg tatt en tur på tredemølla mens Fredrik spilte spill på pbskids.org  Veldig greit med fine spill som instrueres på engelsk. Han svarer på spørsmål på engelsk og følger instruksjonene, morsomt.
Selv løp jeg intervaller, 400-600-800-1000-800-600-400meter. De første tre intervallene med 13,5km/t og videre på 13km/t. Hadde seriøse planer om å stoppe etter den andre runden med 800 meter, men skjønte heldigvis at det ville ført til voldsomt nederlagsfølelse etterpå og fullførte.
Vet ikke helt hva jeg syntes om pyramide, var voldsomt sliten etter de lengste etappene. Men heldigvis ble de kortere og kortere og da jeg bare fikk litt vett i meg igjen var det en god følelse å gjennomføre dem. Dette skal jeg prøve igjen, og da med 13,5km/t enda et intervall til -minst.

Vi møtte Anniina til kaffe på Stanford, hun reiser hjem til Finnland i morgen. Rart at folk kommer og drar så raskt her. Må være rart for folk som bor her i området fast, de forteller at de har mange venner som har kommet og gått opp igjennom. Sånn er det når byen har et eliteuniversitet som mange har lyst til å gjeste og flere bedrifter der man gjerne vil ha "internships".

Ellers har vi fått tiden til å gå utendørs, bilder fra lekeplassen i går og Stanford i dag:

Det synes kanskje ikke så godt, men det går med minst ett sett med klær per pers per dag. Her etter en time på lekeplassen påkledd sett nr to.
Sånn er det å være guttemamma

Kule snegler som kommer frem når det har regnet

Ingen lekestativer på Stanford, så da får man være kreativ

"Ser du noe, Baktusbror?"
Jeg fikk ihvertfall den assosiasjonen før jeg tok bildet

Brukte over en time hjem fra lekeplasse på skolen, en god km hjemmefra
Mye å utforske

Såret over øyet har grodd. Rett og pent blir det ihvertfall, så får vi se hva evnt hårvekst kan hjelpe til med..

Fått hver sin bok og vi nyter tre stille sekunder før balubaet fortsetter

Det har forresten vært flere junibursdager i hjemlandet: gratulerer til kusinene Sofia og Anna!
Fredrik lurer på om Sofia har mistet tenner enda og vil veldig gjerne se bilde...

tirsdag 28. juni 2011

Nye løpesko

DET REGNER!
DET BØTTER NED!

Så hva gjør man da, med en i barnehage og en hjemme. Man bestikker den man har hjemme med cafèbesøk og drar i løpebutikken.
Møtte på en voksen dame med laang løpeerfaring. Og dama kunne løping, maraton, sko, sokker, sukker og elektrolytter og alt annet jeg klarte å spørre henne om mens jeg var der inne.
Jeg var lettere forvirret over skovalg, stabilisering og egne føtter etter at selgeren i sportsbutikken i New York sa det ikke er sikkert jeg pronerer så mye når jeg løper at jeg trenger støtten som finnes i skoene jeg har hatt til nå. Mest sannsynlig ville disse skoene dytte meg for mye ut på siden av foten.
Så med denne informasjonen, egne ønsker og en pose med gamle løpesko begynte vi søket etter den perfekte sko.

Adidas Supernova Sequence 4W. Ikke denne fargen, men fant ikke andre på nett

Denne satt godt på foten, passe stram over vristen og landet mykt og godt når jeg prøveløp den. Ingen klapring mot asfalten. Den har noe stabilisering på innsiden, men ikke så mye som de gamle. Føler jeg lander godt og stabilt midt på foten og ikke på utsiden som jeg nok har gjort med de andre skoene.

Prøvde også en Saucony sko som satt godt. Ved prøveløping smalt forfoten med klamp, klamp lyder i asfalten, og føltes ikke like god. Som mange andre sko kjippet denne Sauconyen på høyrefoten min og damen i butikken kom med et godt råd:

Runners Loop
Når skoene kjipper kan man bruke dette tipset for å stramme helen av skoen inn mot foten uten å stramme til mer over vristen. Fungerte kjempebra! Illustrert med de nye Adidasene.




Og så hadde vi dette Garminproblemet mitt da. Takk for tips fra Jannicke, Tone og Anna. Jannicke har lik klokke som meg og der var det bare å bytte til tempo fra rullegardinen. Men dette alternativet var altså ikke å finne på min klokke. Anna, som er kjernen til hele min forvirring ;o) kommenterte en hovedinnstilling hun har gjort på sin Garmin og da var det bare å trekke fram bruksanvisningen (hvorfor gjorde jeg ikke det før? Bruksanvisningsskrekk?) og brukte 3 minutter på å finne innstillingen som måtte endres og vips har jeg "tempo" på klokka min og "fart" er hasta la vista.

Så nå gleder jeg meg til torsdag når mannen kommer hjem. Både fordi mannen kommer hjem og fordi jeg da skal ut på tur med nye sko og ny innstilling på en av duppedingsene.. Små barn -store gleder..

mandag 27. juni 2011

Gressenke

Jarle sitter nå på fly til London for å være med på et møte på onsdag. Det er vedrørende et samaerbeid mellom Universitet og en bedrift Jarle har jobbet med tidligere. Det er et spennende prosjektmøte og kan utvikle seg bra for Jarle senere.

