Fakkeltog på Vålerenga

Dette er en utrolig hyggelig tradisjon. Hvert år møtes små og store Vålerengaborgere, venner, familie og andre patrioter opp til denne hyggelige adventsfeiringen. I år var det behagelig 9 varme grader mot fjorårets -20.. Hele toget fram til tenning av julegranen var rett og slett kjempeflott og en komfortabel vandring blant småhus, skole og kirke. Regndråper og antydning til storm gjorde allikevel ventetiden på godteposene til en utfordring -for de voksne. For dette syntes barna var helt greit, for nissen, og det han har i sekken, er verdt å vente på!

Dette er Fredrik med kompisene Arvid og Jakob.

Teodor med nisselue ytterst til høyre

I toget fikk de voksne holde faklene

Det blir ikke nok tid i hverdagen til så mye blogging som jeg vil, men nå har jeg ihvertfall funnet ut hvordan jeg kan sende Iphonebilder direkte til bloggen, så nå tror jeg at jeg kan blogge direkte fra den -selv om det ikke er så morsomt å skrive lange tekster på telefonen. Stavekontrollen på Iphone er jo noe for seg selv også, noe Iphone-eiere sikkert skjønner.

På fredag hadde vi (jentene på jobben og spesielt de jentene jeg jobbet med i fjor, Sara og Marte) invitert oss selv til årlig julefest hos overlegen på avdelingen vår. Skal ikke gå noe mer i dybden på dette, men tradisjonen tro sabler vi champagneflasker på disse festene. Og det er moro og det er det jeg skal vise bilde av. Fram til i fjor trodde jeg sabling betø å slå av korken. Jeg har forstått og erfart at det er hele tuten som sables av og i år gikk det på første forsøk. Sabla moro altså -og bør forsøkes.

Vi har gjort dette med en diger samekniv.

Trening

Jeg har allerede nevnt at det er både adventstid og at det har vært godt og varmt i hovedstaden i dag. I tillegg varmet solen fra skyfri himmel i mange timer på formiddagen. Jarle tok med gutta på lekeplassen og jeg fikk en fantastisk løpetur opp på Norstrand og Ekeberg. Nå er det flere som har snakket så mye om Solveien på Nååårstrand, så i dag benyttet jeg anledningen. På kartet var det lettest å komme dit via Kongsveien fra Gamlebyen og det betø også litt nedover som oppvarming. Men så kom det stigning gitt. Ikke det at Kongsveien er så sinnsykt bratt, men det er jeeevn stigning leeeenge. Og det er smalt og i grunn ingenting som skjer. 500 meter mellom hver sving. Men ikke en sjel sett bort fra meg, ås det var god plass på smalt fortøy, og for en vy!!! Sola i ansiktet, musikk fra telefonen, dama på Endomondo som fortalte hvor sakte det gikk ;) og alt var bare så deilig perfekt. Ut i Solveien økte antall kvadratmeter per hus seg til sikkert 300 kvad i snitt, men det fineste var noen store, flotte, hvite herskapshus med grønne plener som strakte seg rett ut mot Oslofjorden der nede på andre siden av Mosseveien. Få biler og sol gjorde dette til noen perler av noen bolighus.

Men det er bare å innse at våre barn hadde blitt noen hakkekyllinger av å bo der oppe. Bilparken så like dyr ut som husene og den 11 år gamle Passaten vår der Teodor har dratt løs døra på hanskerommet, hengt i vindusviskeren på bakruta til den ikke virker mer og fuglene har skiti på lakken hele sommeren så den har etset bort ville gjort det vanskelig å være Hildrumgutt på Nååårstrand.

Ække så fine på det vi. Vålerenga er liksom akkurat passe for nå.

Løpeturen endte på 12,5km i rolig tempo. Pulsbeltet lå igjen hjemme, så her var det den gode følelsen som styrte farta.