Første tur med Iphone

Ja, det tok sin tid gitt.
Og for de som fulgte bloggen mens vi var i USA så erindres kanskje en lett ilter og aggresiv norsk husmor som ikke fikk kjøpt Iphone der da de ikke fungerer i Europa. Han i Applebutikken foreslo at jeg kunne ha amerikansk abbonement i Norge!!!!!

Men så kom vi hjem og jeg kunne endelig få meg den etterlengtede duppedingsen. Og her kommer i grunn årsaken til at jeg ikke har skrevet om dette tidligere. Jeg klarte altså å prestere å bestille Iphone3.. Åhh, som jeg gremmet meg da jeg fikk den hjem i posten. Og så måtte den sendes tilbake og skjemaet som skulle følge hadde jeg kastet (eller hadde gått med i dragsuget som tegnepapir), så det tok tid. Fikk etterhvert beskjed om at telefonen var ankommet og at jeg kunne bestille ny. Men neida, det gikk ikke. Ringe, ringe. Prøve igjen. Neida. Ringe, ringe. Legge inn bestillingen manuelt (tok 33 minutter og 24 sekunder).
Men kom det noen telefon?
Neida. Ringe, ringe. Og så klarer de altså prestere å si at de har sendt den til min gamle adresse og at den må være riktig for de bruker adr via folkeregisteret. Hallo liksom!!! Vi flyttet for to år siden. Jeg sendte selv flyttemelding for alle fire. Alt av selvangivelser, barnehage- og skolepapirer etc kommer frem.
Suppa endte med at jeg måtte dra til mitt gamle postkontor og spørre om de kunne være så snille å gå gjennom alle pakkene de hadde og se etter min telefon. Tommel opp for Posten! Dama satte i gang, men ba meg om å ikke ha for høye forhåpninger. Men så kom hun smilende tilbake, og hadde det ikke vært for glasskilleveggen hadde vi klemt hverandre! Vi var kjempeglade begge to :o)
Men microSIM kortet fant vi ikke, så jeg måtte kjøpe et nytt. En lang rundtur med en trøtt Teodor på slep endte med kort til 199 kroner.
Det verste er i grunn at jeg har betalt abbonementet mitt helt fra den dagen jeg bestilte den første telefonen. Arg.
Noen som lurer på hvem dette er?
Jeg har vært fornøyd i veldig, veldig mange år og Moobi som de bruker som telefonleverandør har jobbet hardt for å hjelpe meg.

TELE 2

I denne saken bør dere skamme dere. Dette var virkelig ikke bra.

Trening

Men i dag var jeg da på første løpetur med telefon og Ipod og kamera. La ut i det solen sank ned borte i vest og utsikten fra Ekeberg var upåklagelig! Løpeturen opp Vallhallveien for å rekke den siste sola var ikke veldig behagelig, men betalte seg da jeg kom litt opp i høyden.

Fra Ekeberg og vestover

Mot øyene og Nesodden bak til venstre

Det ble ikke så voldsomt med kilometre denne måneden, men med den temperaturen vi har nå vil det bli mange, fine turer til uten at det er altfor ubehagelig. I dag var det nok med lang tights, ullsokker (jeg er frysapinn), tynn ullgenser og vindjakke.

Halloween

Halloweenfeiringen i går var veldig hyggelig. Hos Silje og Bent på Tanum var huset pyntet med edderkoppspinn og spøkelser. Gutta frydet seg (to og to er like gamle) og foreldrene ble rett og slett trøtte før barna og vi valgte å kjøre hjem da første barn viste tegn til at festen var over. Ingen grunn til å legge barn der ute når vi var fire voksne som såvidt klarte holde øynene åpne.

Skumle 4-åringer

Min til venstre

Dekket Halloweenbord og Teodor var SULTEN.

"Kommer dere ikke snart?"

I dag har jeg vasket hus (mens Jarle tok gutta på lekeplassen), vi har kost oss og Jarle og Teodor bakte kanelboller, Fredrik har besøkt kompis Arvid rett borti gata. Deilig søndag.

