My friend Christine on the cover of Runners World!

When we lived in California I got to know this amazing woman. I was looking for a place to work out and one day in the park I saw this fit lady with toned biceps an thighs. She was playing football with two kids and I approched her and asked her where she worked out.
We met in the park allmost every day for several months and I learned that she was a runner and that she did all her work-out at home and ran with a dobbel stroller because her youngest son, John, has a severe bleeding disorder and can`t go to childcare. He has a port in his chest and needs medication every two days. And just a small fever caused by bacterialinfection will send them directly to the ER (that is why she knew where we should go when Fredrik broke his arm and I guess she knows the name of everyone at the hospital..). Her oldest son, Jimmy  is one year younger than Fredrik and one older than Teodor. They played together in the Park and we also visited them in their beautiful home. Jimmy learned some words in Norwegian and after a couple of months Fredrik could speak enough english to communicate with Jimmy.

She looks like a beautiful version of Sarah Jessica Parker

I started running in February and when I met Christine she gave me a brand new Garmin. She said she had a spare one, bur I think she did it to help me get going. For her running was lifesaving in a really difficult time when they found out that John was seriously ill. Now she runs a Marathon at least 4 times a year (correct me if I`m wrong Christine!) and in the weekdays she pushes now a single stroller because Jimmy goes to Kindergarten and during the weekend she can have here long runs alone in the woods and hills between Menlo Park and the Pacific ocean.
She gave us a lot of other stuff too, like toys, books, DVDs, a scooter and we borrowed inflatable matrassess so we didn't have to buy new ones.

Christine and little John

All the boys at the Orrs house

Jimmy, with his mothers eyes

And when we left I went over to give her some of the stuff back. She gave me a big glas of wine and it was the first time we talked for quite some time without my kids hanging in my trousers. It was a more important glass of wine than she knew, because right then I really needed a friend. We moved out of our appartment that day and a danish couple was supposed to buy all our furniture like we had done 6 months earlier. Yes, the coach was shabby, but what do you expect when you buy things third hand???  And it was an IKEA coach and the cover is replaceable. Well, they expected more and had just told us they wouldn't pay the prize that was in our agreement when I came over. Our choice was to take everything back (hallo!! we were leaving the country!!) or reduse the prize. We didn`t want to fight about this and wanted everybody to be happy. We payed the moving company and hardly made any money on the sale at all.
But the money was not that important. The way they turned up in our appartment when I was alone with the kids, not sending an sms or mail, not giving a hint on the phone. Not ready to compromize.
It felt so bad and so humiliating! It felt like a personal attack. I wrote a few words about this in the blog, but I never really got it out of my mind.
But then the glas of wine was served and I had a grown up conversation with someone that was not my husband or a cashier at Trader Joes. You made my day, Christine!

So thank you, Christine! For everything you did for us!
The best of luck with your running and with your family!
If you ever travell to Europe/Sweden to find your swedish genes you must contact us, but maybe more likely, we will come back visiting California and then I hope to see you all again.

And for other readers of this blog, and especially the runners, the magazine is for sale right know! The December number of Runners World with Christine on the cover :o) You can read about her story and their fight for a normal life with a child with a potentially mortal diseas.
You will find it at Narvesen on Oslo S or at the corner by Saga kino.

LØP OG KJØP!   (run and buy ;o) )

Ribbe + langtur = sant

Hadde med løpeutstyr på jobben 22. desember, men måtte som tidligere beskrevet en tur på legevakta den dagen. Ble etter det bare tid til en kort tur hjem fra jobb på lille julaften.

Julaften var veldig hyggelig med feiring i heimen x2, først grøt og så ribbe. Gutta var i godt humør og takknemlig glade for gaver og mat.
Selv spiste jeg så mye ribbe og tilbehør at jeg ble helt dårlig. Og gleden var derfor stor 1. juledag da noen av disse overskuddskarbohydratene kunne forbrennes.

Pepperkakeborgen ble skåret ut på frihånd lille julaften og satt sammen på julemorgenen. Bedre sent enn enda senere..

Det koselige julelyset er fra Oscarsborg utenfor Drøbak. der har de lysstøperi.

