Zion -tilbakeblikk

Dette blir et innlegg fra den forrige turen vår. Etter Bryce Canyon -som var helt spektakulært i kveldslyset og med klapperslange på stien, stoppet vi i Zion National Park på vei ned til Vegas igjen.
Parkerte bilen og tok Shuttle inn i parken. Vi hadde en slitsom dag bak oss og valgte derfor ut kun et stopp i parken. Men for et stopp! Vi vaalgte en tur-rute opp til noen små dammer laget av smeltevann og hadde ne supertur, akkurat passe lang for gutta, og lang nok til at vi følte vi fikk brukt kroppen litt også. Og utsikten var også her spektakulær.
Vi så nok en klapperslange, en meter fra stien. Ingen "rattleing" denne gangen, så ingen redd salnge.

På vei inn til "the lower, middle and upper pools"

Uten mat og drikke..

Fin gutt

Fin gutt til

Små rompetroll, små rompetroll..

Fjellveggene står rett opp rundt denne dammen som er den øvre dammen

Vanskelig å fange følelsen av å være liten

Rett opp og fantastiske farger

Deilig med en dag med utforsking, hopping og klatring

Vi gikk på en sti under en slags klippe der det kom en foss over kanten.

Jarle var varm og tok seg en dusj. Fin mann :o)

Manhatten Beach

Vi sov lenge på hotell i Pismo Beach, en tre timers kjøretur fra Menlo Park. Vi var ikke fremme før rundt 12 i natt, så det var deilig å slappe av på morgenen.
Gutta kastet innpå en megafrokost med egg, bacon, pølse, pytt-i-panne, bagel, frokostblanding og egenstekt belgisk/amerikansk vaffel. Jeg kikket på i vanntro, og det var stadig plass til mer, og mer, og mer... Ja, ja, når man ikke vet når neste måltid blir er det vel like greit.

Det blåste i Malibu og t-skjortene sto ut som segl.

Her viser gutta muskler

Ved utsjekk klokka 11 (som er den seneste utsjekkingen vi har hatt til nå...)  fant vi ut at det var relativt kjølig, under 20 grader, overskyet og tåkete ned mot kysten. Vi valgte derfor å kjøre videre sørover på direkten. En Starbuckskaffe i holderen og så var vi klare. Mil etter mil med strender. Husene vokste i størrelse ettersom vi kom til Malibu og Santa Monica. Veldig morsomt å se denne biten av kysten "live".

Nå har vi sjekket inn på et hotell ved Manhatten Beach, men noen km fra kysten. Hotellet ligger på en golfbane så det er helt stille og fredelig her, midt i LA.
To lange dager med pakking, flytting og kjøring bak oss. I morgen blir det nok beachdag.

Masse biler, masse sykler, masse filer.

Heldigvis var det flest biler i motsatt retning

Welcome to LA -Santa Monica beach

Road Trip 3

Vi er ute av leiligheten, den er ferdig vasket, teppene er renset, verandaen er tom for skrot og fire pakkede kofferter står pakket hos en kamerat av Jarle. Vi var endelig klare for avreise fra Menlo Park i går kveld halv åtte etter at Jarle hadde fått vært med på siste fredagsvin på jobben, vi har fått gitt bort resten av tørrmat, blomster, badeleker og diverse annet som måtte vekk før vi kunne dra.
Alt har gått veldig smooth unntatt en ting og det ble skikkelig traurig også.
I området er det veldig vanlig at studenter og besøkende til Universitet på Stanford kommer for kortere perioder, fra 4 måneder til 2 år. Det er derfor veldig vanlig å gjøre slik vi gjorde, nemlig å kjøpe en pakke med møbler og prisen er ofte 2000 dollar. Man kaster litt og kjøper litt nytt og så selger man det videre når man selv drar.
Vi hadde gjort en avtale med et dansk par som skulle overta vårt for 1800$ Vi satt ned prisen litt fordi sofaen, som vi selv aldri har likt så godt heller, var godt brukt og det har blitt litt barnefamilieslitasje rundt omkring. På den annen side har vi kjøpt inn nye dyner, køyeseng, nye lamper, kjøkkenkniver og annet utstyr som har oppgradert "pakken".
Vi hadde disse Shamrockguttene til å pakke alt og de skulle også skru opp alt hos danskene. Senere på ettermiddagen dukket de opp på døra og var misfornøyde med det de hadde kjøpt. Sofaen og stuestolene var "slitne" og de likte ikke Expedithylla (for de som er inne i IKEA-terminologi. Dette ville de ikke betale for.
Hva forventer man når man kjøper 3. generasjons studentmøbler fra en barnefamilie??? Designmøbler??? Silkesengetøy?? Det ble så kleint og så kjipt og vi hadde ingen mulighet for å finne andre kjøpere. Det endte med at de fikk redusert prisen så vi sitter igjen med et par hundre dollar, vi har gitt bort alt til dem stort sett.
Og ja, jeg er enig i at sofaen ikke var så fin og trekkene på stolene så ikke så bra ut lenger til tross for vask. Men alt er fra IKEA, man kjøper selvfølgelig bare nye trekk. Vi gadd ikke pga barna og vi skulle jo bare bli i 6 måneder.