Kjærstetur til Ullevålseter

Dette er vel 4. gangen den franske barnevakten kommer og snakker engelsk med guttene og Jarle og jeg la ut på vår 3. tur fra Sognsvann.
Den bakken opp til Ullevålseter er tung altså. Men det var deilig temperatur, opplyst løype og godt underlag. Og kjærsteturer er en veldig fin måte å være sammen på når hverdagen fylles med tidlige morgener, jobb, henting, bringing, middagslaging, leking, lekser, legging og husarbeid. Vi synes ihvertfall det er gull verdt og prioriterer barnevakt slik at vi får disse turene sammen. I dag spiste vi sushi etterpå og møtte en kompis av Jarle på Løkka til slutt.

Hadde med lykt for sikkerhets skyld, men ikke behov for det i dag.

Og i morgen blir det Halloweenfest på Tanum.
Knask eller knep?

100 mil

I løpet av dagens tur rundet jeg 1000 kilometer. Det er kanskje ikke særlig mye magisk ved det, men for meg som før 2011 aldri hadde løpt 10 kilometer sammenhengende føles dette temmelig langt.
Jeg er mest fornøyd med at jeg har klart å endre livsstil og holdt den over så lang tid. Fra et litt for slapt tobarnsmor-, sofaslitende- og fulltidsjobbende liv til en mer aktiv livsstil der løping er et must for at jeg skal føle meg bra.

Jeg ser med gru at mørket kommer, at kulde kommer krypende, at isen ikke er så langt unna og at antall kilometer løpt per måned begynner å bli faretruende lavt. Jeg er selvfølgelig litt engstelig for å falle tilbake til gamle synder, jeg er så vannvittig glad i godteri og går og snoker i skapene stort sett hver kveld.
I de periodene jeg trener mest, spiser jeg også mest -og da går det i mer frokost, mer lunsj, mer middag. Og ikke fullt så mye snop. Og de kakene og sjokoladene og bollene og vaflene og alt det andre jeg gufler i meg rundt omkring inntas da med god samvittighet fordi netto forbruk av kalorier tillater slike utskjeielser.
Men jo slappere jeg blir, jo mer komfortabel blir gropa i sofaen og godteskåla kommer fram. Og disse kaloriene glir ikke rett gjennom, uansett hvor sunt man spiser på jobben, eller til middag. Antall kalorier inn ila døgnet må være likt antall brukt for å holde seg stabil.
La vinteren holde seg unna en stund til, please...

Tanna mi

Jeg må oppdatere litt angående den tanna jeg trakk. Det hele startet med at jeg skulle bytte to gamle, store, svarte amalgamfyllinger. Underveis fant vi også ut at en visdomstann hadde stoppet opp og det ville være best å trekke den.
I dag kom jeg for å fjerne sting og ta siste fylling. Bommet på tiden og hoppet i en taxi. Det hele gjorde at tannlegen fikk dårligere tid og etter å ha konstatert at visdomstannhullet så greit ut begynte han plutselig å borre på en tann i nede til venstre. "Ahhh-haaah-haah" sa jeg. Hva skjer? Og i et forsøk på å være effektiv hadde han begynt å fjerne feil fylling, en pitte liten en på utsiden av nest bakerste molar. Denne hadde jeg ikke tenkt til å bytte for den synes ikke. Så da var det jo bare å sette i gang oppe også. Jeg var tøff i trynet og sa jeg hadde fått den da jeg var liten uten å få bedøvelse, så vi kunne ihvertfall spare litt tid på det...
Dette var uansett piece of cake ifht å jekke ut visdomstannen og jeg gikk ut 4 lapper fattigere (tannfeen har ikke vært særlig raus), men med hvite tenner og en visdomstann lettere. Slapp å betale for den lille ekstra i underkjeven ihvertfall.

Møkkatur i mørket

Høsten er her og det blir mørkt tidligere og tidligere på kvelden. Noen synes det er koselig, personlig synes jeg godt det kunne ha stoppet nå. Men det skal bli mørkere i enda to måneder til før vi går mot lysere tider igjen, grøss og gru.

