Jo da, det var en haug med SATS jenter/damer som meldte seg på til Oslos bratteste og de har nå skrevet så mye om det på facebook at det å komme sist vil være et meget stort nederlag...
Så hvorfor vil man seg selv da så vondt at man melder seg på det? Og så rett før siste påmelding fredag ettermiddag? Ja, gudene vet, for jeg fulgte bare et innfall og nå har jeg startnr liggende i en konvolutt i veska og er 400 kroner fattigere.
Det hele er et bakkemareritt på 2,7km. Ikke så verst langt, men det er 407 høydemeter som skal forseres på denne korte distansen. Det er rett og slett en slalombakke der man starter nederst og så er det førstemann opp.
Men løpebasillen har bitt seg fast og det kan jo bare bli en bra treningsøkt, eller?
Kjøpte meg terrengsko i samme slengen, så nå spørs det om jeg skal tørre å løpe med dem for første gang i et løp..
Dette ser jo ikke behagelig ut..
Begynner med 22% stigning i snitt, så ned og bort før 20% stigning i snitt fram til mål
3 kommentarer:
Efter en påse med potatisskruvar har man nog inget val! Tänk på innehållsförteckningen, så får du nog nya krafter.
LYCKA TILL! Detta fixar du! Drick inte kallt innan bara - ett tips pappa fick av sherperna i Himalaya. De kan det där med uppförsbackar.
Lykke til, det kommer til å gjøre vondt underveis men føles fantastisk etterpå!
Kult, enda en spinnvill dame ;-) Nå har jeg ikke tall for hvor mange bloggvenner jeg har talt som skal stille! Gleder meg til å lese alles rapporter i etterkant gitt ;-) LYKKE til!! Silja
Legg inn en kommentar