Vestkysten
Turen oppover beskrev jeg i løpet av helgen. Men kort repetisjon etter at jeg har regnet ut antall kilometer og mil i løpet av 4 stakkars kjøredager..Fredag :
hadde vi avgang fra Menlo Park rundt klokka 18. Jarle hadde jobbet lenge, sent seminar og ikke alltid så godt å komme seg fra. Jeg var ikke sånn superhappy pga det og hadde spent fast unger i bilen og bar baggasje til den store gullmedalje da Jarle rullet inn på tunet. Vi hadde derfor ikke med oss guidebøker, noe vi etterhvert følte på huden.
La i vei mot Redding, en "liten" tur på "bare" 39,4 mil. Hadde en times stopp underveis og overnattet på Red Lion hotell. Helt greit hotell, men sengene (to dobbeltsenger) var smale og altfor myke.
Lørdag:
Lite søvn før god frokost. Fredrik var (som jeg kanskje skrev om?? Litt distre og sliten hemmafru??) veldig fornøyd med frokostbuffeten der man selv kunne bestille antall pannekaker fra en pannekakemaskin. 45 sekunder og så poppet det ut nystekte american pancakes. Når man i tillegg får dynke dem i sirup er lykken stor for en 6 åring fra Norge.
Kjørte videre mot Corvallis og stoppet ved foten av Mount Shasta, et flott fjell på 4.322 meter, kjøpte en ny Lonely Planet for Oregon og Washington (selv om vi allerede har en som vi har fått av svigermor), hamstret brødblingser, drikke og kaffe før turen gikk videre nordover.
Mount Shasta
Man får i hvert fall et inntrykk av at det er et par dyr her
Hadde en liten pitstop i en relativt stor by jeg ikke en gang husker navnet på, og helt ærlig er ikke det så farlig. Kakene var ikke gode en gang.
Vi var overlykkelige da vi entret Corvallis, Oregon og så huset til Ron og Kathy på venstre side.
Totalt antall mil tilbakelagt lørdag: 57,7 mil
Hage med jungelgym og jaccuzzi
heldigvis lite bilkjøring selv om regnvær i Corvallis gjorde at vi tok en del av sightseeingen per bil.
Mandag:
Hva tenkte vi på? Jeg hadde sukket og stønnet over den lange turen og helt ærlig tror jeg ikke Jarle var i nubbenærheten av å vite hvor lang turen egentlig var (gleder meg til han ser dette innlegget...). Han ville tilbake på mandagen og på jobb tirsdag. Da steilte jeg og heldigvis delte vi turen opp i to dager.
Jeg fikk meg en liten løpetur før avgang og var derfor litt mer tilfreds før turen gikk hjemover. Kjørte først til Newport, altså ut til kysten. En liten tur på 8,3mil. Brukte lang tid på stranden, ved havnen, så på sjøløver, spiste og slappet av før turen gikk videre sørover. Vi valgte kystruta til tross for at den er lenger, vi ønsket å se denne delen av staten og fikk en flott tur nedover.
Lek på stranden i Newport
Mor var kald og fikk seg litt egentid
Alltid noe moro å finne på på stranden
Han ser jo nesten litt kultivert ut??
Sjøløver -digre beist
Avgang fra Newport og DVD-spillerne fikk underholde barna en stund. Masse morsomt å se underveis, har tatt bilder av festlige skilt, stor natur og stemningen var overraskende god (også inni bilen). Totalt ble det tatt 250 bilder i løpet av turen og det sier noe om alt som var å se på. Kvaliteten er ikke nødvendigvis den beste, men dette var ingen endeløs landevei. Her var storslått natur. Der California har tøff natur med brede strender og bratte kanter hvor Stillehavet slår inn var Oregon røffere. Bratte stup, knivskarpe rev i havet, uframkommelig og vilt. 4-5 ganger ble det skiltet med Tsunamiskilting, dvs at området ville være spesielt utsatt dersom naturen skulle finne på uhumskheter. Og utover katastrofer hender det visst rett som det er at det dannes monsterbølger som plutselig drar seg opp stranda og plukker med seg mennesker som ikke skjønner alvoret.
Hadde en stopp underveis der vi omtrent tok en brekksladd ut på en micro parkeringsplass og hadde en spektakulær utsikt ikke lenge før solnedgang. Må spørre Jarle hvor det var, men noen timer før Eureka. Kald blåst, men gutta med Jarle i front tok seg en tur ned for å se, mens jeg hadde nok med utsikten fra toppen og ville inn igjen i bilen.
Kjørte forbi noen nydelige små moteller hvor de hadde leiligheter med jaccuzzier på verandaen. Vi hadde bestemt oss for å komme helt til Eureka den kvelden og endte heller opp med et forferdelig rom (men stort) mellom nord- og sørgående hovedvei... Vi var i hvert fall tidlig i gang på tirsdag...
Og la oss si det sånn at vi ved denne enorme missen savnet Lonely Planet stort. Det er nesten ikke lov.
Morsomt skilt. Angret på at vi ikke stoppet her
Tsunamivarsel..
Bratt og høyt. Ikke lett å sove i bilen når det ser sånn ut på utsiden
Utsikten etter brekksladden
Brattere ned her enn bilde kan gjengi. Men det er en stor strand der nede,
og ikke en mico en som det ser ut som
Ikke her man har lyst til å ro i urolig vann
Tirsdag:
Som beskrevet tidlig i gang etter en tøff natt. Jobbet oss sørover gjennom vindistrikter og Redwoodskoger. Fortsatt enormt mye vakkert å se på og nå altså i California. Stoppet ikke langt utenfor Eureka for å kjøpe kaffe og endte opp i en liten hippielandsby med bl.a et Redwoodtre man kunne kjøre gjennom. Mor fikk den store ære..
Teodor "prøvegår" etappen før mamma skulle til pers
God klaring var det ikke. SUVer kjørte på eget ansvar..
Teodor er spent
Klarte det!
Jarle i kjent positur
I 2. etasje
Søte gutta inni treet. Knoll og Tott
Største treet vi så er anslagsvis 5000 år. Dette er bare 3200 år..
Siste etappe:48,6 mil.
Totalt antall mil på 4 dager i bil: 204,7 mil!!!!
Stakkars barn
Til sammenlikning: Nordreisa-Oslo: 170mil (Jarle kjørte opp, jeg ned -laaange turer)
Oslo-Lyngdal: 40mil. Kjøre ned, ops, jeg glemte tannbørsten, kjøre tilbake til Oslo -og ned igjen og så hjem og så, ops, den hersens tannbørsten og ned igjen. Og by the way, jeg tok med barna alle turene for kosens skyld... Man gjør ikke det frivillig, vet du.
Godt vi ikke visste hvor langt det var før vi dro for da hadde vi ikke fått gjort dette. Oregon var verdt turen.
1 kommentar:
Wow !! Det var litt av en tur ! Høres veldig spennende ut, skulle gjerne vært med :o))
Legg inn en kommentar