Møkkatur i mørket

Høsten er her og det blir mørkt tidligere og tidligere på kvelden. Noen synes det er koselig, personlig synes jeg godt det kunne ha stoppet nå. Men det skal bli mørkere i enda to måneder til før vi går mot lysere tider igjen, grøss og gru.

I dag skulle jeg ut i mørket. Ullstilongs og ullsokker, løpetights og løpegenser, lue og ullvanter. Fant tidlig ut at jeg skulle forsøke en ny rute og løp forbi etterstad og videre opp ved Bryn mot Oppsal. Planen var å løpe rundt Østensjøvannet. Har løpt rundt Sognsvann, Maridalsvannet og Nøklevann i det siste og tenkte at dette nærmeste vannet også måtte rundes. Kom opp på sletta og så over på andre siden av vannet og der var det rett og slett ingenting å se. Kunne jo bare bety at det ikke er lys rundt. Huff da.
Det var lys en stund, men så en litt krapp høyresving og så var det svart gitt. Det positivet var at farta gikk opp. Hadde en tung Bodypumptime i går og var temmelig tung i beina, så dette var i utgangspunktet en rolig kosetur. Noe som så ut som snø lå på siden av stien. Kom nærmere og så at det var vann og løp rundt. Mer snøliknende greier og jeg trippet så godt jeg kunne rundt. Det var ganske ubehagelig, jeg kunne jo ikke en gang se om stien var flat. Og så kom jeg til en svær snøliknende sak som dekket hele banen. Tenkte kjapt at det sikkert var grunnest langs kanten og trippet ut til høyre, men der var det mykt. Uææhh, for en ekkel følelse. Å bare synke ned i stien, uten å se noen ting. Og så schwupp da jeg dro foten opp igjen. Vått ble det og, og da var jeg glad jeg hadde på ull. Jeg ble ihvertfall ikke kald.

Ved enden av vannet turde jeg ikke mer og fulgte veien med lys videre og hjem ned Enebakkveien fra Abildsø. Høyreskoen viste seg å være full av gjørme, noe jeg vel strengt tatt allerede visste og det var godt å komme hjem. Så da er det vel bare å subbe ned i kjelleren og lete etter hodelykta. Kaster ikke inn håndkleet riktig enda.

Det gjør så vondt i tanna mi!!

Jeg har vært hos tannlegen.
Jeg har fjernet en visdomstann.
Jeg har med to poser hjem, en med tanna mi og en full av Ibux.

Tror tannlegen min har spart meg noen tusen, for han jekket tanna ut selv så jeg slapp å gå til kjeveortoped? Nå ble jeg en stakket stund i tvil om det er det det heter, men tror man er både tannlege og lege med kirurgi /ortopedi? som spesialitet for å kunne gjøre kirurgi i kjeven.. Samma det -jeg slapp!
Men det var jo ikke spesielt godt for det, og jeg sitter her og synes meget synd på meg selv. Han begynte med ledningsanestesi -dvs ikke lokal i tannkjøttet, men at man treffer nerven slik at halve munnen, med leppe, tenner, tunge, kinn, øre og opp til øyebrynet blir bedøvet. Nervesystemet er underfundig..
Noe ben må så fjernes (urk) og så jekkes hele tanna ut. (og det tar litt tid, ikke bare sånn 1-2-3)
Oi, så svimmel jeg ble. Og til tross for god bedøvelse må jeg si at den siste innsatsen kunne kjennes meget godt.

Fikk en Ibux og ses neste uke for fjerning av sting og bytting av plombe 2 (bytter amalgam til porselen) og har enda ikke fått overslag over hva herligheten kommer til å koste. Tenk å lide så mye og så må man betale for det i tillegg.
Men det blir sikkert fint :o)....... (de gangene jeg gapskratter så mye at noen ser de innerste jekslene mine...).

Trodde jekslene hadde fire røtter jeg, men denne her har visst bare to.

Hmmm, vi hadde jo litt om tenner på doktorskolen også??

Dette var rett og slett glemt anatomi (og ikke bare bortgjemt som mye av det man lærer)

Jeg syntes så synd på meg selv at jeg måtte shoppe litt...
En liten tur på klesshopping og strømpebukser og luer og lang genser og jakke ble med hjem. Mye 2 for 1 salg og var i grunn superfornøyd allerede da.
Men så måtte jeg jo en liten tur innom sporten..

