Maridalsvannet og flueforskning

Vakten i går og natt til i dag fortsatte akkurat like rolig som jeg beskrev i går kveld og etter sånne vakter er man jo fullt opplagt! Pleier egentlig ikke sove veldig godt på vakt, man vet at telefonen kan ringe hvert øyeblikk. Men i natt sov jeg faktisk ikke så verst og hadde derfor hele dagen til rådighet.
Planla en to-timers tur etter råd fra Anna, det er tiden jeg har planlagt å bruke på halvmaraton neste søndag.

Men så var det sol og fri og det var godt å slappe av litt. En stor kaffe latte på hverandaen med avis kan ta laaang tid. Og så måtte jeg handle inn litt fredagskos, blomster, film til gutta, vin til i morgen, ja og så gikk tiden da.
Og "plutselig" var det ikke to timer til rådighet lenger. Men jeg hadde bestemt meg for å løpe rundt Maridalsvannet. Hadde hørt det var 14-15km rundt og satte av gårde i sol, med shorts fordi det var varmt, med begge drikkeflaskene mine rundt livet og med smil om munnen fordi jeg følte meg så priviligert.
Har vært en del inn i skogen fra Hammer`n og også opp langsAkerselva til Frysja og kanten av Maridalsvannet, men kun en gang oppover østsiden av vannet. Den gang var jeg vel 21 år, på tur med mamma for å samle vekster til et herbarium til 3BI klassen på Bjørknes. Det begynner å bli noen år siden for å si det slik.

Sol og deilig var det

Jeg tenker alltid at turer rundt vann er flate, men Jiiises det var det ikke. Det gikk stort sett opp eller ned. Måtte til og med klatre på et tidspunkt for å komme opp på stien. Men på denne siden var det mykt og fint underlag og det luktet rent og friskt.
Men altfor raskt kommer man ut på asfaltert vei og det er ikke fortau. Bilene kommer fort, og stort sett kjører de godt ut så man får plass. Men bare stort sett. Så dette er et sted man må følge godt med og man må definitivt løpe på venstre side av veien.
Da jeg var tilbake ved bilen, hadde jeg bare løpt 11km, litt i minste laget når det var langkjøring som sto på programmet. Løp en sløyfe til ned til vannet og fortsatte ned til Frysja. Etter 13 km er jeg ikke i sånn supergodt humør lenger, mer litt sånn innbitt og konsentrert. Så da dama med hvite løpeklær kom mot meg på stien og holdt sin venstre side var jeg ikke i nubbenærheten av å engang tenke tanken på å la henne få min plass. For når det ikke er biler tilstede skal man nemlig løpe på høyre side, sykle på høyre side og gå på høyre side. Dette er visst en uskrevet "ikke-bilvei-regel". På den måten kan de rasakeste passere forbi inn mot midten uten at noen krasjer og alle kan holde på med sitt. Jeg så henne komme, nærmere og nærmere, og jeg så også at hun planla å ikke flytte seg. Da tok jeg på meg morskeansiktet og skrek "HØYRE!". Skvatt jo nesten litt selv også. Og oppdraget utført, dama spratt over til sin side og jeg så henne ikke igjen da jeg snudde og løp opp igjen til bilen.

Endte på 15 kilometer, 1 time og 23minutter. Og hadde fint klart en del kilometer til.
Så får vi bare se om mor klarer å holde nervene under kontroll når det virkelig gjelder neste helg ;o)

Mitt lille forskningsprosjekt

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg får helt vannvittig mange småfluer i øynene. Det er såå ekkelt og ubehagelig og vondt og svir og øynene renner og æsj.
MEN, jeg har nå en hypotese, basert på egeninnsamlet data. Dersom fluene treffer på både øvre og nedre kvadrant av øyet på den delen som vender inn mot nesen, så er det nesten umulig å få dem ut igjen. Det var en sånn jeg løp med i øyet i 7,5km forrige helg. Men dersom flua treffer på nedre kvadrant ut mot tinningen kan den plukkes enkelt ut og knipses av gårde eller gnis av på t-skjorta. Og dette skjer stort sett bare i høyre øye.
Så hva slags slutninger og lærdom kan trekkes av dette? Løpe med høyre øye lukket? kikke opp mot venstre slik at fluene alltid havner på nedre ytre kvadrant?
Det blir solbriller i skogen fra nå, selv om det ikke er sol.

