Novemberhelg 2011

Mørk, mørkere, mørkere og mørkere skal det bli.
Men nå har jeg egentlig kommet til at det er litt koselig jeg også. Jeg tenner stearinlys i alle kroker så fort klokka nærmer seg 17 og når det ikke er kaldere enn det er nå så er det jo bare deilig å komme seg ut med stor vinterjakke på.
Det er klart jeg er misunnelig på mamma som er på Canariøyene og den mellomste søsteren min og mannen som skal til Sør-Amerika om kort tid for å bli stjerner (mer om det får komme når jeg får høre mer..). Men vi har ingen umiddelbare planer (eller tid) til sol og kos, så da får man gjøre det beste ut av det her i gamlelandet.

Av alle ting har jeg begynt å forberede til jul!! Var på ikea for et par uker siden og der var det selvfølgelig full jul allerede. Har kjøpt inn noen stjerner, lys, hjerter og annet krims og krams som skal opp 1. desember. og pepperkakedeig selvfølgelig. I år skal vi lage landsby...

Den milde temperaturen gjør det fint å trene ute. Men så skal man ha tid til å trene også da. Siste uka har således vært hektisk, men har fått lagt inn transportturer som Anna så fint kaller det. Altså løping til eller fra jobb, eller andre transportruter der man må flytte seg i løpet av uka. Har bare 5km fra jobb og hjem og utforsker nå andre ruter enn straka vegen for å få inn litt "mileage". Turene forrige uke gikk begge i fantastisk ettermiddagssol og turen uten sekk gikk også relativt fort, snittfart på 5:10 -raskt for å være meg. Sekk er noe herk.

Ellers  har jeg vært med Kristina et par ganger denne uka. Hilste på henne første gang på Kriminologi grunnfag (DET er lenge siden det), så ble vi kollegaer på SATS (og det er vi enda) og så studerte vi begge medisin i Oslo og er således kollegaer x2.
På lørdag tok vi med min minste på 4 og hennes eldste på 3 og dro på trening på SATS Storo. Gutta løp rett inn i miniSATS og frydet seg større over å være på "treninga". Kristina og jeg følte på luksusen over å være deltager på time, på en lørdag -uten barn, og kjenne svetten renne nedover ryggen.
Gutta var noen engler på kafe også og ble belønnet med brødskive med leverpostei og sjokoladekake til dessert. Kostelige da de gliste mot kameraet med sjokolade både her og der.

Etter inntak av ny energi dro vi bort til den nye G-Max sportsbutikken over veien. Der er det nemlig et klatretårn med tilhørende raskeste vei ned gjennom nettverk av gummibånd. Teodor og Markus utfordret skjebnen og forsøkte både rumpa først og hodet først, lag etter lag nedover. Dette kan nesten ikke beskrives, men har du en tasseladd som liker litt action (og du trenger å handle sportsklær i barneavdelingen) så er virkelig dette noe å anbefale. Gutta var nesten like svette som vi var etter treningstimen.

Kikker man litt i bakgrunnen ser man nettene som man kan falle gjennom (og der tempoet kan bli høyt om man treffer "hullene" med samlede ben.

En lykkelig Teodor oppe til venstre