Jeg begynte å løpe i februar 2011 -i California, og har derfor ikke løpt på vinteren enda. Har vært ute noen kalde dager allerede -en runde rundt Nøklevann i bakfylla og iskaldt regn, en mørk runde på Ekeberg og en runde i sentrum og hjem.
Hva har man på seg når det blir enda kaldere?
Tights er vel et must, tenker jeg. Orker ikke store, flagrende gevanter. Så da blir det enten med ull under, eller tjukkere varianter (uten at jeg en gang vet om det fins..).
På 3 forskjellige sportsbutikker fant jeg tilsammen mye billig og bra ull. Billigste ulltightsen til 35 kroner!!!! Syns jo ikke engang! Deilig å lete i fred på en folketom mandag.
Kjøpte også ullsokker og tynne ullhansker. Kanskje andre hansker ville vært bedre??
Ellers har jeg jo den suverene luepremien fra Oslos Bratteste for 2 uker siden. Den sitter som støpt og er helt knall.

Piggsko får jeg vente litt med. Er liksom ikke helt der enda. Men skal forsøke å holde liv i løpsgleden utover i disse mørke høst- og vintermånedene også.

Kom gjerne med gode klestips og merker til meg. Dette er jeg virkelig helt grønn på!!

Ja, og så en ny løpetights ser jeg, når jeg laster opp bildet :o)

Og så helt til slutt; lurer på om tannfeen kommer??
Får legge tanna i et vannglass for sikkerhets skyld.

KK-mila

Lenge siden siste blogginnlegg nå. Blir treningsinnlegg for tiden, hverdagen er så fullpakket at det ikke blir mye tid til overs til blogg.

Tilbake til KK-mila.
Dette er 3. Osloløpet mitt og alle har vært velsignet med fantastisk vær. Det gjør veldig mye for løpsfølelsen, så alt i alt er jeg fornøyd med løpet i går. Men at det var første gang arrangørene skulle stelle i stand med løp viste seg ganske snart.
Da man hentet nummer dagen før, hadde de lagt klesposen man legger i garderoben i goodiebagen som man jo ikke skulle få før etter målgang. Spilte liten rolle, man tar med bag eller liknende selv, men litt klønete.
På Bryggetorget ventet god stemning og mange spente fruer. Og alle 2-3000 må tisse og helst i løpet av de siste 30 minuttene før start. OG DOENE HADDE IKKE KOMMET!! Det er jo helt krise og helt prekært! Dokøene inne på Aker Brygge var milelange av tightskledde damer. Jeg fikk såvidt slengt fra meg bag i garderobe før start.
Dvs: før det ble pakka fullt før den lille broen ut fra området. Regnet vel egentlig med at jeg ikke ville være av de tregeste og burde vel strengt tatt stått mye lenger fram. Felles oppvarming var morsomt. For når gutta mangler var det liksom ingen tvil om at man tar noen aerobicøvelser før avgang. Det var i grunn verre å forsøke å stå stille, for oppvarmingen gikk som en bølge gjennom hele flokken. Moro og god stemning.

Og så avgang, over broen. Og klokka startet å tikke på vei opp på denne. Sååå irriterende. Først kø bort til broa, så kø over broa. Men så gikk tempoet litt opp, men ikke så mye. Tregere enn jeg hadde lyst til å løpe og jeg måtte sikksakke, løpe i gresset, hoppe litt frem og tilbake rundt buskas og folk og først ved Frognerkilen ble det såpass med plass at jeg fant min egen bane. Så bar det inn i skogen mot Bygdøy bad. Noen smale partier satte farten ned, men ellers hadde det nå blitt en bedre fordeling hva gjaldt fart. Holdt god fart opp bakkene der mange gikk og det begynte på dette punktet å flyte godt for min del. Vi var halvveis og jeg fant ei som løp bittelitt fortere enn meg og hang meg på. Deilig tur videre ned Bygdøy og bortover Frognerkilen. Ryggen trakk meg med og irriterende nok løp hun fra meg når vi hadde rundt 1 km igjen. Fikk en fin liten spurt inn på Aker Brygge igjen og eneste som var irriterende på min avslutning var de som gikk på sin 5km og gikk 4 i bredden og koste seg. Det var lite omtanke fra dem ifht at noen faktisk hadde lyst til å løpe (og jeg synes jo ikke det kravet er så urimelig når man faktisk er med i et løp).