Har disse små krypene noen nytteverdi?

Annet enn fôr for andre dyr?

Trenger tips

Jeg har vakt i dag og det at jeg skriver her vitner vel om hvordan vakten er. Håper det fortsetter sånn.

Trening

Jeg har fått til langturene jeg hadde planlagt før halvmaraton neste helg. 2 uker siden: 15km  1 uke siden 17km. Det jeg lurer på nå er om jeg bør kjøre en langtur i morgen på 19km (det vil bli 9 dager før løpet) eller om jeg igjen bør løpe 15km for å roe ned litt på distanserteningen.
Kom med tilbakemelding folkens!! (og helst før kl 11 fredag formiddag ;o) )

Har nå hatt 3 Bodypumptimer og føler etterhvert at jeg har mer fokus på klassen enn på musikken og tellingene. Selv om alt er timet med musikken er det ikke alltid like lett å tolke hva som skal skje, så alle tellinger må pugges.
Men synes det er veldig moro og svetter som en gris selv om jeg ikke har turt å ta på så tunge vekter enda.

Teodor

Vi hadde en uke der han blødde neseblod 4 ganger etter paraplylek, fall fra lekehytte, fall fra sklie og slåsskamp med bror, men nå har det vært stille og rolig fra den kanten. Han har hatt det bra denne uka i midlertidig barnehage i Etterstad kolonihage og nå gleder vi oss til nyåpning i den gamle barnehagen neste uke etter at et privat barnehageselskap har kjøpt den opp. Fra nå blir det Enga barnehage, det er jo litt tøft for en Vål`engagutt.

17 kilometer og pølsefest

Trening

Ja, der var nestsiste langtur i boks. Nestsiste før halvmaraton her i Oslo vel og merke.

Samme tur som sist uke, la bare på en ekstra sløyfe ut til Bygdøy bad. Deilig tur i opphold etter at det regnet på natten og formiddagen. Fordelen med regn er at det ikke er så mange insekter. Etterhvert ble det nesten litt sol og dermed kom de små eklingene ut av skogen igjen. Rundt 9 km inntok jeg en geleklump med energi (er ikke akkurat som å spise godteri, selv om det er søtt. Og ikke særlig enkelt eller behagelig å spise mens man løper heller) og fikk samtidig med noen fluer på kjøpet. Åhh, det er så ekkelt, men man får vel bare tenke at det kanskje var nok proteiner til å bygge opp en liten celle eller to et eller annet sted i kroppen -og kanskje til og med en muskelcelle. For det var mer enn nok celler som ble slitne på turen i dag. Men hoftene holdt på denne langturen, og det er jo positivt.
Fikk også en flue i øyet og en i nesa ved 9 km. Den i øyet fikk jeg ut etter 16,5 kilometer og den i nesa vet jeg ikke hvor tok veien...

En annen ting som skjedde på løpeturen var at jeg fant drikkeflaska jeg mista forrige helg!! Hva er sannsynligheten for det når man løper i tjukkeste Oslo?? Jeg var kjempelei meg for flaska som var borte og sjekket en del på internett for å få kjøpt ny. Amphipod er et merke som (ihvertfall ut fra hva jeg klarte å finne) kun selges i USA og i Canada. På nettshoppen kan man heller ikke legge inn andre mottakerland enn nettopp nord-Amerika.

Jeg må jo nesten også skrive at jeg allerede har vært ute og lett etter den. Løp hjemmefra til Aker Brygge på en tur og tur to fra Hjortneskaia til Bygdøy. Og så lå den altså innenfor gjerdet på containerområdet mellom disse to stedene. Hurra!

