Angrepet på Oslo

Vi sitter skrekkslagne i en leilighet i Mammuth Lake og følger med på nyheter fra Norge. Vi kom hit i kveld etter mange timer i bil og spiste på nærmeste restaurant før leggetid. Kelneren kommer bort og spør hvor vi kommer fra hvorpå han forteller at det har gått av en bombe i regjeringskvartalet og at det hadde vært et angrep på Utøya der minst 10 mennesker var drept.

Det har vært vanskelig med nettilgang på hele turen vår og dette var altså vårt første møte med denne ondskapen som har rammet landet vårt som vi gleder oss sånn til å komme hjem til.
Med 3 av våre aller nærmeste familiemedlemmer jobbende i regjeringskvartalet var det helt uvirkelig å komme inn på mediasidene og lese om minst 80 drept på Utøya og 7 drepte i sentrum. Samtidig visste vi også at ingen hjemme ville fått tak i oss om noen kjente var rammet.
Vi fikk heldigvis tak i svigermor Eva via Skype som svært rystet kunne fortelle at både hun, Astri og Sander var i god behold. Hun selv var selv i regjeringskvartalet under angrepet og kunne bare fortvilet fortelle om store ødeleggelser, mange døde og sårede før hun måtte inn i et krisemøte.

Det er ikke så lett å være langt borte når slike ting skjer. Vi har som jeg såvidt skrev om for en måned siden svært nære venner som mistet en kamerat ved skytingen på Bislett. Og man får ikke vært der, trøstet, støttet eller fulgt ordentlig med.
Nå sitter vi her langt på natt og prøver å følge med på nett-tv og på facebook så godt vi kan.
Tenker masse på familiene, pårørende og venner av de drepte samt alle som har vært vitne til disse to hendelsene og kan ikke fatte at dette har skjedd i byen vår. Dette er bare helt sykt.