Oslo halvmaraton -jeg klarte det!

Litt sen rapport, men bedre sent enn enda senere..

Jeg hadde en super opplevelse! Det var sol, det var passe varmt, jeg var nervøs som alltid, men i godt humør der jeg spankulerte opp Karl Johan og kikket på maratonløperne som startet 3 timer før jeg selv skulle til pers. Stoppet opp og kikket, ble rørt av folk som heiet og andre folk som slet seg opp bakken. Og så kom det en kar løpende -mens han snakket i telefonen!! Og da tenkte jeg, kan han løpe maraton og snakke i telefonen (og han lo og spøkte) så bør jeg også klare meg i dag.

Møtte først Vegard, broren til Jarle, som virkelig er bitt av løpebasillen, han drar til Amsterdam om noen uker for å løpe en hele maraton. Denne søndagen var det kun en halv.

Hilste så vidt på Njål, mannen til Anna (ikkesaaperfekt), før han bevegde seg frem i mengden for bedre utgangspunkt. Før start kom også Markus, mannen til Britta som jeg delte leilighet med på Etterstad for 10 år siden. Roet meg egentlig ganske godt ned av å snakke med han. Han hadde ikke med seg pulsbelte, men fikk inn en eller annen annen sin puls (ikke meg for vi har ikke lik klokke) og noen hadde 160 i puls. Så da kunne jeg stå og fnise litt, jeg hadde jo ikke mer enn 125...

Det bar av gårde og de første kilometrene var det litt kø. Det gikk sakte, men dog en del fra festningen og opp gjennom Vika, så jeg tenkte det var relativt greit. Noen skjøt ut til sidene og løp i sikksakk mellom biler og hoppet over lekeapparater på lekeplasser, noen løp rundt skilt og barnevogner. "Jippi, jeg bruker opp all energien nå -bare 18km igjen!"  Mye å se på også, og i og med at tempoet var såpass lavt fikk jeg med meg masse som skjedde langs løypa.

Ved drikkestasjonene gikk det tregt. Jeg liker ikke å gå underveis og klarer derfor ikke å drikke av koppene som settes fram. Det skvulper over når jeg forsøker å løpe og drikke. Jeg hadde derfor med drikkebelte. Og de som drakk tok null hensyn til folk som kom bak. Det var fram og tilbake og vedsiden av hverandre og i midten. Jeg bana meg vei et par ganger, men så var det litt flyt igjen. Ut i Frognerkilen. Og så fikk jeg hold. Fra 7-10km var det mye kavebevegelse for å jobbe det bort. Endte med å putte halve hånda inn under høyre ribbebue, og så gikk det etterhvert over. Men akkurat Frognerkilen er favorittstrekket mitt -deilig med sjøen og flatt og rett. Her pleier jeg å gi gass. Med hold var det mer fortrengning av smerter jeg drev med, men klarte såvidt å holde gjennomsnittstempoet.

Det var to überkjedelig strekker underveis, før Aker Brygge og ut i Bjørvika. Begge steder var det ekstrasløyfer for å få ruta lang nok (regner jeg med). Paller, containere og veiskillere i betong var stort sett det man kunne se. Og så andre løpere da, når man løp sløyfene tilbake. Møtte på Anna ute mot Bjørvika og ca 100 meter bak tror jeg at jeg så Marit i svart(endorfinlykke), en blogg jeg leser, men en blogger jeg aldri har møtt :o)

Ved 16km kjente jeg såvidt litt i hoftene, men dette ga seg igjen. Det var bare så utrolig deilig å kjenne at kroppen tålte det jeg utsatte den for. Jeg priste meg lykkelig for langturene jeg holdt ut med de siste ukene og hadde det ganske så bra.
Målet mitt var å løpe på under 2 timer og det gir en snittfart på 5.40min per kilometer. Etter 17km lå jeg nesten 3 minutter foran skjema og jeg tenkte vel at dette burde gå veien. Orket ikke løpe til jeg fikk blodsmak i munnen og ville heller gjennomføre greit. Fortsatte derfor med tempoet jeg har trent meg opp til, et sted mellom 5.30 og 5.40. 
Brosteinene ned Karl Johan fra Egertorget var forferdelige. En stund føltes beina som gele. Men så kom vi til Paleet og der spilte noen "Living on a Prayer" på full guffe og det ga nok adrenalin for en siste innspurt bort igjen til festningen.

1.57.26 ble sluttiden min og jeg er strålende fornøyd. Jeg klarte målet mitt og er samtidig ganske så sikker på at jeg skal ta persen min til neste år. For nå håper og tror jeg at denne løpebasillen har bosatt seg og har tenkt til å bli.

Den smålunkne colaen jeg fikk etter målgang var helt fantastisk. En medalje rundt halsen og en banan gjorde susen. Bagen var der jeg hadde satt den og alt fungerte helt strålende. 16.000 deltakere på 2 dager, 8.000 på halvmaraton. Synes det hele virket godt planlagt og gir tommel opp for gjennomføringen av arrangementet.