Det handler om tjenester her også. Å kjøpe alt fra en selger gjør at denne kan ha alle møblene sine til den flytter, den som kjøper får en "surprise-pakke" med litt av hvert, noe liker man, noe kaster man. Og så skal man ikke ha tingene lenger enn at man overlever.
Jeg var helt på gråtern når vi forlov leiligheten den kvelden og skulle sove på hotell, det var helt forferdelig. Mest fordi de ikke var interessert i å finne en løsning. De var bare sure og viste ingen -what so ever -forståelse for at vi var på tur til å dra, at de overtok brukte møbler de selv ikke hadde ønsket å se bilde av eller at denne dama faktisk skal jobbe på samme sted som Jarle nå har vært i 6 måneder og man bør da prøve å hjelpe hverandre.

Vi har hatt gjester x4, så til dere: har møblene våre vært så jævlige? Er de verdt mindre enn 2000 kroner? Kan man kreve å få egen smak i møblement når man kjøper usett? Var møblene så stygge at de ikke kunne brukes lenger?
Og til Linus som vi kjøpte møblene av, vi fikk en fullt møblert leilighet! Ferdig montert!
Vi syntes det var enkelt for oss og var glade for at vi kunne hjelpe dem så de kunne dra videre uten for mye slit.
Vi vil gjerne ha tilbakemeldigner. Er vi helt urimelige som følte dette var ubehagelig og unødvendig? Kunne dette vært løst på en annen måte?
Skriv på blogg eller mail.

Ny tur
Men nå er vi på tur. Drit i de pengene, vi har lagt det bak oss.
Nå er vi i Pismo Beach, på vei til LA. Dette er den store turen vår og vi gleder oss til mange fine dager sammen og får forhå¨pentligvis slappet godt av og fått masse fine opplevelser i baggasjen før vi kommer hjem.

Den store flyttedagen

Lite tid for blogging når det er så mye som skal skje på en gang. Har massevis av ting jeg har lyst til å fortelle om og regner med å kunne sette meg ned med bloggen i løpet av noen dager. Sååå mange fine bilder og opplevelser vi har lyst til å dele.
Vi har ikke glemt den store Norgestragedien og det er utrolig hvor mye støtte vi har møtt av folk her. Fremmede mennesker som såvidt har fått med seg at vi er fra Norge kommer bort og trøster og spør, alle vet hva som har skjedd. Det føles godt.