I dag skulle jeg ut i mørket. Ullstilongs og ullsokker, løpetights og løpegenser, lue og ullvanter. Fant tidlig ut at jeg skulle forsøke en ny rute og løp forbi etterstad og videre opp ved Bryn mot Oppsal. Planen var å løpe rundt Østensjøvannet. Har løpt rundt Sognsvann, Maridalsvannet og Nøklevann i det siste og tenkte at dette nærmeste vannet også måtte rundes. Kom opp på sletta og så over på andre siden av vannet og der var det rett og slett ingenting å se. Kunne jo bare bety at det ikke er lys rundt. Huff da.
Det var lys en stund, men så en litt krapp høyresving og så var det svart gitt. Det positivet var at farta gikk opp. Hadde en tung Bodypumptime i går og var temmelig tung i beina, så dette var i utgangspunktet en rolig kosetur. Noe som så ut som snø lå på siden av stien. Kom nærmere og så at det var vann og løp rundt. Mer snøliknende greier og jeg trippet så godt jeg kunne rundt. Det var ganske ubehagelig, jeg kunne jo ikke en gang se om stien var flat. Og så kom jeg til en svær snøliknende sak som dekket hele banen. Tenkte kjapt at det sikkert var grunnest langs kanten og trippet ut til høyre, men der var det mykt. Uææhh, for en ekkel følelse. Å bare synke ned i stien, uten å se noen ting. Og så schwupp da jeg dro foten opp igjen. Vått ble det og, og da var jeg glad jeg hadde på ull. Jeg ble ihvertfall ikke kald.

Ved enden av vannet turde jeg ikke mer og fulgte veien med lys videre og hjem ned Enebakkveien fra Abildsø. Høyreskoen viste seg å være full av gjørme, noe jeg vel strengt tatt allerede visste og det var godt å komme hjem. Så da er det vel bare å subbe ned i kjelleren og lete etter hodelykta. Kaster ikke inn håndkleet riktig enda.

Det gjør så vondt i tanna mi!!

Jeg har vært hos tannlegen.
Jeg har fjernet en visdomstann.
Jeg har med to poser hjem, en med tanna mi og en full av Ibux.

Tror tannlegen min har spart meg noen tusen, for han jekket tanna ut selv så jeg slapp å gå til kjeveortoped? Nå ble jeg en stakket stund i tvil om det er det det heter, men tror man er både tannlege og lege med kirurgi /ortopedi? som spesialitet for å kunne gjøre kirurgi i kjeven.. Samma det -jeg slapp!
Men det var jo ikke spesielt godt for det, og jeg sitter her og synes meget synd på meg selv. Han begynte med ledningsanestesi -dvs ikke lokal i tannkjøttet, men at man treffer nerven slik at halve munnen, med leppe, tenner, tunge, kinn, øre og opp til øyebrynet blir bedøvet. Nervesystemet er underfundig..
Noe ben må så fjernes (urk) og så jekkes hele tanna ut. (og det tar litt tid, ikke bare sånn 1-2-3)
Oi, så svimmel jeg ble. Og til tross for god bedøvelse må jeg si at den siste innsatsen kunne kjennes meget godt.

Fikk en Ibux og ses neste uke for fjerning av sting og bytting av plombe 2 (bytter amalgam til porselen) og har enda ikke fått overslag over hva herligheten kommer til å koste. Tenk å lide så mye og så må man betale for det i tillegg.
Men det blir sikkert fint :o)....... (de gangene jeg gapskratter så mye at noen ser de innerste jekslene mine...).

Trodde jekslene hadde fire røtter jeg, men denne her har visst bare to.

Hmmm, vi hadde jo litt om tenner på doktorskolen også??

Dette var rett og slett glemt anatomi (og ikke bare bortgjemt som mye av det man lærer)

Jeg syntes så synd på meg selv at jeg måtte shoppe litt...
En liten tur på klesshopping og strømpebukser og luer og lang genser og jakke ble med hjem. Mye 2 for 1 salg og var i grunn superfornøyd allerede da.
Men så måtte jeg jo en liten tur innom sporten..