Tilbake på Bryggetorget fikk jeg en deilig smoothie. Fikk også en fantastisk goodiebag, stappfull med drikkeflaske, bok, skjerf, KK-blad, sjokolade osv osv. Kjempebra! Men sprudlevannet som man skulle få så jeg aldri noe til. Og så henting av bager. Det var et kapittel for seg. 2000 i kø, totalt kaos i et stappfullt baggasjetelt. Jeg var kald og snek meg rundt køen (noen sa alle sto i kø til den første luka og det stemte) Ved luke to så jeg heldigvis min egen pose med en gang og slapp heldigvis unna uten ubehag.

Siste ting jeg må klage litt på er resultatlista. Alle navnene er bare ramset opp med resultater. Plassering kommer ikke opp. Den beryktede SMS`en med tid har heller ikke kommet. Bare masse reklame fra Bavac etc.

Tiden min på 10,4km var 55minutter. Første halvdel i kø hadde jeg en snittfart på 5:30. Siste halvdel hadde jeg nesten 5:00 i snitt, noe jeg ikke har hatt før. Var derfor sliten og fornøyd med egen innsats etter denne fine løpeturen en solfylt Oslodag.


Noen barnesykdommer for det første arrangementet til KK, men helt sikkert ting de kan klare å rette opp til neste år.

Det var BRATT!!

Full av endorfiner og adrenalin. Det var moro, det var vondt, det var bratt og jeg var nær ved å kaste opp.

Tok t-banen opp til Tryvann og underveis kom vi over ertesuppetåkehavet og himmelen bredte seg lyseblå og skyfri over målområdet. Møtte på tidligere kollegaer fra SATS og begynte altså med å gå ned løypa. Hadde ikke før dette snøring på hvor bratt dette faktisk var. Man måtte tidvis gå skrått nedover og holde seg igjen for å ikke falle. Vi møtte på trimmerne som startet klokka 11 og nr to var en liten sprett av en gutt som kom løpende. Etter det var det stort sett gående, svettende og konsentrerte mennesker som møtte oss.

Det tok nesten 40 minutter å komme seg ned og jeg kjente murring i det ene kneet og var VELDIG glas for at jeg slapp mer nedoverbakke. Kom meg på do og så hørte jeg at gruppa som hadde planlagt å løpe på under 23 minutter skulle starte. Åh hjelp! tenkte jeg da, jeg er jo ikke i nubbenærheten av å klare det!! Det var jo tiden jeg tenkte på i går, før jeg visste hvordan løypa var. 3 minutter igjen! hørte jeg over høytaleren. Vinglet litt, men så fant jeg ut at i den gruppa ville jeg kunne ligge bakerst uten at det var kjipt, og så ville jeg være 5 minutter før neste gruppe. Vet ikke helt hvordan jeg resonnerte videre, men jeg tuslet nå ihvertfall bort til starten sammen med "eliteløperne" (og igjen, hva gjør jeg her???).
Starten gikk og det var rett i "helveteskneika". Det var bratt og de foran meg gikk også. Det føltes veldig bra. Lenge hadde jeg også kontakt med "feltet". Gikk også forbi en del jenter og hadde 5 stykker bak meg på et tidspunkt. Det var godt for selvtillitten. Hørte startskuddet som gikk av for neste gruppe, men holdt unna nesten helt opp til mål.
Ut på platået var bena helt gele. En dame ropte "opp med knærne og bruk arma!" Det hjalp godt og jeg fikk nå litt fart på meg de 600 metrene det var nedover og flatt. Men så var det på`n igjen. Opp opp opp. Da det var 200meter igjen var jeg kvalm. Siste oppoverbakken var helt grusom og jeg nesten krabbet inn i mål.

Sluttiden ble 27:54min  
Snittpuls 188!!!

Champisen på toppen var himmelsk!
Takk for en hyggelig dag til Anna, Christine, Trine, Hanne, Kari og Hanne!

Oslos bratteste..

