Om meg

Bildet mitt
Vålerenga, Oslo, Norway
Jeg er en aktiv småbarnsmor med full jobb, 2 gutter på 4 og 6 år, instruktør på SATS og en ganske fersk interesse for løping. Begynte bloggelivet da vi var 7 måneder i USA i 2011 og skrev små reisebrev hjem. Liker å blogge og nå blir det mest om trening, men litt blir det også om hverdagsliv, mat, Osen og nytt landsted og ting jeg tilfeldigvis ønsker å kommentere. Min mail: ingunnmosshildrum@hotmail.com

mandag 30. mai 2011

Star of the week

I morges sto Fredrik, Teodor og jeg opp i otta for å følge Moa til flyplassen. Kl 6.25 kjørte vi ut fra garasjen og hadde over to timer til avgang da vi kom inn på en OVERFYLT flyplass. På mamma sin lapp sto det kort og godt SAS til New York og videre til Oslo. Her finnes det ikke noe SAS, så vi måtte finne ut hvem SAS har kjøpt seter av. Det kunne være Continental og det kunne være United. Fullt kaos, uendelige køer og ingen å spørre. Det tok 75minutter å sjekke inn og så var det bare å starte på køen til sikkerhetskontrollen... Da hadde gutta fått mer enn nok. Mamma skulle ringe om det skar seg og jeg har heldigvis ikke hørt noen ting. Det betyr forhåpentligvis at hun lander i Oslo om 2 timer og er klar for en ny dag (man mister natten grunnet tidsforskjellen på 9 timer).

Så om du noen gang skal fra SF med United, beregn good tid! (Jeg reiser f.eks til New York neste uke og kan ikke akkurat planlegge 45-60 min som vi gjør på innenlandsflyvninger i Norge).

Star of the week
Forrige uke var Fredrik Star of the week. Et utrolig huggelig konsept hvor vi fredagen i forveien fikk hjem en plakat der vi skulle fylle inn favorittmat, -farge, -ting å gjøre, lime inn bilder, tegne og fargelegge.
På mandag hadde han plakaten med seg tilbake til skolen og skulle være en slags ordenselev hele uka. Han var kjempehappy og veldig spent. Tirsdag, onsdag og torsdag skulle han ha med seg noe som han kunne vise fram for klassen og fortelle litt om. Det ble det norske flagget og en fløyte en dag med tilhørende 17.mai-bilder fra Carl Johan. En dag hadde han med bilder av Arvid og Jakob, bestekompisene hjemme og litt info om hvordan og hvorfor de ble og er så gode venner. Og siste dagen hadde han med den avsagde gipsen som etterhvert skal opp til Grass Valley. Barna hadde visst blitt superimponert i følge Mrs Callahan, klasseforstanderen. Fredag avsluttet de me en gjettelek der vi hadde sendt med noen små armbånd til å ha i et "Estimation Jar" -et overslagsglass. Alle skal gjette hvor mange ting det er oppi og så skal Star of the Week telle of offentliggjøre antallet.

Hele skolesituasjonen er imponerende. Mrs C styrer klassen med klare regler og det er beundringsverdig hvor mye disiplin hun har over klassen på 23. Uteområdet er gjerdet inn første året på skolen slik at de venner seg til å være ute og så flyttes de videre inn i skolen når de blir eldre. Det er full kontroll fra kontorets side i forhold til om man har valgt kort eller lang dag for barnet sitt. Her i jordskjelvland er det spesielt viktig at de til en hver tid vet hvor alle barna befinner seg. Da mamma skulle hente Fredrik en dag, skrev jeg en lapp til læreren og sendte med legitimasjon. Lappen ble visselig sstudert nøye før Fredrik fikk lov til å komme ut og overlates i Moas varetekt. Sånne ting er man jo bare kjempeglad for.

Trening
Det blir mer utfyllende info om New York turen til uka. Fly og hotell er i boks og nå er det siste innspurt med tempo i fokus før 10 kilometer skal gjennomføres i Central Park lørdag om 2 uker.
Merker at jeg løper fortere nå. Oppvarmingen går fortere for seg og pulsen holder seg lavere på høyere tempo. Men spretter den først opp skal det mye til å få den ned igjen.
Løp ute 6km før intervaller på mølla. Første 2km med 10,7 i snitt, neste 2km med 11,5km/t og siste to med 11,6km/t. Hadde ikke vært noe problem å løpe lenger, men veldig mye fortere vet jeg ikke. Satser på endorfiner og adrenalin neste helg :o)
Regner med å kunne klare å løpe mellom 11 og 12 km/t, altså at jeg løper mila på mellom 50 og 55 minutter. Har ikke sett løypeprofilen enda, så det blir spennende å se om det er bakker eller ikke.

(Det har blitt mandag ettermiddag her før publisering, har problemer med nettverket)

2 kommentarer:

Anna sa...

Det er litt andre boller i USA; jeg fyllte ut visumsøknad på nett igår, og herremin hva de ikke skal vite...land of the free du liksom.
Central Park er visst mer kupert enn det man tror, jeg har tenkt at det er padde flatt, men den gang ei. Men som du skriver, adrenalin og endorfiner gjør nok susen, så spørs det om det holder helt til mål ;-)

Charlotta sa...

Blev en smula rörd över att Fredrik tog med sig bilder av Arvid och Jakob! Det var ju jättegulligt. Nu kommer Jakob och hälsar på er också. Det tyckte Arvid var jättebra. Men, vad vi gläder oss till när ni kommer hem igen.
Har tränat idag, efter ett litet uppehåll! Skönt.
Kram