Skal være superflink til å klikke dem ordentlig på plass heretter.

Men skal du til USA, og tilfeldigvis ser slike i en sportsbutikk;

Please, kjøp med to stykk i størrelse 10oz for meg.. :o)

Hjemmelivet

Ellers skjer det litt av hvert her for tiden.

Barnehageeieren ble slått konkurs og på torsdag ettermiddag kl 15  var det bare å hente poden og bli hjemme på fredagen. Til uka blir det midlertidig barnehage i en kolonihage og så håper vi barnehagen med ny eier er oppe og går uka etter det. Vi er kjempefornøyde med de ansatte og at det kun er en småbarns- og en storbarnsavdeling. Teodor også trives kjempegodt og siden dette er barnehage nr 6!!! for ham er vi litt stressa på at vi helst ikke har lyst til å bytte mer.

Noen fordeler er det ved en konkurs. Litt kvalitetstid med 4 åringen er fint. Vi dro opp til Ekeberg og bondegården der. Mange forskjellige dyr som går løst så man kan hilse på, som denne sauen, eller inngjerdet slik at man kan gå inn i innhegningen.

Nå er det mat å få

Litt rot, tull og bråk på skolen til Fredrik også, der de har tatt inn 1 klasse mer enn de egentlig hadde plass til. Men Fredrik stortrives og har masse venner der. Han er også flink til å øve på lesing hjemme, så foreløpig går det greit.

Forrige uke hadde vi også bursdagsfest for Teodor. Ja, han hadde bursdag i juli, men det ble ingen barnebursdag eller stor feiring og vi lovet ham en fest når vi kom hjem. Og har gutten glemt dette? Neida, han har gledet seg til dette i 2 måneder...

Vi var 17 stykker med store og små. Pølsefest og masse kake etterpå. Og masse pakker. Poden la seg lykkelig!

Pølse på tvers

Bamsekake med toglys. Ser nå at det ser ut som

en av seigmennene faller ut av toget...

10 av 17 tilstede ved bordet

Utelivet

I går kom mamma og kjæresten Sverre innom her og hentet gutta boys. De hadde invitert dem med på hyttetur til Stryken. I dag kom de hjem etter å ha grillet, fisket, spikket, bakt, lagd pannekaker på gamleovnen og rodd to runder rundt maurøya. De to store leverte barna tilbake utpå ettermiddagen og var så slitne at nå skulle de hjem og sove.

Datenight ble brukt til å spise sushi, gå på kickboxerstevne og så full middag med vin på Kampen Bistro.
Og hvorfor kickboxing?
Da vi var i Nordreisa i 2009, tok Jarle kontakt med kickbokserklubben og fikk sparret litt med dem der. Vi fant fort ut at pappa Eskil som drev klubben var gift med Gro som jeg hadde blitt kjent med på treninga. Hun var instruktør og primus motor på treningssenteret. Datter Kristin var en av kickboxerne som sparret med Jarle (Jarle driver bare med boksing, men lærte seg litt sparking der oppe). Han sparret også en del med Karl Martin, en fyr som har drevet med kickboxing lenge.

I går så jeg at mor Gro postet et innlegg på facebook om at Kristin skulle gå landskamp og at det ville bli en tittelkamp direktesendt på tv.
Etter sushi gikk vi tilfeldigvis forbi Jordal og lot oss friste av høy musikk og lang kø. Kom akkurat tidsnok til første kamp og så satt vi der og hoia og heia i 4 timer.. Kristin vant sin landskamp (det er kult, hun er bare 19 år og ahr akkurat flyttet til Oslo for å gå på skole her), Karl Martin vant sin kamp, og det var to tittilkamper der Norge endte med verdensmestere, Andreas Lødrup (som også studerer medisin) og Thea Therese et eller annet.

Kristin i aksjon

Avsluttet med en bedre middag på Kampen Bistro der vi fikk fiskesuppe med blåskjell og kveite med risotto og chorizosmør, mmmmmmmmmmmmm

Brunette og oppdatering etter paraplyhistorien

Skulle prøve å finne en tittel til dette innlegget og spurte min makker Jarle:

Blondes have more fun, but brunettes can run..

