18km med nye sko

Lørdag
Deilige dager ved bassenget. Jarle og jeg delte også på å ha litt barnefri og jeg tok med gutta på handletur og så satt vi på togstasjonen, i sola, med hver vår slush og ventet på toget -som etterhvert kommer og kjører videre. Stort mer avslappende går det ikke an å ha det.
På kvelden skulle vi bruke fellesgrillen ute for første gang. Jarle fikk med et fat burgere og ost. Jeg kan ikke si jeg har sett ham grille mange ganger i løpet av de 10 årene vi har tilbragt sammen og håper jo han skal bli bitt av grillebasillen som sin far eller for de som har sett "På solsiden" som Henrik (eller det blir kanskje litt i meste laget..)
Jarle kom inn igjen med et stort smil om munnen, stor macho gassgrill var visst moro. Så nå håper jeg vi får oss en fin grill hjemme i Oslo også...

Søndag
Reprise av lørdag. Kjempesosialt rundt bassenget. Barna koser seg og snakker engelsk med de andre barna. Vi snakker med foreldrene og alle har det bra.
Det er som å være på sydenferie med egen leilighet rett ved poolen.

Trening

Lørdag morgen var det første turen med de nye Mizuno Inspire skoene. Jeg gledet meg og formen var ikke så verst. Hadde sovet greit, spiste grovbrød med Nutella til frokost, pakket med godt med drikke i beltet og hadde også med sukkergummiklumper i tilfelle turen skulle bli lang.

Det var ganske varmt ute, men fant en del skygge og kilometrene rant av gårde. Da jeg var i New York i begynnelsen av juni, prøvde Anna løpesko. Og da hun tok på et par Brooks sa hun "som å ha på seg en pakke smør!" Av utrykket i ansiktet tolket jeg dette som noe positivt, det å ha på seg smør. Skoene jeg prøvde føltes ikke som smør og jeg kjøpte ikke sko den dagen. Men i dag var følelsen min denne: masse demping og ingen tanker som gikk til skoene og føttene i det hele tatt. Da jeg hadde løpt rundt 7 km, måtte jeg nesten avgjøre om jeg skulle snu og ende på rundt mila eller om jeg skulle løpe videre i nye sko. Bena føltes lette og så føttene; tenkte på de nye skoene for første gang i løpet av turen og skoene svøpte seg mykt rundt foten og bare var der liksom. Nærmere smør kommer jeg ikke tror jeg.
Bestemte meg da for å fortsette og få en langtur ut av dagens tur.

Hadde ikke noe behov for å bevise at jeg kan klare å løpe 21km og var hjemme etter 18km. Hadde spist 3 sånne sukkerklumper underveis og møtte aldri på noen vegg. Hoftene sier i fra etterhvert (etter 13km i dag), men ikke verre enn at jeg kunne holde tempoet greit oppe og bevege meg uten å stivne helt i hoftepartiet.
Løp med en snittfart på 5.50min/km og ville løpt en halvmaraton på rett over 2 timer. Snittpuls på 165 er rolig for meg og jeg er kjempefornøyd med formen.

Har ikke meldt meg på halvmaraton i Oslo enda, og vet heller ikke hvor kupert løypa er, men et mål på under 2 timer burde være oppnåelig og så ville jeg være kjempefornøyd om jeg klarer det på under 1.50timer.

Konklusjon etter tur i dag: har funnet mine nye favorittsko! (og ingen nye blemmer)