Samtidig sitter jeg her nå med gutta boys, klokka er snart 22 og ingen sover. Jeg banner og truer, koser og stryker, løper og slukker lys, lister og gir vann. Alt i skjønn forening og all oppdragelse og rutine er vekke for lenge siden. Håper snart de sovner av utmattelse. Skal ha på vekkerklokke og tvinge dem opp tidlig i morgen.. Neida, hevnlysten stikker ikke så dypt. Vi har ingen planer og kan sove lenge, ihvertfall til jeg våkner av meg selv og SÅ kan jeg vekke dem ;o)

Trening
Jeg utbasunerte i forrige innlegg at jeg nå skal gå over fra hastighet til tempo når jeg skriver innlegg. Igjen siterer jeg Anna: biler og sykler beveger seg i antall kilometer i timen, når man løper er det hvor lang tid man bruker per kilometer som teller. Eller noe sånt. Pace kaller de det her, tempo tror jeg det heter på norsk. 
Så når man da jogger i 10km/t (for da heter det visst fortsatt jogge og ikke løpe) så bruker man en time på mila, eller et tempo på 6.00 minutter per kilometer. Ved 12km/t (i mitt Garminprogram betegnet som rask jogg) bruker man 50min/mil og har et tempo på 5.00 min/km. Først raskere enn 12km/t, eller raskere enn 5.00 min/km går det over i å kalles rolig løp.
For meg spiller det egentlig liten rolle, jeg regner fram og tilbake, bruker miles og miles per hour og feet og pace og i grunn det jeg blir tilbudt av informasjon. Men dersom løpestanden har bestemt at det skal være tempo, så tempo it is.
Har med dette kommet opp i et lite problem. Jeg har en Garmin Runner 305 og har lagt inn 3 informasjonbilder på denne. Dvs at jeg på første bildet har tid, avstand, hjertefrekvens og per i dag hastighet i km/t. På de to andre har jeg div annen info, klokkeslett, gjennomsnittshastighet, gjennomsnittspuls etc.
Men nå vil jeg altså forsøke meg med tempo istedenfor hastighet, men finner jeg dette alternativet på Garmin? Neida. Jeg er virkelig ikke noe teknisk geni og kanskje er det helt obvious hva som skal gjøres, men jeg finner ingen alternativer på "rullegardinen" som er i nærheten av å likne tempo/pace eller andre ord/uttrykk som kan forklare informasjonen jeg ønsker.
HJELP!
Noen med Garmin som kan fortelle meg hva det heter? Eller som har lik klokke som meg og kan si at "nei, du er ikke gal, de har glemt å lage dette alternativet på denne klokken" eller "neida, du er ikke gal, svaret gjemmer seg sånn og slik" .
Her er bildet av klokka. Jeg har valgt fire bilder på forsiden, og ikke tre som vist her.

Og hjemme alene med to barn, hvorav den ene har sommerferie og  hjemme på heltid, lurer jeg også på hvordan jeg skal få trent. Hadde med Fredrik på 24h fitness sin barnepass i dag under Bodypumpen. Tror jeg må bestikke ham til å holde ut på tredemøllerommet ved siden av her en times tid i morgen eller onsdag. Noe skal jeg nok klare å finne på, bare de små englene snart kunne holde munn..

søndag 26. juni 2011

Ny pers på 10km

Sov ikke et sekund i natt. Sto opp en halvtime før klokka skulle ringe, spiste frokost og dusjet. Tok på løpeklærne, GPS, musikk, alt lagt klart kvelden før.
Vet ikke helt hvorfor jeg ikke sov, men blir så voldsomt stressa. Lå og tenkte på at jeg ikke kom til å finne parkeringsplass... Hallooo. Hva får man gjort med det midt på natten liksom.

Uansett. Parkering var ikke noe problem. Alt var skiltet og de som stiller opp frivillig her legger sin sjel i å gjøre en god jobb, alt fra parkeringsvaktene, drikkevaktene, baggasjepersonalet og løypevaktene.
Jeg var på plass en god time før start og fikk gått på do, varmet opp, fant ut at løypa gikk motsatt vei av det jeg hadde trodd, men greit nok. Andre dorunde med ca 2 minutters kø unnagjort og så var det bare å stille seg opp. Hadde allerede sett at de hadde laget bolker ut i fra hvilken fart man regnet med å ligge i. Da jeg gikk for å stille opp, var det tjukt av folk, alle bak 10min/mile = ca 6min/km. Snek meg framover for fortere enn det skulle det gå i dag. Kom fram til 9min/mile og fram til 6min/mile, i dette området stod det kanskje 50 mennesker (= ganske tomt). Ble plutselig litt rådvill, men stilte meg mellom 8 og 9, mellom 50-54min på mila.


Vel hjemme igjen etter bra treningsøkt

150 i puls ved start i dag også. Dette er altså mitt andre løp og jeg har nok en tendens til å bli litt vel nervøs. Feltet trakk nærmere start før vi ble startet og så skøyt folk av gårde. Annas ord lå langt foran i hodet, ikke begynn ut for hardt... Jeg lå langt nede på 4minutter/km (skal prøve å gå over til tempo istedenfor hastighet) og presset meg opp til 5min/km. Folk spurtet av gårde og jeg måtte minne meg selv på at man må betale for høyt tempo senere. Jeg visste jo også at mange bare skulle løpe 5km og kunne koste på seg en høyere fart.

Første runde gikk bra. Kom til passering, litt mer enn 5km på 25.45min. (5km på GPS 25.14min, 5.03min/km i snitt). Pulsen godt over 180 og kjørte på videre. I New York syntes jeg det var vanskelig å drikke fra kopp underveis og valgte derfor å løpe med håndholdt flaske med Gatorade. Hadde derfor ingen gode unnskyldninger for å stoppe underveis (som man må når man tar glass med drikke).
Rundt 6km begynte det å bli tungt. Løp forbi parkeringsplassen (den jeg hadde tenkt på hele natten) og var et øyeblikk fristet til å bare skjene ut av feltet og dra hjem. Det var varmt og det gikk slakt oppover. Kjente også på at tempoet, for meg, hadde vært høyt den første runden, og slet med å holde farta oppe.
En eldre mann viste seg å være en super kar å følge etter og vi startet faktisk nesten ved siden av hverandre og gikk i mål også omtrent samtidig. Fikk opp farta siste kilometeren igjen, ren viljestyrke og ønske om bare å bli ferdig med det.
Offisiell tid: 52.22 (10,18km på GPS`en)
Jeg noterte ved 10km på GPS`en en tid på 51.42 og det er ny pers. Hurra!