Men nå er det samtidig på tide at vi fortsetter med vante ting og avslutningen på den store Amerikaturen må dokumenteres for ettertiden.
I dag er Shamrock hos oss, de skrur ned og pakker sammen allemøblene, pakker alt på kjøkkenet og skrur alt opp hos de nye møbeleierne som er fra Danmark og som kom til Stanford for 2 dager siden. Vi betaler 2000kroner hver og så gjør de alt, det er deilig. Nå sliter de med å skru fra hverandre IKEA sengene, en kjempestor dobbeltseng og en køyeseng. De irriterer seg grønne over at de må skru fra hverandre ALT for å få det fra hverandre. Been there, done that. Jeg koser meg med bloggen ved siden av. I morgen kommer det et vaskefirma og etter det renses teppene. Ja, det blir litt penger, men det er SÅÅÅÅ verdt det. Å vaske ned en leilighet med to apekattgutter hengende rundt er rett og slett umulig, så hvis Jarle skal få jobbet noe de neste to dagene er det helt nødvendig.
Samtidig har vi bilen som skal selges, og der gikk selvfølgelig noe galt med lyset i siste øyeblikk og vi måtte ha to nye Xenonpærer satt inn på merkeverksted -og DET er ikke billig her. Arg, kunne de ikke holdt 3 uker til?? Mens bilen var parkert på betalingparkering i Vegas har noen også skrapet opp en dør med en nøkkel, så vi må ordne med forsikring og alt det der i tillegg.
Ipoden min sa også takk for seg for en uke siden og jeg måtte på Appel for å fixe med det, ny har ankommet i dag.
Pass til guttene ordnes også i siste liten. Vi stresser nå med å få vigselsattesten på engelsk, noe de har funnet ut at de trenger i tillegg til alt det andre vi har skaffet dem.
Blir deilig med ferie. er så glad for at vi avslutter med 10 dager kos og bare skal levere fra oss bilen når vi kommer tilbake. Vi har litt tid her i området før flyet hjem den 10. august, så vi slipper å stresse.

Trening blir det ikke mye av. Skal skrive et eget innlegg om trening på turen som var for det var ikke bare bare. Men løper litt og koser meg med det.

Neste gang jeg er inne lover jeg å poste litt bilder. De siste innleggene har blitt litt kjedelige, og spesielt for de som ikke skjønner norsk.

Tanker til Norge

Det er godt å følge nyhetene og se hvor mye det norske folk bryr seg etter det grusomme angrepet på Oslo og Utøya sist fredag. 200 000 som møtte opp i sentrum for å hedre de døde og etterlatte!! Leser også hvordan medier i andre land kommenterer at det norske folket står sammen og ønsker mer demokrati og samhold framfor hevn og dødsstraff. Og det er så viktig og bra at man tenker sånn. For mer våpen og mer død er IKKE det vi ønsker oss.

Det ble litt av en avslutning på Roadtripen vår østover. Men nå er vi altså tilbake i Menlo Park. To dager til vi flytter ut av leiligheten og masse som skal organiseres, vaskes og pakkes før den tid. Teodor skal i barnehagen på formiddagen onsdag og fredag og så er også han ferdig med sine "institusjonsdager" her i USA.

På fredag drar vi nedover mot LA og det blir litt sightseeing, Disneyland, Universal Studios, men mest ro og avslapning før vi kommer hjem til Norge torsdag 11. august og mest sannsynlig en ganske stressende sensommer og høst.
Men vi gleder oss hele familien til å komme hjem igjen til Oslo, til venner, familie, kollegaer og vante omgivelser. For selv om Oslo ble rammet hardt for noen dager siden er fortsatt Oslo den beste byen i verden :o)

Jeg har ikke så lyst til å blogge om lykkelige dager akkurat nå og venter derfor litt med avslutningen på turen vår og opplasting av bilder.

Angrepet på Oslo

Vi sitter skrekkslagne i en leilighet i Mammuth Lake og følger med på nyheter fra Norge. Vi kom hit i kveld etter mange timer i bil og spiste på nærmeste restaurant før leggetid. Kelneren kommer bort og spør hvor vi kommer fra hvorpå han forteller at det har gått av en bombe i regjeringskvartalet og at det hadde vært et angrep på Utøya der minst 10 mennesker var drept.

Det har vært vanskelig med nettilgang på hele turen vår og dette var altså vårt første møte med denne ondskapen som har rammet landet vårt som vi gleder oss sånn til å komme hjem til.
Med 3 av våre aller nærmeste familiemedlemmer jobbende i regjeringskvartalet var det helt uvirkelig å komme inn på mediasidene og lese om minst 80 drept på Utøya og 7 drepte i sentrum. Samtidig visste vi også at ingen hjemme ville fått tak i oss om noen kjente var rammet.
Vi fikk heldigvis tak i svigermor Eva via Skype som svært rystet kunne fortelle at både hun, Astri og Sander var i god behold. Hun selv var selv i regjeringskvartalet under angrepet og kunne bare fortvilet fortelle om store ødeleggelser, mange døde og sårede før hun måtte inn i et krisemøte.