Tja, nå er ihvertfall de blonde lokkene borte for en stund og så får vi se om det blir så kjedelig som man skal ha det til.

Jeg har vært hos frisøren min, Therese, som jobber på Voxx frisører på Frogner. Har gått hos henne i noen år nå og savnet henne masse da vi var i Statene. Etter den mislykkede klippen min hos denne 60 år gamle rockefrisøren fra New York nektet jeg å la en amerikaner så mye som ta på håret mitt før vi var hjemme igjen. Så med 5 1/2 måneds ettervekst og en overbevisning om at høsten skal møtes som brunette troppet jeg opp på Frogner i dag.

Litt lyse striper på toppen, men ellers ganske mørkt.

Teodor

Mange har lurt på hvordan det har gått med lille Teodorvennen som fikk en paraply opp i nesa. Stakkars liten, han er jo litt vimsete da. Men så utrolig full av energi og stort sett glad hele tiden.

Antibiotikakuren fungerte raskt og effektivt og hevelsen har gått helt tilbake.

Men ulykkesfuglen har vært i gang igjen. I dag falt han ned fra taket på lekehuset i barnehagen... Heldigvis ble det med en skrape på hver side av hodet. Man må jo snart begynne å lure på hva vi gjør med ungen. Han er jo alltid blå et eller annet sted. Heldigvis har vi spredt legevaktsbesøkene utover, noen i USA, noen i Troms og noen her i Oslo..



Jeg vil ha vaskedame

Jeg så en gang et tv-program der noen trengte mer hjelp i heimen enn meg. Var egentlig fint å se rot og skrot og allskens som lå og slang. Men det jeg bet meg merke i var denne vaskesjefen, med oppsatt hår, øredobber store som skoleboller og blonder på vaskehanskene. Hun sa nemlig at det er fint å støvsuge, men at badet var et rom man definitivt ikke skulle støvsuge i.
Og så tenker, kan den gnåledama ha hatt barn? Eller guttebarn? Eller duracellbarn? Tror ikke det. Jeg skjønner også at man må vaske flisene for å få dem reine. Men sånn i det daglige går støvsugern varm, oppå bordet, under bordet, i gangen, i sofaen (sjekker alltid for penger først..), i bilen og også på badet. Det eneste stedet jeg ikke støvsuger er egentlig under do. Ikke alle som sitter og tisser her i gården..

Kunne strengt tatt gjerne sluppet unna hele greia, ihvertfall sånn 3-4 timer annenhver uke. Mer enn nok å gjøre her uten at man må ta storrengjøringen i tillegg.

Aktiviteter som ofte gjennomføres av våre barn og som igjen fører til støvsuging på badet

(selv om det liksom ikke er lov...)

Ikke akkurat cruising

Leste på bloggen til Lettbent at hun nå er i sluttspurten ifht trening før Berlinmaraton. Dette løpet går av stabelen 25. september, samme dag som Oslo maraton. Hun skal løpe 42km og jeg skjønner at det skal litt mer disiplinert trening til for å gjennomføre noe sånt, hun skal til og med prøve å perse på tiden 3.30. Nå skal det bare cruises gjennom de siste treningsøktene og det inkluderer visst 33km på søndag.