Snittpuls 184, makspuls 194. Au
Ingen medalje å ta hjem herfra, men er fornøyd med å ha forbedret tiden.

lørdag 25. juni 2011

Lucile Packard 10km løp

Som jeg kommenterte på forrige innlegg var Fredrik og jeg på spasertur i Menlo Park i dag for å "svi av" $50 som poden fikk da Moffa var på besøk. Det føltes riktig at han fikk kose seg med både lekebutikk og is etter å ha mistet tann i går. Og mens vi ruslet rundt i byen observerte jeg flere mennesker med nummerlapp i hånda. Hva var dette for noe? Et løp?
Overhørte etterhvert to damer snakke sammen hvorpå den ene forteller hun har løpt maraton tre ganger. Jeg kunne ikke dy meg og blandet meg inn og spurte. I morgen skal det være et løp til inntekt for barnesenteret, 5 eller 10km.
Kjente pulsen øke og etter å ha fått stor pose fra lekebutikken og fortsatt slurpende på en is var ikke Fredrik vond å be. Vel borte i løpebutikken viste det seg å være utsolgt, men jeg kunne møte kl 7 og søke lykken... Arg. Men mens jeg sto og forhørte meg om adresse etc kom det et par bort som hadde overhørt min samtale og han hadde dobbeltbooket seg for anledningen og vips fikk jeg kjøpt meg en BIB-brikke (en dings man bruker til individuell registrering av tid) og et startnummer.
Skal løpe med New York mini t-skjorta mi med teksten
"Denne er for Grete"

Så da løper jeg da. To flate 5kilometers runder på Stanfordområdet. Kjenner løypa, kjenner temperaturen. Kan jeg kanskje klare en pers??

Midtsommeraften


Vi hadde vel ikke de helt store planene for noen midtsommerfeiring og så ble vi invitert til noe som viste seg å bli en stor feiring på svensk vis: midtsommarafton virker ihvertfall for meg å være større i Sverige enn i Norge.

Her spilles det "fiolin". Men vi sang også "Små froskene" og hoppet og sang. Ikke så mange svensker her så vi måtte synge så godt vi kunne for å lage litt liv.

Familien Karlsson har vært her siden januar og drar hjem i morgen. Som en avskjedsfest hadde de midtsommerfest med hoppeslott, sild, poteter og rømme, hamburgere, ost og jordbær, vin og øl. De hadde invitert familier fra skolen, venner og kjente fra området.

God stemning og god mat gjorde dette til en superhyggelig feiring og kveld.

Guttene før festen -før tannen til Fredrik ble dratt ut


Som kameradame blir man sjeldent tatt bilde av. Her har jeg tvunget Fredrik til å ta bilde, på parkeringsplassen...
Nye sandaler fra Michael Kors. Har også kjøpt meg en snoben veske i samme farge, en litt stor som rommer masse. Den var på tilbud og ble handlet inn før New York turen.
Armbåndet er superlekkert og er fra Snø. Har fått det av venninnen min, Silje


Og gratulerer så mye til svigermor Eva som hadde fødselsdag i går og feirer den på Korsica sammen med Vegard og familie. Hurra!

Og til Torstein, svigerbror, som hadde bursdag på St. Hans Aften!

fredag 24. juni 2011

Fredrik tannløs!

Da var første Amerikatannen trukket ut! Mor har fått den store ære og Fredrik vekslet mellom å skrike av smerte og glede. Nå er han bare kjempeglad og insisterer på at mor må lage blogg.


Har trukket ut tenner på både Arvid og Jakob før (kompisene til Fredrik) og det var på tide at jeg trakk ut en på Fredrik også :o)
Nå får vi se om tannfeen finner veien til Menlo Park.

torsdag 23. juni 2011

Uteliv, trening og sol og sommer

Det er ikke så mye nytt å melde om.
Det er fortsatt deilig sommervær og jeg orker i hvert fall ikke de helt store prosjektene når det er så varmt. Dagene går nå stort sett ved at Jarle drar på jobb tidlig, gutta og jeg sover til vi våkner, slapper av med tegnefilm og frokost før avgang barnehagen. Teo er der i rundt 3 timer mens Fredrik og jeg gjør ærend, vi har vært på cafè eller går i parken. Spesielt Jarle har vært flink til å lese for Fredrik og vi er nå i gang med Harry Potter nr 5, Føniksordenen, en murstein på nesten 1000 sider.
Vi henter Teo og handler og drar hjem. Blir gjerne inne til rundt kl 15 fordi sola er varm og sterk. Etter det trekker vi ut til bassenget og skriker og skråler der til Jarle kommer hjem. Middag, barn, barn, barn, trening, kveldsmat, barn i seng og litt voksentid før natten kommer.

Møbelsalg
Av ting som har skjedd så har Jarle funnet en dansk familie som skal kjøpe alle møblene våre. Vi kjøpte hele flyttelassen i desember av Jarles kompiskollega Linus. Flytteselskapet kom og monterte alt på 3timer. Vi betalte 2000 dollar og har nå gått ned til 1800$. Vi har kjøpt en del ting, køyeseng med madrasser, 4 nye dyner, lamper, en lenestol, en seksjon. På den annen side må man bare innse at familien vår bruker opp møbler. Noe ser godt brukt ut, for å si det sånn.
Mest sannsynlig kjøper denne familien bilen vår også, men de vil se den først når de kommer 26. juli.
Check.
Alt som kan krysses av på listen er fantastisk!