Jeg begynte å løpe i februar 2011 -i California, og har derfor ikke løpt på vinteren enda. Har vært ute noen kalde dager allerede -en runde rundt Nøklevann i bakfylla og iskaldt regn, en mørk runde på Ekeberg og en runde i sentrum og hjem.
Hva har man på seg når det blir enda kaldere?
Tights er vel et must, tenker jeg. Orker ikke store, flagrende gevanter. Så da blir det enten med ull under, eller tjukkere varianter (uten at jeg en gang vet om det fins..).
På 3 forskjellige sportsbutikker fant jeg tilsammen mye billig og bra ull. Billigste ulltightsen til 35 kroner!!!! Syns jo ikke engang! Deilig å lete i fred på en folketom mandag.
Kjøpte også ullsokker og tynne ullhansker. Kanskje andre hansker ville vært bedre??
Ellers har jeg jo den suverene luepremien fra Oslos Bratteste for 2 uker siden. Den sitter som støpt og er helt knall.

Piggsko får jeg vente litt med. Er liksom ikke helt der enda. Men skal forsøke å holde liv i løpsgleden utover i disse mørke høst- og vintermånedene også.

Kom gjerne med gode klestips og merker til meg. Dette er jeg virkelig helt grønn på!!

Ja, og så en ny løpetights ser jeg, når jeg laster opp bildet :o)

Og så helt til slutt; lurer på om tannfeen kommer??
Får legge tanna i et vannglass for sikkerhets skyld.

KK-mila

Lenge siden siste blogginnlegg nå. Blir treningsinnlegg for tiden, hverdagen er så fullpakket at det ikke blir mye tid til overs til blogg.

Tilbake til KK-mila.
Dette er 3. Osloløpet mitt og alle har vært velsignet med fantastisk vær. Det gjør veldig mye for løpsfølelsen, så alt i alt er jeg fornøyd med løpet i går. Men at det var første gang arrangørene skulle stelle i stand med løp viste seg ganske snart.
Da man hentet nummer dagen før, hadde de lagt klesposen man legger i garderoben i goodiebagen som man jo ikke skulle få før etter målgang. Spilte liten rolle, man tar med bag eller liknende selv, men litt klønete.
På Bryggetorget ventet god stemning og mange spente fruer. Og alle 2-3000 må tisse og helst i løpet av de siste 30 minuttene før start. OG DOENE HADDE IKKE KOMMET!! Det er jo helt krise og helt prekært! Dokøene inne på Aker Brygge var milelange av tightskledde damer. Jeg fikk såvidt slengt fra meg bag i garderobe før start.
Dvs: før det ble pakka fullt før den lille broen ut fra området. Regnet vel egentlig med at jeg ikke ville være av de tregeste og burde vel strengt tatt stått mye lenger fram. Felles oppvarming var morsomt. For når gutta mangler var det liksom ingen tvil om at man tar noen aerobicøvelser før avgang. Det var i grunn verre å forsøke å stå stille, for oppvarmingen gikk som en bølge gjennom hele flokken. Moro og god stemning.

Og så avgang, over broen. Og klokka startet å tikke på vei opp på denne. Sååå irriterende. Først kø bort til broa, så kø over broa. Men så gikk tempoet litt opp, men ikke så mye. Tregere enn jeg hadde lyst til å løpe og jeg måtte sikksakke, løpe i gresset, hoppe litt frem og tilbake rundt buskas og folk og først ved Frognerkilen ble det såpass med plass at jeg fant min egen bane. Så bar det inn i skogen mot Bygdøy bad. Noen smale partier satte farten ned, men ellers hadde det nå blitt en bedre fordeling hva gjaldt fart. Holdt god fart opp bakkene der mange gikk og det begynte på dette punktet å flyte godt for min del. Vi var halvveis og jeg fant ei som løp bittelitt fortere enn meg og hang meg på. Deilig tur videre ned Bygdøy og bortover Frognerkilen. Ryggen trakk meg med og irriterende nok løp hun fra meg når vi hadde rundt 1 km igjen. Fikk en fin liten spurt inn på Aker Brygge igjen og eneste som var irriterende på min avslutning var de som gikk på sin 5km og gikk 4 i bredden og koste seg. Det var lite omtanke fra dem ifht at noen faktisk hadde lyst til å løpe (og jeg synes jo ikke det kravet er så urimelig når man faktisk er med i et løp).

