Om meg

Bildet mitt
Vålerenga, Oslo, Norway
Jeg er en aktiv småbarnsmor med full jobb, 2 gutter på 4 og 6 år, instruktør på SATS og en ganske fersk interesse for løping. Begynte bloggelivet da vi var 7 måneder i USA i 2011 og skrev små reisebrev hjem. Liker å blogge og nå blir det mest om trening, men litt blir det også om hverdagsliv, mat, Osen og nytt landsted og ting jeg tilfeldigvis ønsker å kommentere. Min mail: ingunnmosshildrum@hotmail.com

søndag 6. november 2011

Lørdag i skogen

Mye snørr og gørr og hosting for tiden, men lørdagen ble en fin dag der jeg først fikk med meg en super Powerstep på SATS Storo. Har vært på timen mange ganger, men aldri med den instruktøren. Hun gjorde enkle, harde øvelser og var i god form selv. I tillegg hadde jeg på tunge vekter og er stølere i dag enn jeg har vært på lenge! Deilig!

Men det var bare starten på treninga for dagen. Vi pakket med oss dyner og klær og dro opp til Jarles søster Astri med familie som bor på Skullerud. Gøy for ungene å henge sammen og fint for oss voksne å henge sammen og være litt sosial når man egentlig ikke har så mye energi til overs.
Og på toppen passet Astri gutta våre (i tillegg til sine to egne små) mens Jarle og jeg fikk oss en løpetur i lysløypa.

Fin temp ute. Har skaffet meg en kjempedeilig tynn ullgenser fra Nike som jeg kommer til å bo i. Tynn løpejakke over og lue på toppen.
Det var allerede mørkt da vi la av gårde og da jeg egentlig hadde lyst til å løpe mot venstre ved Skullerud skole til Rustadsaga var det liksom ikke noe alternativ da lysene mente at vi måtte ta turen ut til høyre. Så lenge det svinger tilbake mot venstre og Nøklevann etterhvert så er det vel greit tenkte jeg. Og etter en stund kom vi inn på løypa rundt Nøklevann og jeg var igjen på kjent vei (fikk etterpå vite at dette første øyeblikket med gjenkjennelse var av havnehagen ved dette dødens hus ved Rustadsaga.. Godt jeg ikke var alene..).
Vi fulgte veien en stund, men så ble det mørkt igjen gitt, ihvertfall langs veien, og lyset, det fortsatte ut i sumpen.. Ja men, nå som det var så enkelt og greit! Så da ble det hopping og listing og klatring og plumping og skliing og lavt tempo en drøy kilometer, tenker jeg og da vi igjen kom ut på en vei var det ikke en vei jeg hadde sett før. Sto litt rådville før det kom en dame løpende som heldigvis visste hvilken vei vi skulle.
Tilbake på veien rundt Nøklevann var det heldigvis lys hele veien rundt og vi endte på litt over 11 kilometer på godt over timen.
Merker godt at det ikke blir like mye løping som før. Tempoet går ned. Men det føles fantastisk godt å løpe og kjenne at beina fungerer og er seige og det er definitivt det viktigste.

Gjennomsvett, varm dusj, lasagne og rødvin.
Det gode liv.

3 kommentarer:

Silja sa...

hurra for det gode liv!! :-)

Astri Hildrum sa...

Ja, og for hyggelig besøk! Vesla som måtte til doktoren for å sy er dessuten på bedringens vei, og det er jo definitivt veldig hyggelig!

Hilsen Astri

Astri Hildrum sa...

Ja, og for hyggelig besøk! Vesla som måtte til doktoren for å sy er dessuten på bedringens vei, og det er jo definitivt veldig hyggelig!

Hilsen Astri