Uteliv
I går var jeg ute med Anniina (Jarles kollega og min finske venninne), Krista (en finsk venninne av Anniina og ei til jeg faktisk ikke husker hva heter (til mitt forsvar er hun da altså et finsk navn...). Vi var ute i Palo Alto, drakk noen glass vin, spiste middag på Cheesecake Factory (de har god mat i tillegg til fantastiske kaker..) og fikk endelig tatt denne rosa jentedrinken vi har prøvd å få til lenge. Deilig å være ute sammen med noen alene.

Trening
Treninga går sin gang. Fikk meg en langtur for et par dager siden på 17km og i dag løp jeg en litt rask 6km. På tirsdag kjente jeg det litt i knærne og lurer på om meniskene kanskje prøver å si i fra at jeg må kutte ned på asfaltløping og tempo i nedoverbakker. Kjente smertene fra ca 9km og måtte nesten komme meg hjem. Ble ikke noe høyt snittempo, for å si det sånn. Det var mye bedre i dag, så jeg får bare føle meg fram. Vil jo gjerne fortsette med dette, så da får man også prøve å høre etter på hva kroppen vil og ikke vil. Pluss at jeg prøver å lære så mye som mulig om løpeteknikk etc fra  bloggene jeg følger.
Eks:
* Lave skuldre for å puste bedre, 90 grader i albuen, hente noe i baklomma og putte det i munnen (bevegelsen man skal ha med armene).
* Foten skal settes ned under hoftene, ikke lenger fram. Heller kortere steg og raskt opp igjen fra bakken. Her lærte Anna meg også at dersom man skal løpe på forfoten (altså lande på tåballene) så må man ha et ganske høyt tempo for at det skal kunne gå, regner med hun mener et sted raskere enn 5min/km.
* Drikke underveis dersom man skal løpe langt (over en time) eller dersom det er varmt. Spesielt fram til 5 km før mål vil man kunne nyttiggjøre seg både vann, sukker og salt. Etter dette tar det gjerne lenger tid (enn disse 5 km) for tarmen å nyttiggjøre seg inntaket, og med andre ord ikke nødvendig.

Har du enkle og gode tips så er jeg lutter øre!

Har ellers løpt i senk Adidasløpeskoene jeg hadde med meg hit og bør snarest gå til anskaffelse av et par jeg kan bytte Mizunoene med, liker at skoene får tørket godt og hvilt seg mellom øktene.

Midtsommer kom og gikk. Vi feirer sammen med en svensk familie med 3 barn i morgen. Det blir hyggelig.

tirsdag 21. juni 2011

Leve mens man gjør det

Fikk en mail fra Silje, min beste venninne, om at det på fredag var en fatal ulykke i Oslo. Det tok litt tid før jeg koblet et vg.no oppslag med hendelsen, men så sank det inn med full tyngde.
En ung mann hadde visselig vært ute med noen kamerater en fredags kveld og skulle fra et sted til et annet. Midt på Bislett, utenfor Store Stå, ble Einar regelrett likvidert av et skudd mot hodet! Etter hva jeg har skjønt via media tror man han har vært på feil sted til feil tid. Kanskje en smule pågående å åpne bildøra på en sivil bil, men dog ikke en handling man forventer å bote med livet for. I hvert fall ikke i Norge! Det er jo helt meningsløst.

Einar var en barndomsvenn av Bent, mannen til Silje. De har hele veien vært en stor vennegjeng fra Nesøya som har holdt sammen fra de var små gjennom julebord, bursdagsfester, fredagspils, Melodi Grand Prixfester, bryllup og nå en begravelse. Det er så trist. Både Jarle og jeg har møtt Einar flere ganger. Kan ikke si jeg kjenner ham personlig, men han var bordkavaleren min på Siljes siste bursdagsfest. 
Det er bare kjempetrist og vi tenker på familien, vennene og de som var vitner til det hele.

Bildet er lånt fra VG, tatt av Jarle Brenna

For meg er dette en påminnelse om hvor skjørt livet er. Og som pappa sier "man vet ikke hva morgendagen bringer, og godt er det!"
Jeg tenker også på at det i jentegjengen i Oslo har vært minst en forelder hos hver som har hatt en potensielt dødelig sykdom. Noen har allerede mistet noen.
Det er dessverre ikke sånn at alle vi kjenner vil leve til de er 80-90år.
Vi må huske å leve mens vi gjør det.

mandag 20. juni 2011

I form løpet -sett fra San Fran

Dette blir et treningsinnlegg.

Som man ser på høyrefløyen av bloggen min, følger jeg med på en del blogger selv. Det er mange løpeblogger da dette er min nye hobby og jeg søker inspirasjon, motivasjon og lærdom om en idrett jeg ikke har viet mye oppmerksomhet tidligere.

Via disse bloggene har jeg altså fulgt I Form løpet, et  nytt Osloløp som gikk av stabelen på søndag på Grünerløkka. Det var mange rekorder ute og gikk og det var også kjent terreng jentene løp i (rent dameløp). Så i Silja sin blogg et kart der man underveis løp opp Fjellgata, mitt ungdomshjem og der mamma fortsatt bor, det var koselig og jeg fikk faktisk ganske stor hjemlengsel. Kan også forstå hva noen mente med forferdelig oppoverbakke, den der kjenner man i beina -I know!!
Anna kom på pallen på 5km med supertid (3. plass). Så også at Silja, Marit og Janicke kom inn på suverene tider, sistnevnte vant også en sydentur til 15.000 kroner. Tone gjorde også en hederlig innsats og løp for anledningen 10km med ny pers.

Oi, som jeg var misunnelig. Alle bloggerne virket så blide og glade og hadde gjort det så bra i løp.

