Mamma og jeg til San Francisco

Bloggeren holdt seg godt fast i broen. San Francisco i bakgrunnen

Vi hadde egentlig tenkt oss til Calistoga, et vindistrikt i Napa, nord for San Francisco, men det hadde visst alle andre tenkt til denne helgen også. Hotell til 3000kr natta gadd vi ikke. Litt frem og tilbake før Jarle foreslo at mamma og jeg kunne ta turen vår til San Francisco i går.

Jarle og jeg fikk oss en kort kjærsteløpetur (for første gang) og endte opp med kaffe fra Starbucks i sola. Deilig. Da vi så kom hjem og planene endret seg, fikk vi plutselig veldig lite tid før mamma og jeg hoppet på toget -som til sorg, men i dag glede stopper rett utenfor huset vårt.
I San Francisco er det ofte litt kaldere enn her inne i bukta, det er oftere tåke og det blåser ofte mer. Årsaken er alle høydene som drar til seg fuktighet og danner skyer. Det er også det trange sundet inn i bukta (The Golden Gate som denne passasjen het leeenge før brua kom), her samler det seg kraftige vinder fra Stillehavet som suser inn over San Francisco.
Litt knapt medd tid på morgenen gjorde at spesielt jeg var litt for lettkledd og kune godt hatt en vindjakke da det blåste som verst på Golden Gate Bridge.

Ikke kræsj med møtende trikker...

Spaserte først fra toget til Union Square, handlet litt og kjøpte en kaffe før vi stilte oss i kø for å ta Cabelcar til Fishermans Wharf. Jeg sto halve turen på utsiden av denne gamle trikken og det var en kjempemorsom opplevelse. Andre turister står langs ruta og hilser og smiler, folk på trikken var i godt humør og gutta som kjører trikkene, snur dem manuelt på endeholdeplassene og som jobber ombord tuller og skrøner og gjør det hele til en stor opplevelse -må oppleves!

Det går bratt opp

Å tørke klærne ute er en ting, men hele garderoben??

Garasjesalg er vanlig, eller som her, fortaussalg. Masse rot og skrot

I Fishermans Wharf blåste det kraftig. Fant en koselig uterestaurant i le der vi spiste god lunsj og fikk oss en øl i sola.

Uten mat og drikke

Mamma fikk kjøpt litt suvenirer og så tuslet vi videre mot Golden Gate. Vi hadde fått beskrevet veien bort til en buss, men den fant vi aldri. Hadde målt med pekefingerlengder at det var 5-6kilometer å gå. Etter 30 forblåste minutter dukket det endelig opp en taxi, og det var fortsatt minst 3km igjen, så heldigvis for transport. Underkant av 60kroner også, så ingenting å si på det.

Mamma foran Golden Gate

Turen på broen var spesiell for en stakkar med høydeskrekk.
Den ble bygget i 1933-1937. Det er 3 filer i hver retning og fortau utenfor det. Fortauene er ikke sikret og det er egentlig bare å klatre over hvis man skulle ønske det. Å himmel, så langt det er ned -og opp. Lett småsvimmel snudde vi ved første tårn og kom oss tilbake til fastlandet. At vinden blåser hår, klær og vesker fram og tilbake og til tider opp gjør bro-opplevelsen enda litt skumlere. Høydeskrekken er mest en følelse av å falle og redselen for at akkurat det plutselig skal skje. Det er derfor en ubehagelig murring i magen fra jeg skjønner at vi er høyt oppe til vi entrer tryggere grunn igjen. Før jeg fikk barn var denne følelsen forbundet med spenning og lykke, nå bare engstelse.

Happy på land. Måtte ta bildet selv fordi jeg ikke tørr spørre andre turister om å gjøre det...

Men morsomt bilde, selv om linsa er full av sjøsprøyt og møkk

Avsluttet turen vår med en øl og nachos i Haight, et hippistrøk ved siden av Golden Gate Park. Myye rart å se på for å si det sånn, og en lett eim av både dette og hint i lufta..
Mistet 8 toget og kom hjem kl 10, trøtte og fornøyde.