Vogna da og nå

Det var en gang..
Jada. Det var det. Og den gang i 1973 lå Jarle, som andre spebarn i vogn (vanskelig å få disse småtassene våre til å forstå det). Mor Eva har tatt et bilde mens søster Astri holder stolt vakt på baksiden. Her kommer bildet fra den gang da og bildet tatt i 2011 sammen:

Oppi

og utenfor...

I dag er vogna ganske så sliten og det er opptil flere kikkemuligheter ut i det fri for et nysgjerrig barn. Hadde jo passet godt den gangen, Eva ;o)

Gjestene våre er på San Franciscotur i dag. Teodor har vært i barnehagen og de var på Fieldtrip i dag. På Pizza my Heart fikk alle barne se hvordan man lager pizza og også lage sin helt egne pizza som de fikk spise før de dro tilbake til barnehagen. Moro.
Ellers har vi lite nytt å blogge om i dag, ganske deilig å ha så rolige dager av og til også :o)

Grass Valley part 3

The Farm

Programmet er ganske tett fremover, men verken vi eller gutta ville gå glipp av siste tur opp til Grass Valley. Det er altså venner av Jarles foreldre vi nå besøker for tredje gang, Randi og Garth med familie, og hver gang blir vi tatt like hjertelig i mot. Denne gangen blir det to overnattinger, vi får med oss 4. juli her oppe og det gleder vi oss til.

Fredrik og Teodor på utsiden av hundegården,

Noah har akkurat kommet seg innenfor gjennom "hundedøren"

Her har man en padde på spisebordet

Garth, Joe med Esther og Jarle

Vi er hos en dansk familie må vite

Det er hett her nå, opp mot 100 grader Fahrenheit (det er vel opp mot 40 C). I natt sov vi uten aircondition, uten klær og uten dyner, med vifte. Har vel funnet ut at den eneste temperaturen det ikke klages på er sånn ca mellom18-22 grader celcius??

Deilig å spise i skyggen ved siden av huset

Barnebordet, Noah, Fredrik og Teodor

Kake, jordbær og krem, men Teodor skrapte nøye av kun kremen -nam, nam, den var god.

Kaka la han pent ved siden av seg på bordet..

Fint å hjelpe til i hagen når man er langt unna sine egne besteforeldres hager

Randi og Teodor ordner litt nede i hagen

I går kom vi opp på ettermiddagen, ble servert deilig grillmiddag og spiste kake med krem og jordbær til dessert. For noen uker siden fant de endelig en Black Widow (Sort Enke) her oppe og sendte bilde av dne i et glass til oss. Mest på tull spurte vi om de ikke kunne ha den som kjæledyr til vi kom oppover, og det har de jammen hatt gitt. I går gikk Fredrik og Teodor endelig sett en sprell levende Sort Enke, med rødt merke på magen og masse spindelvev i bunnen av glasset. I morgen blir det seremoni når den skal slippes ut i det fri igjen, langt borte fra huset...

Tannløs seksåring med en sprell levende Sort Enke

Får ikke tatt bilde av merket på magen.

Etter noen uker på glass er spindelvevetpå bunnen ganske så tjukt

Og der gikk neste tann

Ser ganske space`a ut, spør du meg

Fredrik var sånn passe fornøyd med at det var jeg som dro ut forrige tann, så nå skulle han gjøre jobben selv! Det har tatt noen dager med tannen hengende i en liten trevl. Den kunne dyttes rett fram og snus nesten helt rundt...

I natt kommer tanntrollet til å ta med seg begge tennene og det kommer vel noen fler penger i glasset. Men hva gjør egentlig tanntrollet (les: meg) med disse tennene?? Dere andre mødre og fedre til 5-6-7-8 åringer: kaster man de i søpla?

I dag fikk jeg tatt en tur på tredemølla mens Fredrik spilte spill på pbskids.org  Veldig greit med fine spill som instrueres på engelsk. Han svarer på spørsmål på engelsk og følger instruksjonene, morsomt.

Selv løp jeg intervaller, 400-600-800-1000-800-600-400meter. De første tre intervallene med 13,5km/t og videre på 13km/t. Hadde seriøse planer om å stoppe etter den andre runden med 800 meter, men skjønte heldigvis at det ville ført til voldsomt nederlagsfølelse etterpå og fullførte.

Vet ikke helt hva jeg syntes om pyramide, var voldsomt sliten etter de lengste etappene. Men heldigvis ble de kortere og kortere og da jeg bare fikk litt vett i meg igjen var det en god følelse å gjennomføre dem. Dette skal jeg prøve igjen, og da med 13,5km/t enda et intervall til -minst.

Vi møtte Anniina til kaffe på Stanford, hun reiser hjem til Finnland i morgen. Rart at folk kommer og drar så raskt her. Må være rart for folk som bor her i området fast, de forteller at de har mange venner som har kommet og gått opp igjennom. Sånn er det når byen har et eliteuniversitet som mange har lyst til å gjeste og flere bedrifter der man gjerne vil ha "internships".