Oi da, hva har jeg gjort nå???
Jo da, det var en haug med SATS jenter/damer som meldte seg på til Oslos bratteste og de har nå skrevet så mye om det på facebook at det å komme sist vil være et meget stort nederlag...
Så hvorfor vil man seg selv da så vondt at man melder seg på det? Og så rett før siste påmelding fredag ettermiddag? Ja, gudene vet, for jeg fulgte bare et innfall og nå har jeg startnr liggende i en konvolutt i veska og er 400 kroner fattigere.

Det hele er et bakkemareritt på 2,7km. Ikke så verst langt, men det er 407 høydemeter som skal forseres på denne korte distansen. Det er rett og slett en slalombakke der man starter nederst og så er det førstemann opp.

Men løpebasillen har bitt seg fast og det kan jo bare bli en bra treningsøkt, eller?
Kjøpte meg terrengsko i samme slengen, så nå spørs det om jeg skal tørre å løpe med dem for første gang i et løp..

Dette ser jo ikke behagelig ut..

Begynner med 22% stigning i snitt, så ned og bort før 20% stigning i snitt fram til mål

Oslo halvmaraton -jeg klarte det!

Litt sen rapport, men bedre sent enn enda senere..

Jeg hadde en super opplevelse! Det var sol, det var passe varmt, jeg var nervøs som alltid, men i godt humør der jeg spankulerte opp Karl Johan og kikket på maratonløperne som startet 3 timer før jeg selv skulle til pers. Stoppet opp og kikket, ble rørt av folk som heiet og andre folk som slet seg opp bakken. Og så kom det en kar løpende -mens han snakket i telefonen!! Og da tenkte jeg, kan han løpe maraton og snakke i telefonen (og han lo og spøkte) så bør jeg også klare meg i dag.

Møtte først Vegard, broren til Jarle, som virkelig er bitt av løpebasillen, han drar til Amsterdam om noen uker for å løpe en hele maraton. Denne søndagen var det kun en halv.

Hilste så vidt på Njål, mannen til Anna (ikkesaaperfekt), før han bevegde seg frem i mengden for bedre utgangspunkt. Før start kom også Markus, mannen til Britta som jeg delte leilighet med på Etterstad for 10 år siden. Roet meg egentlig ganske godt ned av å snakke med han. Han hadde ikke med seg pulsbelte, men fikk inn en eller annen annen sin puls (ikke meg for vi har ikke lik klokke) og noen hadde 160 i puls. Så da kunne jeg stå og fnise litt, jeg hadde jo ikke mer enn 125...

Det bar av gårde og de første kilometrene var det litt kø. Det gikk sakte, men dog en del fra festningen og opp gjennom Vika, så jeg tenkte det var relativt greit. Noen skjøt ut til sidene og løp i sikksakk mellom biler og hoppet over lekeapparater på lekeplasser, noen løp rundt skilt og barnevogner. "Jippi, jeg bruker opp all energien nå -bare 18km igjen!"  Mye å se på også, og i og med at tempoet var såpass lavt fikk jeg med meg masse som skjedde langs løypa.

Ved drikkestasjonene gikk det tregt. Jeg liker ikke å gå underveis og klarer derfor ikke å drikke av koppene som settes fram. Det skvulper over når jeg forsøker å løpe og drikke. Jeg hadde derfor med drikkebelte. Og de som drakk tok null hensyn til folk som kom bak. Det var fram og tilbake og vedsiden av hverandre og i midten. Jeg bana meg vei et par ganger, men så var det litt flyt igjen. Ut i Frognerkilen. Og så fikk jeg hold. Fra 7-10km var det mye kavebevegelse for å jobbe det bort. Endte med å putte halve hånda inn under høyre ribbebue, og så gikk det etterhvert over. Men akkurat Frognerkilen er favorittstrekket mitt -deilig med sjøen og flatt og rett. Her pleier jeg å gi gass. Med hold var det mer fortrengning av smerter jeg drev med, men klarte såvidt å holde gjennomsnittstempoet.