Rodeløkka, tror bildet må være tatt fra Tromsøgata.
Mamma bor i tilfelle litt utenfor bildet oppe til venstre :o)


Her i Amerika var det farsdag i går og det skulle liksom ikke stå på søtsakene. Utpå kvelden var jeg proppet full av Starbucks kaffe, kake, kjeks, brus og stor grillmiddag og bestemte meg heldigvis for en liten samvittighetsøkt på tredemølla.
Og så lett på tå da gitt. Satte raskt opp farta da dette var en av dagene da man bare flyter avgårde. Hørte på Pink og sangen "Sober" et par ganger og var full av endorfiner. Tikket til slutt inn på 24.52min! Ikke at jeg hadde orket 5km til i det tempoet (hadde underveis en 800meter på 13km/t i snitt og var temmelig gåen mot slutten), men  noterer meg ny pers og ser at det bør være fysisk mulig å komme under 50min på 10km, også for meg.
Så da ble jeg liksom litt med på I form løpet jeg også. Gratulerer til dere alle sammen som var med! Bra jobba!

søndag 19. juni 2011

Siste ukes oppdatering

Dårlig nettilgang og skolefri er svaret på lite bloggaktivitet siste dagene. Her kommer en lengre oppsummering.

Siste skoledag
Det var trist å plukke opp poden siste dagen på skolen på onsdag. Det har vært en flott opplevelse, både for Fredrik og oss som har fulgt med fra sidelinjen. Det blir også spennende å se hvordan skolehverdagen i Norge blir etter å ha fått innblikk i en velfungerende institusjon her i Amerika.
Håper å møte på noen av de andre barna gjennom sommeren, men flesteparten har vi nok nå tatt farvel med.


Fredrik og Mrs Callahan, klasseforstanderen
Superflott dame med kustus og hjerterom

Skolegården. Kindergarten har inngjerdet lekeområde og barna som går siste året på Elementaryschool bytter på å være "lekeansvarlige" her i friminuttene. De har også en gymlærer som aktiverer barna i friminuttene. I bakgrunnen ses parasoller over bordene der barna samles til utelunsj -stort sett hele året.

Trening
Ja, det var denne sommerferien da. De høyt elskede fritimene på formiddagen er nå en sagablott og trening og tid med bok fraværende (ihvertfall på formiddagen). Etter NY-mini og etter å ha sett hvor fort Anna har klart å løpe (I form-løpet på Løkka, 5 km og 3. plass!! Ca 21 minutter -det er bra det!), blir man jo litt misunnelig (jeg ihvertfall) og inspirert og har lyst til å løpe fortere selv også. Og da er det bare en ting å gjøre- Løpe fortere. Og hvordan gjør man det? Man må ha det vondt. For det gjør vondt å løpe fortere. Har løpt litt intervaller, en dag med 800meter på mølla x3. Fredrik spilte biljard ved siden av og etter disse 3 rundene var det vanskelig å holde ham opptatt lenger. Løp også intervaller ute, med 2km høyere tempo og 1km rolig. Klarte ikke få opp den store farta, men pulsen var høy. Temperaturen stiger her og det var ganske så ubehagelig å løpe ute. Løp i sikksakk for å få med meg alle skyggene.. Blir spennende å se om jeg kan få sneket meg til en billett i San Fran halvmara eller om halvmara i Oslo 24. september blir neste utfordring.

Hjemmeliv
Med Fredrik hjemme hele dagen og Teodor som skal plukkes opp kl 13 blir det som nevnt litt andre boller på dagtid. Jeg må bl. a handle med begge på slep, noe som er en stooor utfordring. Men det fine været den siste uka gjør ting veldig mye enklere da vi har et fantastisk badebasseng rett utenfor døra. Vannet er oppvarmet, det er oversiktlig, rent og fint og man kan være på grunna eller prøve seg på dypet om man kan svømme.


Fredrik og jeg

Fredrik er som en delfin. Han hopper og spretter og svømmer over hele bassenget med hode over vann, eller hodet under vann hele veien over. Det var også fantastisk å ta ham med på første svømmetime på onsdag etter at det forrige 10-ukers kurset ble avlyst for hans del grunnet brukket arm. Det er sååå mye lettere å høre på og gjøre som svømmelæreren sier enn å høre på mamma og pappa. Gutten synes ikke det er veldig gøy å trene på noenting nemlig.


Fredrik etter å ha svømt 10 meter under vann

Teodor har stor framgang i vannet også. Han oppholder seg stort sett under vann og svømmer nå et par meter. Men han må følges med på hvert sekund for han kan ikke svømme over vann og er dumdristig som bare en 3 åring kan være. Også han fortsetter med svømmekurs gjennom sommeren.


Teodor bare ler, og svelger vann, og må opp og tisse

Planer for sommeren
Det nærmer seg slutten av juni og planene tar mer og mer form. Vi storkoser oss hjemme her for tiden og bruker bassengområdet flittig. Så sett bort fra turer blir vi nok stort sett hengende her. Lite vits i å sitte flere timer i bil når det er nærmere 30 grader når vi har det så fint her. Denne helgen har vi f.eks vært hjemme alle dager og er uthvilte og glade alle fire.
I begynnelsen av juli tar vi siste turen opp til Grass Valley. Det blir hyggelig å se Randi, Garth og Evas familie igjen. Vi har bare hatt det hyggelig der og guttene gleder seg masse. Videre har Fredrik 1 uke med camp Menlo, svømming og uteliv en hel uke med opp til 40 barn. 11. juli kommer Jacob (Freds kompis) og co og 16. juli drar vi østover. Regner med at vi kommer oss raskt til Vegas og bor på superhotell, på hverdagene er det veldig rimelig å bo der. Får se om vi kommer oss til Bryce- eller Grand Canyon. Det er ganske langt å kjøre og det begynner å bli varmt her. I ørkenen kan han heller ikke bruke aircondition, så vi får se hva vi finner på. Etter det er det faktisk bare en uke før vi skal ut av leiligheten. Vi må organisere pakking, vasking, salg av møbler og diverse (med barna hjemme...) før vi 1. august drar sørover mot LA og San Diego. Vi håper dette kommer til å flyte smooth, men vet også at det kan bli plenti med hindringer den siste uka før vi tar ferie. Fingers crossed.