Ellers har vi fått tiden til å gå utendørs, bilder fra lekeplassen i går og Stanford i dag:

Det synes kanskje ikke så godt, men det går med minst ett sett med klær per pers per dag. Her etter en time på lekeplassen påkledd sett nr to.

Sånn er det å være guttemamma

Kule snegler som kommer frem når det har regnet

Ingen lekestativer på Stanford, så da får man være kreativ

"Ser du noe, Baktusbror?"

Jeg fikk ihvertfall den assosiasjonen før jeg tok bildet

Brukte over en time hjem fra lekeplasse på skolen, en god km hjemmefra

Mye å utforske

Såret over øyet har grodd. Rett og pent blir det ihvertfall, så får vi se hva evnt hårvekst kan hjelpe til med..

Fått hver sin bok og vi nyter tre stille sekunder før balubaet fortsetter

Det har forresten vært flere junibursdager i hjemlandet: gratulerer til kusinene Sofia og Anna!

Fredrik lurer på om Sofia har mistet tenner enda og vil veldig gjerne se bilde...

Post NY

Siste innlegg om New York turen. Nå har jeg landet litt igjen her i California og det er hverdag igjen. Turen fordøyes hele tiden og jeg er glad for både jentetur, deilig mat, fine spaserturer og 25km løping totalt.

Fant dette bildet av meg selv løpende over målstreken. Ser ikke ut som jeg vet helt hvor jeg var. Og det gjorde jeg som nevnt heller ikke. Glemte å stoppe klokken og prøvde et øyeblikk å komme meg ut av hele målområdet etter passering grunnet kø. Skjønte etterhvert at det var kø for å få medaljer, og den er det jo hyggelig å ha med hjem i baggasjen..

Det var som tidligere nevnt forferdelig lummert den dagen løpet gikk og da vi sjekket etterpå viste det seg å være 96% luftfuktighet!!! og 20 grader. Ikke rart det kokte i topplokket.

Men det hele frister til gjentakelse så man skal ikke se bort i fra både 10km løp og kanskje en halvmarathon i løpet av høsten selv om det foreløpig ser dårlig ut med halvmara i San Francisco -første halvdel er full allerede.

Reservoiret i Central Park. Dagen før løpet

For de som ikke kjenner Anna så har hun litt temperament...

Og dette er hva som skjer med mutre med svære rumper som ikke holder til høyre i løypa.. ;o)

Disse to bildene er fra hotelltaket. Kunne godt hatt noen timer til der oppe.

Hotell Gansevoort i Meatpacker District



Road Trip

Vestkysten

Turen oppover beskrev jeg i løpet av helgen. Men kort repetisjon etter at jeg har regnet ut antall kilometer og mil i løpet av 4 stakkars kjøredager..

Fredag :
hadde vi avgang fra Menlo Park rundt klokka 18. Jarle hadde jobbet lenge, sent seminar og ikke alltid så godt å komme seg fra. Jeg var ikke sånn superhappy pga det og hadde spent fast unger i bilen og bar baggasje til den store gullmedalje da Jarle rullet inn på tunet. Vi hadde derfor ikke med oss guidebøker, noe vi etterhvert følte på huden.
La i vei mot Redding, en "liten" tur på "bare" 39,4 mil. Hadde en times stopp underveis og overnattet på Red Lion hotell. Helt greit hotell, men sengene (to dobbeltsenger) var smale og altfor myke.

Lørdag:
Lite søvn før god frokost. Fredrik var (som jeg kanskje skrev om?? Litt distre og sliten hemmafru??) veldig fornøyd med frokostbuffeten der man selv kunne bestille antall pannekaker fra en pannekakemaskin. 45 sekunder og så poppet det ut nystekte american pancakes. Når man i tillegg får dynke dem i sirup er lykken stor for en 6 åring fra Norge.
Kjørte videre mot Corvallis og stoppet ved foten av Mount Shasta, et flott fjell på 4.322 meter, kjøpte en ny Lonely Planet for Oregon og Washington (selv om vi allerede har en som vi har fått av svigermor), hamstret brødblingser, drikke og kaffe før turen gikk videre nordover.

Mount Shasta

Det var enorme mengder kveg oppover. Jeg tok masse bilder, men der jeg så "tusenvis" av dyr, ser man bare sorte små prikker på bildene. Men masse biff og burgers langs veien. Kathy mente de tas ned fra beitene til disse gresskledde partiene for å fetes opp før slakting. Sånn er livet (for noen).

Man får i hvert fall et inntrykk av at det er et par dyr her

Hadde en liten pitstop i en relativt stor by jeg ikke en gang husker navnet på, og helt ærlig er ikke det så farlig. Kakene var ikke gode en gang.
Vi var overlykkelige da vi entret Corvallis, Oregon og så huset til Ron og Kathy på venstre side.
Totalt antall mil tilbakelagt lørdag: 57,7 mil

Hage med jungelgym og jaccuzzi

Søndag:
heldigvis lite bilkjøring selv om regnvær i Corvallis gjorde at vi tok en del av sightseeingen per bil.