Det er ikke så lett å være langt borte når slike ting skjer. Vi har som jeg såvidt skrev om for en måned siden svært nære venner som mistet en kamerat ved skytingen på Bislett. Og man får ikke vært der, trøstet, støttet eller fulgt ordentlig med.
Nå sitter vi her langt på natt og prøver å følge med på nett-tv og på facebook så godt vi kan.
Tenker masse på familiene, pårørende og venner av de drepte samt alle som har vært vitne til disse to hendelsene og kan ikke fatte at dette har skjedd i byen vår. Dette er bare helt sykt.

Bryce Canyon

Om Las Vegas var tacky så er Bryce Canyon stille, fantastisk, overveldende, skremmende.
Vi ble i Las Vegas noen timer og badet og solte oss til rundt klokka 13. Hadde en ikke altfor lang tur foran oss til Cedar City der vi skulle bo og videre til Bryce Canyon. Kjørte fra Nevada til Arizona og videre til Utah.

Vi trodde en stund turen skulle bli altfor lang, men skjønte etterhvert at GPS`en hadde full kontroll på tidssoner etc og ankom tilslutt Bryce Canyon en god stund før solnedgang. For det har vi skjønt, stein ser best ut når sola går ned. Ikke noe Canyontur midt på dagen i brennende hete, vent heller til alt roer seg og turistene senker stemmene og forsvinner til campingvognene.
Dvs, det var en gjeng som sto på Bryce Point og kikket utover et fantastisk gap med merkelige steinformasjoner som visselig startet sin utvikling en gang i dinosaurtid.

En stor Canyon. Vi startet turen vår ved Bryce Point og gikk ned til bunnen.

Utkikkspunktet er på toppen av denne klippen. Regner med fler skjønner at jeg fikk litt småangst av å ha med barna. Og ihvertfall med en liten "Spidermonkey" som bare løper og hoppet over det å kunne spasere.

Jarle insisterte på å gå ned en bitte liten smal sti mot bunnen av dalen. Og jeg må si det var veldig hyggelig en stund, helt til høydeskrekken min gjorde at jeg omtrent limte meg selv inntil en stein før en sving. Stien er ca 1 meter bre, skråningene er så bratte og fulle av stein at man skjønner man må holde seg på stien og noen steder gikk det rett ned. Ved svinger og gjennom noen åpninger så det ut som vi skulle gå rett ut i intet før stien igjen materialiserte seg når man kom nærmere. Fikk helt dånedimpen av spretne barn og vi måtte virkelig være strenge.

Nå i ettertid og spesielt på vei opp igjen fra dypet, da fargene stort sett var kobberrøde, var jeg sjeleglad jeg hadde trosset angst og blitt med. Helt til Jarle, med Teodor på skuldrene, bråstoppet og slang Teodor bakover til meg. "EN SLANGE!", visket Jarle. "Hæææ?" sa jeg. "En klapperslange. Jeg hørte ristinga og trodde først det var et ekorn eller noe, men det er f... meg en j... klapperslange!!" Og ja, bildegt øverst i innlegget er autentisk, tatt av Jarle Moss Hildrum. Den hadde ikke dårlig tid, men snirklet seg etterhvert ut av stien og lagde plass til oss. Så med stup på en side, visshet om klapperslange bak (og sikkert et par til luskende i buskene) og mørket som kom raskt sigende var det en litt vel spennende stigning opp til 3000meter der bilen sto.
(For engstelige besteforeldre, oldeforeldre etc: dette er en løype som traves av tusner av turister og vi var vel usedvanlig heldige som møtte på herr Klapper. Vi og barna syntes dette var eksotisk og spennende og sjekker nå ut både Sort Enke og Klapperslange over farlige og ville dyr vi har sett her i Amerikaland. Vi møtte også på et ektepar ved slangen og tok følge med dem opp igjen.)