Borgen har en utedo på gårdsplassen, snø rundt omkring og en snøhule med seigmann i

Jarle tok med gutta ut på skøyter og jeg la i vei full av bra utstyr. Bukse med vindstopper, ullboxer med vindstopper, ullsokker, ullgenser, tynn fleece og ny tynn løpejakke. I løpebeltet hadde jeg med 2 flasker solbærsaft (som ble deilig klissete av masse godt sukker -jeg lever ikke på lavkarbodiett) og nye brodder. La ut i rolig tempo og etter 13 kilometer følte jeg at jeg kunne fortsatt et helt maraton. Og etter 17 kilometer og dørterskelkryssing kan jeg ikke kjenne en eneste plage. Akillesen er fin, knærne og hoftene er som før jeg løp, ryggen verker kun etter turer med sekk.
Det gikk ikke fort, men holdt lenge. Nå er det klart for kule isdag nr.2.. (eller juleselskap nr 2 om man skal hjelpe Iphonen å stave..)

Broddene fikk jeg av Jarle og de er kjøpt på sporten. Kastet esken og vet derfor ikke hva de heter. Brukte dem vel en kilometer fra Ekebergsletta, krysset over til Jomfrubråten og ned til Solveien der jeg kunne ta broddene av igjen.
Nå har jeg ikke løpt lenge med dem, så jeg vet ikke hvordan de vil påvirke foten. Men på min korte tur føltes det bare supert å sitte fast i isen.

Myke og enkle å ta av og på

Fine "håndtak" å holde i når de ikke var i bruk.

Hadde belte med broddene i på vei oppover, men det går altså helt strålende å holde dem i hånda. Tidsbesparende hvis man må ta dem av og på.

Byr ellers på dette rockebildet av fornøyd 6 åring med ny lekegitar:

Headbanging gjør bildet litt uklart...

Klippekort på legevakta del 17 og knust ovn

Overskriften viser til to separate hendelser og ingen av dem passer særlig godt inn i en ellers tettpakket juleforberedelsestid.

Hendelse 1
Huff, minsten did it again. Fikk en telefon fra barnehagen om at aketuren endte i stakittgjerdet, og med pannen først. Taxi via Vålerenga før legevakta hvor en snill doktor plasserte 7 sting i pannen til den lille håpefulle. Heldigvis er kuttet over hårfestet og synes ikke, i hvert fall ikke så lenge hårmanken er så tett som nå (og går så langt fram...)

Rødlugg -rødt som blod...

Litt bedøvelsesgele festet på før sprøyte og 7 sting

Fornøyd herremann på Mc Donalds

Lå stille som en mus på undersøkelsesbenken da han hørte hva premien ville bli

Hendelse 2

Lillegutt er forferdelig uheldig, dette var hans 6. hull i hodet. Og det ser heldigvis ut til å bli lappet pent sammen uten noe mer om eller men -igjen.

En annen ting (og heldigvis bare en ting) som det ikke blir like lett å lappe sammen er ovnen vår. Og et dårligere tidspunkt å ta kvelden på må man jo lete lenge etter. Det er nemlig vanskelig å lage kaker, desserter, ribbe, sossiser og annet julesnask uten komfyr.

Døren til ovnen har alltid hatt en liten defekt, den har ikke stoppet i stillingen "rett ut" når den er åpen, men måttet legges helt ned til gulvet. Og i dag falt den VELDIG raskt ned til gulvet og av lyden som fulgte kunne jeg formelig kjenne tusenlappene renne ut av en allerede velbrukt pengepung.

Tidspunktet er jo bare helt utrolig! Både hva gjelder ønske om funskjon de nærmeste dagene og viljen til å bruke midler på hvitevarer akkurat nå.

Men hey, hey! Jeg får en ny komfyr til jul!! 

(viktig å være optimistisk).

God jul



Løpefølge fra jobb

Kollega Sara har blitt supersprek etter at hun ble mamma for andre gang i juni i år. Og mens kjærsten har tatt deler av distriktsturnus langt hjemmefra i høst har hun løpt rundt på Ekeberg med vognen først.
Og hva er bedre enn følge hjem fra jobb? Både sosialt, drahjelp og effektivt.

Jeg følte meg voldsomt priviligert og lettere euforisk der vi sto i Sinsenveien med byen foran oss og lav, rød vintersol fortsatt hengende over horisontkanten.
Særlig jevnt tempo løp vi ikke i, og røde lys, generell trafikk, skolisseknyting og sekkreim som løsnet ga oss et par uplanlagte pauser. Sara ville opp Kongsveien på nedsiden av Ekeberg og jeg ble med på en ekstra runde opp. Egentlig har jeg jo bare 5km hjem og jeg benyttet anledningen til å få meg en halvlang tur. Kongsveien ble forsert -for min del for andre gang, og den er altså så kjedelig og kjip! Og smal sånn at vi halve veien måtte løpe etter hverandre.
Ved Jacobs skiltes vi og jeg kjørte på litt ekstra de siste 4km hjem. Hadde en heftig flyvetur da jeg krysset en vei på sebrastripene nede i Vallhallveien, men klarte å holde meg på beina.
Ryktene går om at det er krise på 3 leveringsfronter: smør, biff og brodder. Skal forsøke å finne brodder i dag...