Det var to überkjedelig strekker underveis, før Aker Brygge og ut i Bjørvika. Begge steder var det ekstrasløyfer for å få ruta lang nok (regner jeg med). Paller, containere og veiskillere i betong var stort sett det man kunne se. Og så andre løpere da, når man løp sløyfene tilbake. Møtte på Anna ute mot Bjørvika og ca 100 meter bak tror jeg at jeg så Marit i svart(endorfinlykke), en blogg jeg leser, men en blogger jeg aldri har møtt :o)

Ved 16km kjente jeg såvidt litt i hoftene, men dette ga seg igjen. Det var bare så utrolig deilig å kjenne at kroppen tålte det jeg utsatte den for. Jeg priste meg lykkelig for langturene jeg holdt ut med de siste ukene og hadde det ganske så bra.
Målet mitt var å løpe på under 2 timer og det gir en snittfart på 5.40min per kilometer. Etter 17km lå jeg nesten 3 minutter foran skjema og jeg tenkte vel at dette burde gå veien. Orket ikke løpe til jeg fikk blodsmak i munnen og ville heller gjennomføre greit. Fortsatte derfor med tempoet jeg har trent meg opp til, et sted mellom 5.30 og 5.40. 
Brosteinene ned Karl Johan fra Egertorget var forferdelige. En stund føltes beina som gele. Men så kom vi til Paleet og der spilte noen "Living on a Prayer" på full guffe og det ga nok adrenalin for en siste innspurt bort igjen til festningen.

1.57.26 ble sluttiden min og jeg er strålende fornøyd. Jeg klarte målet mitt og er samtidig ganske så sikker på at jeg skal ta persen min til neste år. For nå håper og tror jeg at denne løpebasillen har bosatt seg og har tenkt til å bli.

Den smålunkne colaen jeg fikk etter målgang var helt fantastisk. En medalje rundt halsen og en banan gjorde susen. Bagen var der jeg hadde satt den og alt fungerte helt strålende. 16.000 deltakere på 2 dager, 8.000 på halvmaraton. Synes det hele virket godt planlagt og gir tommel opp for gjennomføringen av arrangementet.

Frosk i utedoen på Sognsvann

Jada, tittelen er for å vekke interessen. Men jeg har altså virkelig sett en frosk i do og historien kommer etterhvert.

Det er kvelden før race-day. Det er lenge siden jeg forsto at jeg verken kommer til å bli kjappere eller veldig mye bedre forberedt til det store løpet, altså Oslo halvmaraton.
Siste uka har gått med til Bodypumptime, en deilig kveldsløpetur på 11km og en rolig siste runde på Sognsvann igår med mannen.
Etter USA turen har vi nå funnet ut en smart måte for barna å vedlikeholde engelsken på; en fransk barnevakt som snakker greit engelsk, men absolutt ingenting norsk. Coralie var på plass og Jarle og jeg dro opp til Sognsvann.
Sol og relativt kjølig var utgangspunktet for denne siste turen. Og selvfølgelig det faktum at en del kilometer skal gjennomføres i morgen. Det går an å tisse i skogen, men jeg insisterte på å ta turen innom de illeluktende doene nærmest kiosken.
Etter historien med mannen i fluktstol som satt hele dagen nede i disse utedoene på Sognsvann for noen år siden og holdt "utkikk" er jeg litt halvparanoid og sjekker alltid kjapt at det ikke "skjer" noe skummelt der nede. Men i går var det altså bevegelse nede i mørten og pulsen slo vilt i brystet. Jeg skvatt tilbake og ventet litt før jeg forsiktig kikket over kanten igjen. Og der satt den altså, en relativt stor frosk nede blandt dopapir og annen skit og kikket opp på meg.
Sorry, det ble tissing i skogen.

Det ble en deilig og rolig runde rundt Sognsvann der de holder på å utbedre veien (eller det er kanskje bare noe jeg håper). Totalt 5km og siste innspurt.

nei, det var ikke denne frosken jeg så...

I dag har jeg hentet startnummeret mitt,

44 252

Jeg starter klokka 13.37 og håper på en tid under 2 timer. Start og mål ved Festningen. Turen går bort Dronningensgate til Sjølyst, tilbake Frognerkilen, rundt Aker Brygge og Vippetangen og videre til Bjørvika. Videre en svipptur innom Grønland og Tøyen før turen avsluttes opp Karl Johan og tilbake til Festningen.

Nå håper jeg bare at denne teite uroen skal holde seg unna slik at jeg får sove og i det minste møter uthvilt i morgen.

Lykke til til alle dere andre som skal løpe i morgen! Jeg håper at jeg kanskje ser noen kjente fra bloggeverdenen, sporty kollegaer, familiemedlemmer og venner som skal løpe og kjente langs ruta!