Langtur ja, det hadde jo vært lurt før jeg selv snører skoene om 3 uker..
La i vei mot Bygdøy utpå ettermiddagen og hadde fint driv ned fra Vålerenga og forbi operaen, rundt Vippetangen, over Rådhusplassen, forbi Hjortneskaia, langs Frognerkilen før jeg tok en liten runde nederst på Bygdøy og retur Vålerenga samme vei. Det hele gikk så fint, og ganske fort (syntes jeg ihvertfall selv) helt til jeg  passerte Aker Brygge for andre gang. Hadde tilbakelagt rundt 11km og begynte da å kjenne at hoftene var der. De begynte så smått å stivne til og det er ikke veldig enkelt å befale slike hofter til de store utfoldelsene. Klarte allikevel å holde relativ grei fart helt til operaen. Så kommer bittelitte grann oppoverbakke i Gamlebyen før mål. Åhhh, så vondt. Hoftene streika fullstendig, høyrekneet syntes heller ikke dette var gøy og samtidig fant jeg ut at jeg hadde mistet en av drikkeflaskene fordi jeg ikke hadde kneppet den helt på plass ved siste saftinntak. Kunne huske at jeg ikke hørte noe knepp. Arg. Det største arget med flaska er at beltet med flasker er kjøpt i USA og jeg tror ikke vi har sånne flasker i Norge. Skal søke litt da, før jeg kaster beltet...
Men de beina, ja. Da jeg bikket 15km 200meter hjemmefra, stoppet jeg og gikk videre. Det var ikke mer å hente rett og slett. Dvs, jeg hadde krefter igjen, men hoftene kunne nesten ikke bøyes fremover.
OG DET ER BARE 3 UKER IGJEN!!
Vet ikke hvor mye jeg klarer å få løpt fremover. Som jeg skrev i går er det mye loggistikk for tiden og fram til jeg kan programmet mitt på Bodypumpen bedre må jeg prioritere den litt også.

Så, hvis jeg får løpt tre ganger i uka. Hva bør jeg gjøre??
Anna planlegger en rolig langtur, en intervalløkt og siste runde tror jeg var en rask mil?? Og blir det mer løping, så blir det i mer behagelige former.
Tror det må bli planene min også. En langtur i uka MÅ jeg ha, det var jo helt forferdelig i dag. Tror ikke jeg har hatt noen langtur siden tidlig i juli, og det kunne jeg kjenne gitt.

Uansett. Turen i dag var godkjent den. 15km i 5:30 fart. 

Paraply i nesa

Ja, så har vi vært på legevakta igjen.
Denne gangen er det Teodor, og det er generelt han som bruker flest klipp på klippekortet vårt. Det er ikke uten grunn jeg har kalt ham en Spider Monkey on Crack. Han sitter aldri stille og han nærmest vibrerer. Hvis han skal si noe, eller prøve å høre etter eller gjøre noe så hopper han opp og ned og det blir bare søl og krøll.

I går fòr han rundt her og fant en paraply i gangen. Han var ikke helt oppmerksom på hva som skjer når man trykker på knappen og en av spilene traff rett i nesa. Neseblod fra begge sider og hovent kinn.
Jeg var ute med venninner i går og fikk ikke dette med meg før i morges. Gutten kom inn på morgenen og venstre øye kunne ikke åpnes... Ikke rødt, ikke puss, ingen sår i huden. Hva var dette??
Etter å ha vært på legevakta vet vi fortsatt ikke hva som har skjedd, men mulig han rett og slett har spiddet seg gjennom nesa og ut i kinnet under øyet...
Tja, er det ikke det ene så er det det andre...

Beklager sjokoladetennene, men noe måtte jeg friste med for å få tatt blodprøve

Antibiotika er påbegynt og forhåpentligvis går dette fort tilbake, ser jo helt gal ut stakkar

Tid

Jeg var redd for det da vi satt i USA og tenkte på hvordan høsten skulle bli. At full jobb, Fredrik som nå har begynt på skolen for andre gang, Teodor i ny barnehage og mann som leverer på morgenen og dermed kommer hjem litt sent, innlæring av Bodypumptime.

Bli`kke mye blogging og trening av det vøtt.

Jeg har jo klart å melde meg på halvmaraton i Oslo 25. sept og skulle jo gjerne hatt en tur eller to på mer enn 5 km... Nei, så ille er det ikke, men lenger enn mila har det ikke blitt i Norge og intervallene er laangt unna. Men i morgen, DA skal det bli så mye bedre..

Og blogging, har jeg tid? Hva skal jeg blogge om?