Mamma hentet barn i dag og sa seg også villig til å passe et par timer utover kvelden. En fin dag ble derfor toppet med en bedre middag på Oslo Spiseforretning i Gamlebyen. Kan anbefales på det varmeste. Bestill bord på forhånd og er du mørkredd er det smart med taxi :o)

Norsk julesylte kom som ekstrarett utover 3 rettersen vi allerede hadde bestilt.

Bra service, bra mat og god drikke :o)

London med jentene

Er nå trygt hjemme etter en kjempehyggelig helg i London med Silje og Solveig. Skrev litt i forrige blogginnlegg om turen, men har noen flere bilder jeg har lyst til å poste.
Å dra til London på jentetur er helt perfekt. Flyturen er bare på to timer (og man stiller klokka så man får en time mer ved ankomst -perfekt for oss som dro på morgenen), bra shopping (vi har vel egentlig enda ikke kommet oss så langt unna Oxford Street, Regent Street og New/Old Bond Street enda, så det må bli mange turer til), bra restauranter og kult uteliv. Og så sier ryktene at det også er en del å se på Sightseeing og at man nok bør dra på Musical (vi har ikke tid til sånt når vi bare drar 2-3 dager ;o) )
Og med en forbrukerøkonom og en stylist med på tur føler man seg jo i trygge hender..

Økonomen og stylisten

Dim Sum på Hakkasan

Ser kanskje litt skummelt ut, men smakte fortreffelig

Et julepyntet Cartierhus. Flott julepynt i hele byen.

Så fantastisk ut når mørket senket seg

Dette er bilder fra et gammelt erværdig kjøpesenter Silje og jeg plutselig poppet innom for å låne et toalett. Fire etasjer med eldgammelt treverk, fantastisk utsmykning (les: rar ape) og stort sett varer til salgs som ikke passet for min lommebok. Her var alt fra Vintage kinakrystall til rådyre knapper, hårnett, Vera Wang fotorammer og hårbørster der man i det lengste håpet prisen var i kroner og ikke pund ;)

Vakkerpikene klare for staden

Vet ikke om det er synlig, men dette er Oxford Street der gaten er stengt for trafikk i julerushet

Det var kø i 20 meter på tvers

Jeg og Sol

Løpetur i Hyde Park

Jeg er på jentetur til London og har det fortreffelig. Vi reiste fra Oslo fredag morgen klokka veldig tidlig og tiden brukes vist til shopping, trasking, spising, kose seg med jentene og mer shopping.
Og i dag åpnet det seg en liten luke med tid da jeg rett og slett ikke orket shoppe lenger... Ny løpebukse med vindstopper og ny refleksvest var med på tur. Men det er virkelig millioner av mennesker i denne byen og de virker å være utendørs og fulle av julestemning alle sammen. Ikke så viktig egentlig. Jeg løp litt, gikk litt og fikk sett Hyde Park med Winter Wonderland, Traffalgar Square, mange store og flotte palass som alle kunne vært slott og massevis av syngende nisser og folk i godt humør.

Nå skal jeg ta meg et bad før vi skal ut på middag og klubb :)

Meg i Hyde Park

I bakgrunnen ses Pariserhjulet i Hyde Park der man for tiden har laget et Winter Wonderland

Det var også fullmåne og denne løpe/gåturen var fantastisk!

Denne teksten har fått en liten gjennomgang etter hjemkomst og jeg kan jo legge til at det ene palasset jeg så som liknet på et slott faktisk var Buckingham Palace...
Se først -sjekke kartet etterpå.

Søndagstur til Drøbak

Gutta ble levert på døren litt før kl 13, ferdig utekledd og med hver sin youghurt i hånden. I en boks hadde de også med pepperkaker med MASSE melis. Deilig å være liten gutt.
De måtte kaste i seg youghurten før turen gikk til Drøbak og svigersland. Møtte dem halvtilfeldig i byen og rakk akkurat to båten ut til Oscarsborg. Været var fantastisk med noe sol og ikke altfor kaldt. Guttene har vært her flere ganger før, men dette var min første tur ut til Kåøya. Fredrik kan mye av historien rundt Blücher og kan fortelle meg om kanoner og krutt. Og det var veldig stas å klatre på de store kanonene. Kan absolutt anbefales som turdestinasjon med barn. I kafeen var det også helt ferske boller og liten tur i tunnelene fikk vi også.