Publiserer nå, men sitter og prøver å laste opp flere bilder. Kom tilbake og se bilder :o)

Las Vegas

Ankom søndag kveld, seent på kvelden og det var fantastisk å sjeldne denne store byen mellom fjellene da vi kom kjørende fra vest. Barna satt storøyde selv om klokka var over 22 og det var uten tvil stort å kjøre inn foran hotellet vårt som ser ut som et digert eventyrslott.

Falt etterhvert til ro og sov godt og lenge mandag morgen. Jarle snek seg ut og fikk et par timer i morgensolen med en kaffe og boka si før gutta og jeg joinet selskapet ved bassenget. Uten tvil varmt her i Las Vegas også, men deilig med basseng man kunne dyppe seg i, et par små skyer og litt bris. Vi snakker minst 40 grader og TØRT som fy. Byen med 600 000 mennesker ligger midt i ørkenen og leppepomaden brukes flittig.

Byen er stor, men hotellene og lysene vi kjenner fra filmer og bilder ligger i "The Strip" som er en hotellgate. Veien i midten har 3 felter i hver retning, men det er store fortauer på begge sider. Det er også ofte man kan gå en etasje opp, gjennom hoteller eller på broer over veien så man får med seg begge sider.
Det er mye lys og lys her. Ungene går storøyde og det er ikke grenser for inntrykk som skal inn.
Det er lov å gamble i denne staten. Vi har nå altså forflyttet oss ut av California og inn i Nevada. Og her er det også  lov til å røyke inne. Huff. Har helt glemt hvor forferdelig det er. I California er det nesten ingen som røyker. Det er ikke lov til å røyke på offentlige steder der i det hele tatt og de siste 6 månedene har jeg vel egentlig nesten ikke sett noen røyke.

Så på de store Casinoene ligge det en bladet eim av røyk og luftfrisker, til å bli mer en kvalm av.. Det er Casinoer i hvert hotell, sammen med butikker, restauranter, kinoer, Starbucks og diverse. Det er STORT. Veldig amerikansk og fullt. Man presses gjennom systemet sammen med et hav av andre mennesker som også vil spise, bade, spille, oppleve, kikke. Men klarer man slippe den lett klaustrofobiske følelsen er det så utrolig morsomt å være her.
Og som Fredrik sa " dagen har gått altfor fort".

 Som i de to foregående innleggene er det bare å beklage, får ikke lastet opp bilder. Godbiter kommer ved første og beste anledning :o)

Death Valley

Ankom Las Vegas seeent etter maaange nye timer i bil. Amerika er et stort kontinent og selv noen centimeter på kartet utgjør store strekninger. Og alle som har hatt med småbarn på biltur vet at en 4 timers tur sjelden tar mindre enn 6 timer. Og denne turen skulle vel i utgangspunktet ha vært rundt 6..,

Canyons

Fra Mammoth Lake til Vegas er den kuleste turen gjennom Death Valley. Og det er virkelig dødt der, og VARMT! Så vi var nøye med å hamstre bensin og drikke, for med motorstopp midt i ørkenen hadde vi ikke særlig lyst på, og ikke å være tørste heller med 115 grader Fahrenheit (= ca 50 grader -og måles selvfølgelig i skyggen -hvorfor sier man det egentlig?? Man måler ALDRI temperaturen i sola...Hallo...)

Ekstraservice? -Det er Shell det...

Den endeløse landevei, her er det ikke deilig å gå. 50+ grader

Sanddynene

Fantastisk natur. Dramatisk med mye kupert terreng og mye stein i forskjellige farger. Ingen endeløse sanddyner å se, sett bort fra et område på noen mål med sand. Ellers stein, stein og stein.

Fine farger

Turen ble ekstra lang fordi både Jarle og jeg ville se Badwater Basin -en uttørket saltsjø som ligger 85,5 meter under havnivå. Dette er et av de laveste stedene på land i verden.