Mandag:
Hva tenkte vi på? Jeg hadde sukket og stønnet over den lange turen og helt ærlig tror jeg ikke Jarle var i nubbenærheten av å vite hvor lang turen egentlig var (gleder meg til han ser dette innlegget...). Han ville tilbake på mandagen og på jobb tirsdag. Da steilte jeg og heldigvis delte vi turen opp i to dager.
Jeg fikk meg en liten løpetur før avgang og var derfor litt mer tilfreds før turen gikk hjemover. Kjørte først til Newport, altså ut til kysten. En liten tur på 8,3mil. Brukte lang tid på stranden, ved havnen, så på sjøløver, spiste og slappet av før turen gikk videre sørover. Vi valgte kystruta til tross for at den er lenger, vi ønsket å se denne delen av staten og fikk en flott tur nedover.

Lek på stranden i Newport

Mor var kald og fikk seg litt egentid

Alltid noe moro å finne på på stranden

Han ser jo nesten litt kultivert ut??

Sjøløver -digre beist

Avgang fra Newport og DVD-spillerne fikk underholde barna en stund. Masse morsomt å se underveis, har tatt bilder av festlige skilt, stor natur og stemningen var overraskende god (også inni bilen). Totalt ble det tatt 250 bilder i løpet av turen og det sier noe om alt som var å se på. Kvaliteten er ikke nødvendigvis den beste, men dette var ingen endeløs landevei. Her var storslått natur. Der California har tøff natur med brede strender og bratte kanter hvor Stillehavet slår inn var Oregon røffere. Bratte stup, knivskarpe rev i havet, uframkommelig og vilt. 4-5 ganger ble det skiltet med Tsunamiskilting, dvs at området ville være spesielt utsatt dersom naturen skulle finne på uhumskheter. Og utover katastrofer hender det visst rett som det er at det dannes monsterbølger som plutselig drar seg opp stranda og plukker med seg mennesker som ikke skjønner alvoret.

Hadde en stopp underveis der vi omtrent tok en brekksladd ut på en micro parkeringsplass og hadde en spektakulær utsikt ikke lenge før solnedgang. Må spørre Jarle hvor det var, men noen timer før Eureka. Kald blåst, men gutta med Jarle i front tok seg en tur ned for å se, mens jeg hadde nok med utsikten fra toppen og ville inn igjen i bilen.
Kjørte forbi noen nydelige små moteller hvor de hadde leiligheter med jaccuzzier på verandaen. Vi hadde bestemt oss for å komme helt til Eureka den kvelden og endte heller opp med et forferdelig rom (men stort) mellom nord- og sørgående hovedvei... Vi var i hvert fall tidlig i gang på tirsdag...
Og la oss si det sånn at vi ved denne enorme missen savnet Lonely Planet stort. Det er nesten ikke lov.

Morsomt skilt. Angret på at vi ikke stoppet her

Tsunamivarsel..

Bratt og høyt. Ikke lett å sove i bilen når det ser sånn ut på utsiden

Utsikten etter brekksladden

Brattere ned her enn bilde kan gjengi. Men det er en stor strand der nede,

og ikke en mico en som det ser ut som

Ikke her man har lyst til å ro i urolig vann

Totalt antall mil mandag: 58,8mil

Tirsdag:
Som beskrevet tidlig i gang etter en tøff natt. Jobbet oss sørover gjennom vindistrikter og Redwoodskoger. Fortsatt enormt mye vakkert å se på og nå altså i California. Stoppet ikke langt utenfor Eureka for å kjøpe kaffe og endte opp i en liten hippielandsby med bl.a et Redwoodtre man kunne kjøre gjennom. Mor fikk den store ære..

Teodor "prøvegår" etappen før mamma skulle til pers

God klaring var det ikke. SUVer kjørte på eget ansvar..

Teodor er spent

Klarte det!

Jarle i kjent positur

I 2. etasje

Søte gutta inni treet. Knoll og Tott

Største treet vi så er anslagsvis 5000 år. Dette er bare 3200 år..

Siste etappe:48,6 mil.

Totalt antall mil på 4 dager i bil: 204,7 mil!!!!

Stakkars barn

Til sammenlikning: Nordreisa-Oslo: 170mil (Jarle kjørte opp, jeg ned -laaange turer)

Oslo-Lyngdal: 40mil. Kjøre ned, ops, jeg glemte tannbørsten, kjøre tilbake til Oslo -og ned igjen og så hjem og så, ops, den hersens tannbørsten og ned igjen. Og by the way, jeg tok med barna alle turene for kosens skyld... Man gjør ikke det frivillig, vet du.

Godt vi ikke visste hvor langt det var før vi dro for da hadde vi ikke fått gjort dette. Oregon var verdt turen.