Vi ble i Las Vegas noen timer og badet og solte oss til rundt klokka 13. Hadde en ikke altfor lang tur foran oss til Cedar City der vi skulle bo og videre til Bryce Canyon. Kjørte fra Nevada til Arizona og videre til Utah.
Vi trodde en stund turen skulle bli altfor lang, men skjønte etterhvert at GPS`en hadde full kontroll på tidssoner etc og ankom tilslutt Bryce Canyon en god stund før solnedgang. For det har vi skjønt, stein ser best ut når sola går ned. Ikke noe Canyontur midt på dagen i brennende hete, vent heller til alt roer seg og turistene senker stemmene og forsvinner til campingvognene.
Dvs, det var en gjeng som sto på Bryce Point og kikket utover et fantastisk gap med merkelige steinformasjoner som visselig startet sin utvikling en gang i dinosaurtid.
En stor Canyon. Vi startet turen vår ved Bryce Point og gikk ned til bunnen.
Utkikkspunktet er på toppen av denne klippen. Regner med fler skjønner at jeg fikk litt småangst av å ha med barna. Og ihvertfall med en liten "Spidermonkey" som bare løper og hoppet over det å kunne spasere.
Jarle insisterte på å gå ned en bitte liten smal sti mot bunnen av dalen. Og jeg må si det var veldig hyggelig en stund, helt til høydeskrekken min gjorde at jeg omtrent limte meg selv inntil en stein før en sving. Stien er ca 1 meter bre, skråningene er så bratte og fulle av stein at man skjønner man må holde seg på stien og noen steder gikk det rett ned. Ved svinger og gjennom noen åpninger så det ut som vi skulle gå rett ut i intet før stien igjen materialiserte seg når man kom nærmere. Fikk helt dånedimpen av spretne barn og vi måtte virkelig være strenge.
Nå i ettertid og spesielt på vei opp igjen fra dypet, da fargene stort sett var kobberrøde, var jeg sjeleglad jeg hadde trosset angst og blitt med. Helt til Jarle, med Teodor på skuldrene, bråstoppet og slang Teodor bakover til meg. "EN SLANGE!", visket Jarle. "Hæææ?" sa jeg. "En klapperslange. Jeg hørte ristinga og trodde først det var et ekorn eller noe, men det er f... meg en j... klapperslange!!" Og ja, bildegt øverst i innlegget er autentisk, tatt av Jarle Moss Hildrum. Den hadde ikke dårlig tid, men snirklet seg etterhvert ut av stien og lagde plass til oss. Så med stup på en side, visshet om klapperslange bak (og sikkert et par til luskende i buskene) og mørket som kom raskt sigende var det en litt vel spennende stigning opp til 3000meter der bilen sto.
(For engstelige besteforeldre, oldeforeldre etc: dette er en løype som traves av tusner av turister og vi var vel usedvanlig heldige som møtte på herr Klapper. Vi og barna syntes dette var eksotisk og spennende og sjekker nå ut både Sort Enke og Klapperslange over farlige og ville dyr vi har sett her i Amerikaland. Vi møtte også på et ektepar ved slangen og tok følge med dem opp igjen.)
Publiserer nå, men sitter og prøver å laste opp flere bilder. Kom tilbake og se bilder :o)
3 kommentarer:
Uuuuæææh, en klapperslange er litt verre enn en liten stålorm!
Godt du trosset høydeskrekken og ble med. Hørtes ut som litt av en opplevelse!
Det var ju tur att Fredrik inte fick för sig att han skulle fånga den där ormen också! Vi skrattar fortfarande åt minnet från förra sommaren, då Fredrik rusade ut i vattnet och fångade en snok.
Att ni vågade er ut på "bergsklättring" med två barn och en höjdrädd! Ni är galna! Men det är jättekul att läsa om era äventyr i Amerikat.
Stor kram från Solvägen!
Så fantastisk ! Spennende med slange, men tror nok ikke at jeg ville ha vært der akkurat da... Vi hadde forresten to fantastiske turer etter at dere hadde dratt. Den ene langs vestkysten på highway 1sørover til Monteroy og Carmel. Fantastiske steder og strender - spennende å få se kysten i dagslys også, jfr Santa cruz- turen ! Neste tur som var til Yosemite, var også fantastisk fin. Ytrolig flott dal, som opplevdes som å være på bunnen av en canyon pga de stupbratte og veldig høye fjellene rundt. Anbefales ! Klemmer fra oss :o))
Legg inn en kommentar