Helgen
På fredag var Jarle med noen kollegaer på Drive In kino i San Jose, halvtimes kjøring sørover. De hadde leid en pickup-truck og satt på lasteplanet. det var visst en morsom opplevelse, selv om det ble både hardt å sitte og kaldt etterhvert.


Synes det ser ut som flaskeholdere jeg, bakpå pickupen
Kaldt og sosialt

I går var vi i bursdag til en kollega av Jarle. Han leier rom hos et voksent par som altså deler hele huset sitt med 3 mennesker som jobber eller studerer ved Stanford. Jo Ann, mor i huset, er damen som hadde stor kustus på barna da hun satt barnevakt for oss for et par uker tilbake.
Det var masse folk i hagen deres og barn var hjertelig velkomne. Fredrik var i sitt ess og kom utpå kvelden lykkelig bort til meg og sa at han nå trodde at alle visste hvem han var. Han hadde da sprutet vann på stort sett alle (alle fikk en liten gave hver og halvparten var vannpistoler), han hadde spilt fotballl og løpt rundt med alle barna og grillet marsmallows over bålet.
Halv elleve måtte vi dra ham med oss for Teodor kunne nesten ikke stå oppreist lenger.
Super fest og super helg.


Fredrik sammen med de voksne, kunne ikke hatt det bedre..

Ventepølser til barna er alltid lurt, de liker ikke å måtte vente

Og så kunne barna leke rett utenfor i parken mens vi spiste og slappet av. Kunne ikke blitt bedre

Så får vi se hva neste uke bringer. Ikke de store planene i boka, men fine dager håper vi å få allikevel.
 

onsdag 15. juni 2011

Post NY

Siste innlegg om New York turen. Nå har jeg landet litt igjen her i California og det er hverdag igjen. Turen fordøyes hele tiden og jeg er glad for både jentetur, deilig mat, fine spaserturer og 25km løping totalt.



Fant dette bildet av meg selv løpende over målstreken. Ser ikke ut som jeg vet helt hvor jeg var. Og det gjorde jeg som nevnt heller ikke. Glemte å stoppe klokken og prøvde et øyeblikk å komme meg ut av hele målområdet etter passering grunnet kø. Skjønte etterhvert at det var kø for å få medaljer, og den er det jo hyggelig å ha med hjem i baggasjen..


Det var som tidligere nevnt forferdelig lummert den dagen løpet gikk og da vi sjekket etterpå viste det seg å være 96% luftfuktighet!!! og 20 grader. Ikke rart det kokte i topplokket.
Men det hele frister til gjentakelse så man skal ikke se bort i fra både 10km løp og kanskje en halvmarathon i løpet av høsten selv om det foreløpig ser dårlig ut med halvmara i San Francisco -første halvdel er full allerede.


Reservoiret i Central Park. Dagen før løpet


For de som ikke kjenner Anna så har hun litt temperament...
Og dette er hva som skjer med mutre med svære rumper som ikke holder til høyre i løypa.. ;o)


Disse to bildene er fra hotelltaket. Kunne godt hatt noen timer til der oppe.
Hotell Gansevoort i Meatpacker District




tirsdag 14. juni 2011

Klippekort på akuttmottaket

Som jeg skrev da Fredrik brakk armen tidligere i år: jeg var overrasket over at det ikke var Teodor som hadde vært uheldig først...

Men på lørdag var det altså Teodor sin tur. Han enten løper eller står stille, det er liksom ingenting i mellom (that`s my little spidermonkey). Full fart eller ingen fart. Og på lørdag var det visselig full fart og med hodet rett i sengekanten. Ikke så mye blod, men langt og sprikende kutt midt i øyebrynet på venstre side.
Og det er definitivt ikke første gang han kutter seg i hodet. Jeg har selv lappet ham sammen med lim og hårfletting flere ganger, samt at legevakta har vært involvert et par ganger.
Her er det ingen legevakt, men akuttmottaket siler ut hvor mye akuttbehandling som trengs. Kuttet var dypt og med en flenge i dypet ned mot øyet (sorry om noen følte dette ble litt vel detaljert..) og legen ville sy. Ikke lett å sy en vilter 3 åring i ansiktet, så de ville dope ham litt ned. De barberte bort øyebrynet og han har fått 8 meget pene sting. Er glad de ikke teipet det sammen, men uansett, hvordan det blir til slutt vet man jo ikke før det har gått et år.
Alternativ utfall:
1. Han kan få et arr istedenfor øyebryn.
2. Han kan få et arr som ikke synes pga øyebrynet (men særlig hårete over øynene er han ikke i utgangspunktet, så vi får se..
3. Han får et lett broket øyebryn ala Vanilla Ice og vil ikke være i behov av barbering med lyn/striper etc for å bli "kul".
Krysser fingrene for alternativ 2..

Godt å komme hjem til kos og klem
På dette bildet kan man nesten ikke se at han er skadet en gang!

mandag 13. juni 2011

Hjem fra det store eplet

Det er mandag formiddag og helgen har gått så altfor fort. Med 4 jenter på tur har det blitt mye shopping, mye trasking og mye godt å både spise og drikke.

Jeg tok noen timer på egenhånd både lørdag og søndag. Liker å spasere rundt og kikke, dessuten har nok jeg stagget amerikashoppingen min langt mer enn de andre jentene. Men en tur på Victorias Secrets, det ble jeg med på. Tror vi var der i nærmere to timer...

Tror egentlig denne stolen er ment for stakkars kjærester og ektefeller som må være med på shopping. Men vi trengte en pust i bakken, og stolen var både fin og god den, så da så.

I fifth avenue dumpet jeg opp i en stor parade. En voldsom mengde Puerto Ricanere som av uant grunn var samlet i noe som mest liknet et stort russetog. Det var fløyter og flagg, korte topper og skrål og bråk. Sto på fortauet og danset etter latinorytmer sammen med tusner.