Inntørket saltsjø

Hvis det ser deilig ut med litt frisk bris i 50 grader så skal det sies at det kjentes som noen satte på en hårføner -VELDIG nærme..

Så ingen klapperslanger, tarantellaer eller skorpioner, sett bort fra et par souvenirer.

Dette er faktisk ekte skorpioner, laminert i sukker og fargestoffer

Only in Death Valley!

Road Trip #2

På lørdagen var vi klare for langtur nr 2. Med mange gjester i huset kan det fort bli vanskelig med søvn og vi valgte derfor å la familien Vikesund Jensen få låne leiligheten vår og la dem utforske San Francisco på egenhånd siste halvdel av deres tur. Nå sov vi faktisk ganske godt med gjester i huset denne gangen, men turen var planlagt for lenge siden.

Vi satte av gårde over fjellet med retning Vegas.
Første dagen ble en laaang kjøretur. Vi hadde egentlig planlagt en strak kjøretur gjennom Yosemite, men endeløs tillit til GPS`en gjorde at vi fikk en bittelitt kortere tur litt nord for nasjonalparken. Ja, ja. Sånn kan det gå. Men det gjorde ikke så mye. Vi hadde uansett en fantastisk tur over fjellet, masse fin natur å se og Yosemite skal vi se på turen hjem igjen uansett.

Første stopp

Deilig, men kaldt å dyppe tottisene

Veldig glad da. Mhmm.

Her her vi på det høyeste passet på turen vår, godt over 3000 meter.

Teodor nyter utsikten

Fredrik later som han faller ned et stup. Mr Drama

Vi overnattet i Mammoth Lake, en skilandsby som også er fantastisk vakker om sommeren. Dvs, det er sikkert vakrere der nå når det nesten er tomt for turister. Rommet vårt kostet til full pris 625$ mens vi fikk det for 125$ grunnet lavsesong. Går an å bo bra da.

Slappet av noen timer på hotellet og bassenget før turen gikk videre gjennom Death Valley.

Santa Cruz med Vikesund Jensens

Fredrik fikk velge ut et sted han kunne ta med Jakob og valgte Santa Cruz. Et godt valg da man både får med en liten Roadtrip, Stillehavet, strand og tivoli.

En deilig dag og gutta fikk sukkerspinn, karusell og is.

Gutta i treet

Mamma og Teo

Gutta har forsøkt seg på et hull til Kina

(eller hva ligger egentlig på andre siden av Santa Cruz?)

Fredrik, Jakob og Tronn på vei opp i tømmerrenna

Tale og jeg kjøpte oss STORE softis. Jummi

Våre gutter (og spesielt Fredrik) har mast om sukkerspinn i snart 6 måneder og nå gikk drømmen i oppfyllelse. Og vel var spinnet søtt, men drømmen var nok søtere... Ikke en gang Fredrik klarte å spise opp hele denne posen..

Gutta var i grunnen litt store for denne aktiviteten, men insisterte. Og gøy hadde de det

Teodor koste seg i sola

 

Hjemover kjørte vi om Half Moon Bay og fikk med oss en fantastisk solnedgang. Jeg har ingen bilder av dette. Kjørte med tre barn i baksetet og ingen dikkedarer med fotoapparat da.

Vogna da og nå

Det var en gang..
Jada. Det var det. Og den gang i 1973 lå Jarle, som andre spebarn i vogn (vanskelig å få disse småtassene våre til å forstå det). Mor Eva har tatt et bilde mens søster Astri holder stolt vakt på baksiden. Her kommer bildet fra den gang da og bildet tatt i 2011 sammen:

Oppi

og utenfor...

I dag er vogna ganske så sliten og det er opptil flere kikkemuligheter ut i det fri for et nysgjerrig barn. Hadde jo passet godt den gangen, Eva ;o)

Gjestene våre er på San Franciscotur i dag. Teodor har vært i barnehagen og de var på Fieldtrip i dag. På Pizza my Heart fikk alle barne se hvordan man lager pizza og også lage sin helt egne pizza som de fikk spise før de dro tilbake til barnehagen. Moro.
Ellers har vi lite nytt å blogge om i dag, ganske deilig å ha så rolige dager av og til også :o)