Første tur med Iphone

Ja, det tok sin tid gitt.
Og for de som fulgte bloggen mens vi var i USA så erindres kanskje en lett ilter og aggresiv norsk husmor som ikke fikk kjøpt Iphone der da de ikke fungerer i Europa. Han i Applebutikken foreslo at jeg kunne ha amerikansk abbonement i Norge!!!!!

Men så kom vi hjem og jeg kunne endelig få meg den etterlengtede duppedingsen. Og her kommer i grunn årsaken til at jeg ikke har skrevet om dette tidligere. Jeg klarte altså å prestere å bestille Iphone3.. Åhh, som jeg gremmet meg da jeg fikk den hjem i posten. Og så måtte den sendes tilbake og skjemaet som skulle følge hadde jeg kastet (eller hadde gått med i dragsuget som tegnepapir), så det tok tid. Fikk etterhvert beskjed om at telefonen var ankommet og at jeg kunne bestille ny. Men neida, det gikk ikke. Ringe, ringe. Prøve igjen. Neida. Ringe, ringe. Legge inn bestillingen manuelt (tok 33 minutter og 24 sekunder).
Men kom det noen telefon?
Neida. Ringe, ringe. Og så klarer de altså prestere å si at de har sendt den til min gamle adresse og at den må være riktig for de bruker adr via folkeregisteret. Hallo liksom!!! Vi flyttet for to år siden. Jeg sendte selv flyttemelding for alle fire. Alt av selvangivelser, barnehage- og skolepapirer etc kommer frem.
Suppa endte med at jeg måtte dra til mitt gamle postkontor og spørre om de kunne være så snille å gå gjennom alle pakkene de hadde og se etter min telefon. Tommel opp for Posten! Dama satte i gang, men ba meg om å ikke ha for høye forhåpninger. Men så kom hun smilende tilbake, og hadde det ikke vært for glasskilleveggen hadde vi klemt hverandre! Vi var kjempeglade begge to :o)
Men microSIM kortet fant vi ikke, så jeg måtte kjøpe et nytt. En lang rundtur med en trøtt Teodor på slep endte med kort til 199 kroner.
Det verste er i grunn at jeg har betalt abbonementet mitt helt fra den dagen jeg bestilte den første telefonen. Arg.
Noen som lurer på hvem dette er?
Jeg har vært fornøyd i veldig, veldig mange år og Moobi som de bruker som telefonleverandør har jobbet hardt for å hjelpe meg.

TELE 2

I denne saken bør dere skamme dere. Dette var virkelig ikke bra.

Trening

Men i dag var jeg da på første løpetur med telefon og Ipod og kamera. La ut i det solen sank ned borte i vest og utsikten fra Ekeberg var upåklagelig! Løpeturen opp Vallhallveien for å rekke den siste sola var ikke veldig behagelig, men betalte seg da jeg kom litt opp i høyden.

Fra Ekeberg og vestover

Mot øyene og Nesodden bak til venstre

Det ble ikke så voldsomt med kilometre denne måneden, men med den temperaturen vi har nå vil det bli mange, fine turer til uten at det er altfor ubehagelig. I dag var det nok med lang tights, ullsokker (jeg er frysapinn), tynn ullgenser og vindjakke.

Halloween

Halloweenfeiringen i går var veldig hyggelig. Hos Silje og Bent på Tanum var huset pyntet med edderkoppspinn og spøkelser. Gutta frydet seg (to og to er like gamle) og foreldrene ble rett og slett trøtte før barna og vi valgte å kjøre hjem da første barn viste tegn til at festen var over. Ingen grunn til å legge barn der ute når vi var fire voksne som såvidt klarte holde øynene åpne.

Skumle 4-åringer

Min til venstre

Dekket Halloweenbord og Teodor var SULTEN.

"Kommer dere ikke snart?"

I dag har jeg vasket hus (mens Jarle tok gutta på lekeplassen), vi har kost oss og Jarle og Teodor bakte kanelboller, Fredrik har besøkt kompis Arvid rett borti gata. Deilig søndag.