Paraden

Møtte Anna og gikk langs ground Zero og langs flott parkanlegg langs Hudson River.



Litt vel lettkledd positur her, men ditta var deilig gitt. Etter mye trask var det godt å slenge litt ved poolen

Trening
Vi skal hjem nå og la for sikkerhets skyld inn en liten treningsøkt før avreise. Var ute klokka 8 og løp langs Hudson River, tvers gjennom New York og over Brooklyn Bridge. Trampet såvidt ned i Brooklyn før vi vendte nesene hjemover igjen.l Totalt 15 kilometer som kjentes godt i hoftene etterhvert. Subb, subb. Men god treningsøkt før lang flytur hjem for både Anna og meg. Møtte på hjemturen Silje som også hadde fått på seg teningstøy -det er deilig når man blir bitt av jogge/løpebasillen. Hvor som helst, når som helst.

Nå skal vi ut på Diner`n og spise egg og bacon, mmmm


lørdag 11. juni 2011

A run in the Park

Ingen god natt, magen full av sommerfugler (eller i hodet selvfølgelig, det er jo der de egentlig svirrer rundt). Sju var vi på plass ved Central Park og ingen tvil om at ting var på gang. Det formelig strømmet på av kvinner i alskens former og farger. Lummert og varmt på morgenkvisten og vi entret parken for å ta målområdet i øyesyn.

Dette var midt første løp (sett bort fra Sentrumsløpet en gang da jeg var rundt 12år) og lett skjelven i bena observerte vi lett bakke inn mot målstreken, en uendelig rekke doer, scene for seremoni og premieutdeling og baggasjeområde. Anna beordret oss alle på do før køen ble for lang og pose med vann, frukt og tørr t-skjorte ble plassert i innhengning. Hang meg på Anna for lett oppvarming og var etter det klar for dorunde nr 2. Og da skjønte jeg plutselig hvorfor en dokø kan ta en halvtime. Det var plutselig en million damer som skulle tisse på en gang. Men de 100 meterne med kø gikk overraskende fort og med Garmin på armen kunne jeg observere en "do-puls" på 133.... og det etter 15 minutter i kø. Det var ikke på grunn av tøffe aktiviteter på do, men en kropp full av adrenalin og gele.

På startstreken kunne jeg nesten ikke kjenne bena mine, noe som var en någet spesiell følelse de første par hundre meterne. Med nr 2362 på brystet startet jeg ganske langt framme og det var ingen knuffing og totalt sett lå jeg i riktig gruppe med folk som stort sett løp like fort som meg. Hørte på Anna hva gjaldt starten og holdt igjen litt. Kjente at jeg fort kunne blitt revet med da 12km/t plutselig ikke kjentes raskt i det hele tatt.
Og ja, løypa er kupert. Det var flere ikke veldig bratte, men ganske lange oppoverbakker. Men dertilhørende nedoverbakker som gjorde at man til tider kunne sette opp farta litt.
Etter rundt 4 km var jeg god og varm. Observerte en svettefilm over ansiktet og kjente det begynte å bli varmt i hodet. Drakk litt vann på 5km og fortsatte å løpe. Var ikke så tung i pusten, men det kjentes ut som varmen og fuktigheten tynget kroppen godt ned mot bakken. Kroppen føltes tung og det var definitivt ingen svevende følelse å finne i bena i dag.
Vel i mål glemte jeg å trykke av tiden på Garminklokka, og det sier litt om at hodet ikke var helt tilstede.
Kom i mål på helt akseptable 54.20
Snittpuls på 179 sier noe om at det ikke var så mye mer å hente. Pulsen føyk i været i første bakke og ble der. Kom på 1254. plass av nærmere 5000 damer og er strålende fornøyd :o)


Anna, jeg, Silje og Ingvild
Alle i mål og glade jenter, ja

Ingen negativ splitt (raskere siste halvdel enn første)

Nå drikker vi champis på rommet og gjør oss klare for feiring!

Oppi alt dette har Jarle ringt fra California for å fortelle at det har skjedd en liten ulykke igjen. Ingen død og alt blir bra denne gangen også, men Teodor er på akuttmottaket med stort kutt over øyet etter å ha snublet og truffet køyesenga... Om noen minutter skal han i narkose for å sy. Ikke så gøy å være langt borte fra gullene da..

fredag 10. juni 2011

Rolig dag (og kveld) i New York

Anna kom ut på natta en gang, sliten etter å ha mellomlandet både i Amsterdam og utenfor NY for å fylle drivstoff i tilfelle mange timers sirkulering over JFK-flyplassen. Alt pga noen liter vann/regn...

I dag har vi tatt det rolig, hentet startnummer, vært i sportsbutikk (jeg har ikke shoppet noe enda, DET har Anna :o) ), fått meg dagens Frappuccino på Starbucks, badet og solt oss på hotelltaket og spist middag med Silje og Ingvild. Nå er klokka 22 og vi skal snart i seng. I morgen er det opp kl 6, taxi til parken 6.45 og "break a leg" klokka 8. Jihaaa

Anna skal løpe fort fort og har et "bedre" startnummer enn meg

Glad ja...

