Om meg

Bildet mitt
Vålerenga, Oslo, Norway
Jeg er en aktiv småbarnsmor med full jobb, 2 gutter på 4 og 6 år, instruktør på SATS og en ganske fersk interesse for løping. Begynte bloggelivet da vi var 7 måneder i USA i 2011 og skrev små reisebrev hjem. Liker å blogge og nå blir det mest om trening, men litt blir det også om hverdagsliv, mat, Osen og nytt landsted og ting jeg tilfeldigvis ønsker å kommentere. Min mail: ingunnmosshildrum@hotmail.com

onsdag 11. mai 2011

"Hjemme" i California igjen

Maaange, laaange timer i bil er unnagjort og vi er skjønt enige om at langturer må planlegges bedre og tiden disponeres anderledes. Uansett har vi nå altså hatt en kjempefin tur opp til Oregon, Staten der Jarle ble født og de to siste dagene har vi brukt på å komme oss hjem igjen. Vi hadde lyst til å se mer enn motorveien vi kom oppover og valgte derfor Highway 101 som går delvis langs kysten. Ruta er vakker, men mye lenger enn turen oppover. Har på hele turen tatt 250 bilder og skal lage et eget innlegg om Roadtrippen nedover med bilder, må bare sortere litt.... Inntrykkene på en sånn lang biltur i stor natur er mange, men ser av de bildene jeg har gått igjennom at det nesten ikke er mulig å gjengi det i bilder. Det er bratt, det er stort, det er nådeløst og uendelig. Ord man ikke får med på bilder.

Men her er ett par bilder fra i dag og så "to be continued"





Trening
Åhhh. Har så lyst til å bli bedre og trene HELE tiden. Men det går ikke når man også vil på tur og er småbarnsmor og bør prøve å organisere et minimum ihvertfall. Det er kun 4 uker til New York Mini, 10km i Central Park, og målet om å komme under 50 minutter virker ikke å være fysisk mulig. Man må da løpe med en snittfart på 12km/t og det er vondt!! Har i dag klart nesten 5km i det tempoet, men en mil er forferdelig mye lenger når man har blodsmak i munnen og pumpa går i nærmere 200..
Mulig jeg må justere forventningene til meg selv littegrann. Er så kjedelig å løpe hardt ut de første par kilometrene, og så er det liksom ikke mer.. Hallo bena!?? Hadde dere tenkt til å bevege dere videre eller?? Ikke moro det midt i New York.
Etter tips fra Silja har jeg i dag hatt en runde på mølla med økende tempo. Maskinen regner i miles så tallene blir ca tall. Begynte ut med oppvarming på ca 10,5km/t. Økte hver 800meter til 3200m, fortsatte da på i underkant av 13km/t fram til 5km og endte på tiden 25.06 :o) Er jo strålende fornøyd med det, men hallo!! så vondt det var på slutten. Kanskje jeg kan stige opp til 12km/t og så holde der så lenge som mulig neste gang??
Jeg lover å prøve å nå målet på 50 minutter selv om tiden nå er knapp ;o)

Ellers teller vi ned til mamma kommer, 3 dager igjen!

4 kommentarer:

Anonym sa...

Stå på Ingunn! Du skal ikke undervurdere betydningen av adrenalin og konkurranseinstinkt når du er i gang i central park... Jeg løp sentrumsløpet med ny pers på 41, 15 på lørdag. Uka før hadde hadde jeg en generalprøve i samme traseen hvor jeg løp 5 min saktere, og var helt pumpa.. For min del gir det et kjempekick å begynne rolig, og så ta igjen mange løpere på siste halvdel:-) hils brodern og gutta! Vegard

Ingunn sa...

Ja, adrenalin og endorfiner er fine greier, konkurranseinstinkt også. Gratulerer med Sentrumsløpet! Bra tid, Vegard! Tror strategien min blir litt som din, begynne relativt rolig og øke på utover. Håper bare følelsen av "å fly" kommer akkurat DEN dagen.

Frk. Løpeskjørt sa...

Jeg misunner dere litt, alt det spennende dere opplever i USA. :o)

Lykke til med NY Mini!

Anna sa...

Henger med på Vegard, du skal se at et startnummer gjør underverker. 4 uker er godt med tid, sats på èn god og hard intervalløkt i uka med korte intervaller (400-1000 m x flere), hurtig tempo og max innsats og èn økt der du jobber lenger avstand (1000-3000 x 2-6) med litt lavere intensitet og fart.Dette er jo self. ingen fasit, med da får du trent både hurtighet (Vo2-max) og terskel (akkurat på syregrensa) Og husk at første løp er første løp.Jeg gleder meg!