Filming av Bodypumptime

For de uinnvidde jobber jeg også på SATS. Det har jeg gjort i snart 14 år nå. Gjennom studietiden hadde jeg opptil 7 faste timer i uka, men nå er jeg nede i beskjedne 1 time i uka. Jeg elsker å instruere. Det er givende å forsøke å motivere kundene til å ta de siste repetisjonene som de egentlig ikke orker.
Jeg har èn Bodypumptime i uka. Konseptet er nytt på SATS, men har eksistert i relativt lik form siden 1991. Konseptet er fra New Zealand og er en utholdende styrketime med mange repetisjoner og lite pauser. Man blir "hverdagssterk" og det er gøy.

Jeg var tidligere i høst på et 24 timers kurs som man må bestå for å få lov til å instruere timen. Videre må man innen 3 måneder etter avsluttet kurs filme en time og sende den inn for godkjenning. Datoen for siste innsendingsmulighet nærmer seg og det var på tide å krype til korset.
Åhhh, som jeg hatet underveis. Det føltes som å holde en time jeg ikke var helt forberedt til. Pulsen lå sikkert i snitt på 170 og det bzzzet i hodet gjennom hele timen og jeg hadde alt fokus på meg selv og alt jeg skulle si og ikke si. Og jeg som egentlig synes dette er så gøy! Kan ikke huske om jeg hadde øyekontakt med noen underveis en eneste gang.
Har enda ikke orket å se gjennom filmen, men det spørs nok om jeg ikke må filme en runde til..

Takk til Pål som hjalp meg med stativ til kameraet og innstilling så jeg kom meg i gang på tiden og til Diana som ga meg tilbakemelding og støtte før, under og etter timen :o)