Utsikten fra bassengkanten på hotelltaket

Bilparkering i New York. Er det fullt under bakken så får man bygge i høyden..

torsdag 9. juni 2011

Jeg reiser alene

Da jeg var 9 år flyttet pappa sørover til Lyngdal, der han kommer fra, og jeg ble et pendlebarn. Første årene gikk det i fly til Lista (ofte bare jeg, en flyvertinne og kapteinen), senere til Kristiansand og da jeg ble 12 gikk vi over til tog.
Husker min 126. flytur. Satt helt foran med en sånn "jeg reiser alene" pose på magen. Husker jeg syntes det var såå pinlig. Og så kom det en flyvertinne og knep meg litt i kinnet og spurte om det var min første gang alene... Daaa

Og så kom det en lang periode der jeg aldri reiste alene. Tok fly fram og tilbae fra Storslett til Tromsø en gang i løpet av turnus, men det teller nesten ikke som utflukt på egenhånd. Flyplassen på Storslett er bare et stort rom og man henter baggasjen sin på en tralle i et lite rom ved utgangen mot flystripa. Ikke særlig store tankevirksomheten som skulle til.
Men i dag skulle mor virkelig settes på prøve. Flyplassene i San Francisco og i New York er litt anderledes dimensjonert for å si det sånn. Fra terminal 3 til terminal 8...
Følte meg litt lost der jeg sto med kofferten min i ankomsthallen på JFK. Hvordan kommer jeg meg til Manhatten? Hvor er hotellet? Hvor er jeg? Men naken kvinne lærer fort å spinne. Infoskranken var en fryd. Gul taxi, si nei til alle andre, flat rate på 52 dollar, take care.

Nå er jeg inlosjert på et superhipt hotell. Det er Silje, kjæresten til svigerbror Vegard, som er hjernen bak hotellet. Silje og Ingvild har kommet allerede, men for dem er klokka 6 om morgenen og jeg har ikke tenkt til å banke på der. Anna skulle egentlig komme noen timer før meg. Mitt fly hentet inn tapt tid og landet i rute. Anna ringte for en time siden og hadde akkurat landet. Stakkars... Godt vi har en dag å avklimatisere oss på før vi skal løpe.
Det har regnet kraftig i dag, derfor forsinkelsene. Nå er det varmt og fuktig ute, men en fantastisk stemning. Folk smiler og koser seg, og det gjør jeg også.

Bilder kommer, må bare opp på takterrassen først ;o)

På tur uten barn -New York - New York

Startet dagen med å følge Fredrik til skolen og pysjamasparty. Klassen hans sang en sang for hver måned de har gått på skolen og var sååå søte! Og av alle ting hadde jeg løpt fra kameraet, som lå ferdig nedpakket i kofferten... Håper inderlig jeg kan klare å få tak i bilder/film for nå teller vi ned dagene til skoleferie. Fredrik er veldig lei seg for at han ikke skal gå sammen med klassekameratene sine igjen og bilder av hele gjengen er et must!!

Etter å ha spist en muffin på skolen hadde jeg en powerwalk hjem i håp om å rekke 9.14 toget. Og klarte det! Det gikk smertefritt videre, til og med gjennom baggasje drop`en som jeg var så bekymret for etter å ha sendt mamma avgårde. Nå viste det seg også at jeg reiser med American Airlines og ikke United.
Rart å reise alene, spise sushi på flyplassen, ha på fine sko, lyse klær, sitte med PC midt på dagen, latte på støttebordet.
Hadde masse med tid og sitter egentlig bare og nyter litt alenetid.
Men arg, nå skal jeg skrive om været. For det er vi nordmenn opptatt av, og spesielt når det påvirker planene våre -og det kan se ut til at det gjør det nå...
"As you are probably aware of we are having a weatherissue in Boston and New York".
Delays, Delays, Delays.
Weatherissue??
Her har vi endelig fått litt sol og sommer i California, New York har i lengre tid hatt sol og 35 grader og så skal det endre seg akkurat i dag? Har vært fullstendig klar over at det både skal bli kjøligere (mot 20 grader) og også at det skulle bli noe regn, men så mye at flyturen blir utsatt en time?
Mer bok og mer kaffe. For meg er det ikke så ille å komme senere fram heller, jeg kommer til å være jet-laget feil vei, eller ikke feil, men være 3 timer etter. Det er de fra Norge som kommer til å bli tidig trøtte (og det er sikkert en fordel for dem da vi skal løpe tidlig på lørdag).

onsdag 8. juni 2011

Avgang New York om 12 timer

I Norge er klokka 8 og reisefellene mine er nok snart på vei. Reisefeberen har begynt å snike seg på og kofferten står klar i gangen.
Siste treningsinnspurt er unnagjort og nå blir det bare superhyggelig å møte noen kjente og glade mennesker i New York! Blir ikke så mye sosialt liv her utover det med familien så jeg gleder meg veldig!
Treningen i dag ble oppvarming ute og 5x400meter på mølla på 14km/t. Leste bloggen til Anna og måtte jo prøve. Hun hadde tatt runden to ganger, for meg var det i dag mer enn greit nok med en runde. Tror makspulsen min er 187, hadde fine, voldsomt høye pulskurver på intervallene.

De siste dagene har vi hatt strålende vær og ettermiddagene har blitt tilbrakt ved bassenget. Fredrik har lært seg å svømme (selv om han, som meg da jeg var liten, bruker mer tid under vann enn over -også når han svømmer) og Teodor er på god vei. Fra å være redd for å få vann i ansiktet har nå Teodor gått over til 2/3 av tiden under vann han også.
Neste uke fortsetter Teodor på svømmetrening og Fredrik skal begynne. Fredrik ble forhindret på forrige kurs grunnet armbruddet. Har i tillegg meldt ham på noe som heter Camp Menlo, et dagtilbud i 1 uke der de bruker 50/50 tid i vann og på land. Dette i stedenfor skole på dagtid. Vi får se om jeg kanskje må prøve å få til en uke til for ham når det nærmer seg hjemreise, han er sååå lei seg for at skolen snart er over og ble i dag skuffa over at han bare skulle på camp i en uke. Samtidig er han veldig begeistret over at det kun er 8 lørdager til vi skal hjem. Litt ambivalent er det lov å være :o)

Sånn ser det det ut, stort sett.
Jeg følger bare med på antall sekunder mellom hver gang de er oppe..


Kara fra Sahara


Fredrik ville også veldig gjerne at jeg skulle skrive en hilsen til Moffa: Fredrik har vært på over 2 meters dyp og hentet opp en dykkerakett!