Tilbake på Bryggetorget fikk jeg en deilig smoothie. Fikk også en fantastisk goodiebag, stappfull med drikkeflaske, bok, skjerf, KK-blad, sjokolade osv osv. Kjempebra! Men sprudlevannet som man skulle få så jeg aldri noe til. Og så henting av bager. Det var et kapittel for seg. 2000 i kø, totalt kaos i et stappfullt baggasjetelt. Jeg var kald og snek meg rundt køen (noen sa alle sto i kø til den første luka og det stemte) Ved luke to så jeg heldigvis min egen pose med en gang og slapp heldigvis unna uten ubehag.

Siste ting jeg må klage litt på er resultatlista. Alle navnene er bare ramset opp med resultater. Plassering kommer ikke opp. Den beryktede SMS`en med tid har heller ikke kommet. Bare masse reklame fra Bavac etc.

Tiden min på 10,4km var 55minutter. Første halvdel i kø hadde jeg en snittfart på 5:30. Siste halvdel hadde jeg nesten 5:00 i snitt, noe jeg ikke har hatt før. Var derfor sliten og fornøyd med egen innsats etter denne fine løpeturen en solfylt Oslodag.


Noen barnesykdommer for det første arrangementet til KK, men helt sikkert ting de kan klare å rette opp til neste år.

Det var BRATT!!

Full av endorfiner og adrenalin. Det var moro, det var vondt, det var bratt og jeg var nær ved å kaste opp.

Tok t-banen opp til Tryvann og underveis kom vi over ertesuppetåkehavet og himmelen bredte seg lyseblå og skyfri over målområdet. Møtte på tidligere kollegaer fra SATS og begynte altså med å gå ned løypa. Hadde ikke før dette snøring på hvor bratt dette faktisk var. Man måtte tidvis gå skrått nedover og holde seg igjen for å ikke falle. Vi møtte på trimmerne som startet klokka 11 og nr to var en liten sprett av en gutt som kom løpende. Etter det var det stort sett gående, svettende og konsentrerte mennesker som møtte oss.

Det tok nesten 40 minutter å komme seg ned og jeg kjente murring i det ene kneet og var VELDIG glas for at jeg slapp mer nedoverbakke. Kom meg på do og så hørte jeg at gruppa som hadde planlagt å løpe på under 23 minutter skulle starte. Åh hjelp! tenkte jeg da, jeg er jo ikke i nubbenærheten av å klare det!! Det var jo tiden jeg tenkte på i går, før jeg visste hvordan løypa var. 3 minutter igjen! hørte jeg over høytaleren. Vinglet litt, men så fant jeg ut at i den gruppa ville jeg kunne ligge bakerst uten at det var kjipt, og så ville jeg være 5 minutter før neste gruppe. Vet ikke helt hvordan jeg resonnerte videre, men jeg tuslet nå ihvertfall bort til starten sammen med "eliteløperne" (og igjen, hva gjør jeg her???).
Starten gikk og det var rett i "helveteskneika". Det var bratt og de foran meg gikk også. Det føltes veldig bra. Lenge hadde jeg også kontakt med "feltet". Gikk også forbi en del jenter og hadde 5 stykker bak meg på et tidspunkt. Det var godt for selvtillitten. Hørte startskuddet som gikk av for neste gruppe, men holdt unna nesten helt opp til mål.
Ut på platået var bena helt gele. En dame ropte "opp med knærne og bruk arma!" Det hjalp godt og jeg fikk nå litt fart på meg de 600 metrene det var nedover og flatt. Men så var det på`n igjen. Opp opp opp. Da det var 200meter igjen var jeg kvalm. Siste oppoverbakken var helt grusom og jeg nesten krabbet inn i mål.

Sluttiden ble 27:54min  
Snittpuls 188!!!

Champisen på toppen var himmelsk!
Takk for en hyggelig dag til Anna, Christine, Trine, Hanne, Kari og Hanne!