Svigers og gutta

Det var julefeiring der i dag og stedet ble etterhvert fylt opp av store og små. Vi skulle egentlig på nissetunnelsafari, men kun de ti første barna fikk bli med. Fikk beskjed om at neste runde ble om 25 minutter. Lett å si det til barn på 4 og 6 år, "nå må vi stå stille her i 25 minutter..." For det var definitivt fler enn 10 barn bak oss i køen og skulle vi få plass på runde to måtte vi forbli stående på stedet.
Ikke aktuelt, og med det rakk vi heller ikke kvart på fire båten.
Glad det ikke var så kaldt, for det det kunne blitt en skikkelig bommert. Vi tuslet rundt litt til og koste oss i fakkel- og lyspyntet festning og dermed gikk timen til neste båt ganske fort.

Tilsammen en superhyggelig dag og gutta er fulladet av besteforeldreoppmerksomhet :o)

Trening

FIkk meg også en liten løpings på formiddagen. Ulltrusa er knall den, selv om jeg fortsatt ikke er helt sikker på hva slags effekt som er ventet av vindstopperen...
På typisk null-føre var glatt rundt omkring og spesielt på småveiene der det kjører lite biler. Ingen Iphoneknusing (den ligger i baklomma og vil være svært utsatt om jeg skulle ta en bananskallglide og lande rett på bakenden/stjerten/fua/rumpa., men det var søren meg nære på. Tror jeg må revurdere plassering av Iphonen, har sett vi på SATS har fine armfester til telefon og håper på en sånn i gave fra jobben i år :o)

Hjemme alene

Det er lørdag og fra at dette lenge var helgen da Jarle skulle på julebord både fredag og lørdag og jeg skulle ha barn både morgen og kveld ringte plutselig mamma og lurte på om hun ikke kunne låne smågutta for baking og grøtspising. Og å låne bort gutta en natt er ganske så godt.
Orken til å finne på de store sprellene var i grunn fraværende (skal til London med jentene neste helg..), så planen ble å ta det som det kommer. Av og til er det godt å bare slappe av og få sovet lenge og uavbrutt.

Tok med minsten på SATS Storo. Han synes det er så stas. Og jeg må jo bare utnytte meg av dette så lenge han synes det er gøy. Etter time i sal/barnepass tusler vi litt rundt i butikker -kjøpte i dag kule pepperkakeformer som skulle brukes hos Moa, og så går vi på cafè. Teodor vil helst på MsDonalds hver gang og jeg vil helst ha grovbrød. Vi møtes ved å kjøre annenhver.

Klokka 16 var de håpefulle avlevert (inkludert mannen) og jeg dro på shopping/vindusshopping. Tar tid å tenke ut julegaver og jeg liker å kikke og se hva som finnes.
Hadde også planlagt å kjøpe en refleksvest som ikke henger og slenger og måtte (??) innom sporten. Endte opp med denne kule vesten og ullunderbukse, blir så kald på rumpa når jeg løper..

Gleder meg til løpetur i morgen og håper på sol, sol, sol

Vet ikke om det synes på dette bildet som via overføringer til blogg har blitt ganske mørkt, men det ser ut som den har gylf, til tross for at dette er en jentemodell. Neida, det er ingen gylf, men en vindstopper...??? Vindstopper? Er jeg helt ute eller? For jeg skjønner rett og slett ikke helt hva den funksjonen skal være god for..

Og i kveld er jeg altså helt alene hjemme. På vei hjem fra shopping ringte jeg sushien på Vålerenga og hentet hjem godtallerkenen du ser lenger ned på siden. Og JAMMI!!! Never Forget Sushi i Strømsveien har fantastisk god sushi og er virkelig verdt et besøk. På bildet ses 12 av mine favorittbiter; shrimp tempura. Varme og sprø. Mmm

Og etter Sushien ble det håndballkamp (ikke så stas da Norge tapte), seigmenn, sjokolade og potetgull. Kan jo ikke akkurat si at musene danser på bordet når katten er borte, men raide skapet, ja det har jeg fått til.

Mmmmmmm

Ellers er hverdagen også i desember tett og enda tettere enn til vanlig. Men innimellom har vi allikevel tid til både pynting og juleforberedelser.

Litt julestemning med pepperkakebaking og glade gutter

Begynner å komme i julestemning jeg, selv om snøen lar vente på seg.

God jul!