Home sweet home

Vi ble møtt av norske flagg på flyplassen, frokost i hagen hos mamma, ren og pen leilighet der mamma hadde plantet blomster i blomsterkassene og Fredrik sine venner Arvid og Jakob med mødre klatret inn på verandaen med stige halv fem på overraskelsesbesøk og hadde med ferdig middag som bare skulle varmes og salat, papptallerkner og plastbestikk. Da maten var inntatt tok de søpla og gikk. Klokka fem kom også Silje og Solveig på overraskelsesesøk og hadde med seg Champagne og dessert.

HOME SWEET HOME sier jeg bare!

Jarle på verandaen, i sola, med boka og et glass vin

Deilig å være hjemme, begynne planleggingen av høsten og alle nye utfordringer som selvfølgelig står i kø her i Norge. For er det ikke alltid sånn da? At man har massevis av ting som må løses og ordnes? Noe i leiligheten, noe med bile, skole og barnehage, jobben, ny telefon, ladere, hagen, burde hatt noen nye møbler, kastet litt søppel. Sikkert kjente problemstillinger for de fleste.

I dag sitter jeg på Evita. Nettverket vårt er ikke oppe før tirsdag grunnet linjeproblemer. Ja er det ikke det ene, så er det det andre.
Vi har tenkt oss til Lyngdal, og jeg hadde vel egentlig tenkt i dag. Men Teodor er skikkelig jet-lag`et og sovner greit, våkner glad og fornøyd rundt kl 1, men er selvfølgelig ikke uthvilt og lunta er akkurat en millimeter før han griner eller et eller annet er feil. To netter på rad har han vært våken til henholdsvis 6 og 7. Siste natt tok Jarle, og da slo selvfølgelig mitt jet-lag til og jeg fikk ikke sove før 7 jeg heller... Så Lyngda får bli i morgen. I dag skal poden få Vallergan (antihistaminer), for nå måå vi virkelig sove. Vi er helt utkjørte hele gjengen, sett bort fra Fredrik som har sovet normalt og ikke skjønner hvorfor ingen orker være med på hans krumspring..

Å få tilbake lekene sine er jo som bursdag og julaften på en gang, her var det mye moro!

United

Historien om United er bare helt utrolig. Her er kortversjonen: De har to ansatte på jobb og en million reisende. Køene er horrible og da et menneske man kan spørre om hjelp når man ikke får sjekket inn manuelt. 1 1/2 time i innsjekk før baggasjen ble veid, altfor tung, selvfølgelig. Men da den ene kofferten veide 52 pund og ikke 50 sa baggasjemannen at den der er jo grei. "No, today that one is overweight!" Holdt på å klikke og måtte pakke om 6 kofferter foran denne millionen av mennesker i kø, som ikke hadde bedre ting å gjøre enn å se på meg..
Trange seter, ikke matservering, ikke plasser ved siden av hverandre, kaos ved ombordstigning, forsinket avgang.
Vi rakk transfer-flighten vår i New York, hvis ikke hadde jeg eksplodert tror jeg. For det hadde definitivt vært United sin skyld.