Maridalsvannet og flueforskning

Vakten i går og natt til i dag fortsatte akkurat like rolig som jeg beskrev i går kveld og etter sånne vakter er man jo fullt opplagt! Pleier egentlig ikke sove veldig godt på vakt, man vet at telefonen kan ringe hvert øyeblikk. Men i natt sov jeg faktisk ikke så verst og hadde derfor hele dagen til rådighet.
Planla en to-timers tur etter råd fra Anna, det er tiden jeg har planlagt å bruke på halvmaraton neste søndag.

Men så var det sol og fri og det var godt å slappe av litt. En stor kaffe latte på hverandaen med avis kan ta laaang tid. Og så måtte jeg handle inn litt fredagskos, blomster, film til gutta, vin til i morgen, ja og så gikk tiden da.
Og "plutselig" var det ikke to timer til rådighet lenger. Men jeg hadde bestemt meg for å løpe rundt Maridalsvannet. Hadde hørt det var 14-15km rundt og satte av gårde i sol, med shorts fordi det var varmt, med begge drikkeflaskene mine rundt livet og med smil om munnen fordi jeg følte meg så priviligert.
Har vært en del inn i skogen fra Hammer`n og også opp langsAkerselva til Frysja og kanten av Maridalsvannet, men kun en gang oppover østsiden av vannet. Den gang var jeg vel 21 år, på tur med mamma for å samle vekster til et herbarium til 3BI klassen på Bjørknes. Det begynner å bli noen år siden for å si det slik.

Sol og deilig var det

Jeg tenker alltid at turer rundt vann er flate, men Jiiises det var det ikke. Det gikk stort sett opp eller ned. Måtte til og med klatre på et tidspunkt for å komme opp på stien. Men på denne siden var det mykt og fint underlag og det luktet rent og friskt.
Men altfor raskt kommer man ut på asfaltert vei og det er ikke fortau. Bilene kommer fort, og stort sett kjører de godt ut så man får plass. Men bare stort sett. Så dette er et sted man må følge godt med og man må definitivt løpe på venstre side av veien.
Da jeg var tilbake ved bilen, hadde jeg bare løpt 11km, litt i minste laget når det var langkjøring som sto på programmet. Løp en sløyfe til ned til vannet og fortsatte ned til Frysja. Etter 13 km er jeg ikke i sånn supergodt humør lenger, mer litt sånn innbitt og konsentrert. Så da dama med hvite løpeklær kom mot meg på stien og holdt sin venstre side var jeg ikke i nubbenærheten av å engang tenke tanken på å la henne få min plass. For når det ikke er biler tilstede skal man nemlig løpe på høyre side, sykle på høyre side og gå på høyre side. Dette er visst en uskrevet "ikke-bilvei-regel". På den måten kan de rasakeste passere forbi inn mot midten uten at noen krasjer og alle kan holde på med sitt. Jeg så henne komme, nærmere og nærmere, og jeg så også at hun planla å ikke flytte seg. Da tok jeg på meg morskeansiktet og skrek "HØYRE!". Skvatt jo nesten litt selv også. Og oppdraget utført, dama spratt over til sin side og jeg så henne ikke igjen da jeg snudde og løp opp igjen til bilen.

Endte på 15 kilometer, 1 time og 23minutter. Og hadde fint klart en del kilometer til.
Så får vi bare se om mor klarer å holde nervene under kontroll når det virkelig gjelder neste helg ;o)

Mitt lille forskningsprosjekt

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg får helt vannvittig mange småfluer i øynene. Det er såå ekkelt og ubehagelig og vondt og svir og øynene renner og æsj.
MEN, jeg har nå en hypotese, basert på egeninnsamlet data. Dersom fluene treffer på både øvre og nedre kvadrant av øyet på den delen som vender inn mot nesen, så er det nesten umulig å få dem ut igjen. Det var en sånn jeg løp med i øyet i 7,5km forrige helg. Men dersom flua treffer på nedre kvadrant ut mot tinningen kan den plukkes enkelt ut og knipses av gårde eller gnis av på t-skjorta. Og dette skjer stort sett bare i høyre øye.
Så hva slags slutninger og lærdom kan trekkes av dette? Løpe med høyre øye lukket? kikke opp mot venstre slik at fluene alltid havner på nedre ytre kvadrant?
Det blir solbriller i skogen fra nå, selv om det ikke er sol.

Har disse små krypene noen nytteverdi?

Annet enn fôr for andre dyr?