Om meg

Bildet mitt
Vålerenga, Oslo, Norway
Jeg er en aktiv småbarnsmor med full jobb, 2 gutter på 4 og 6 år, instruktør på SATS og en ganske fersk interesse for løping. Begynte bloggelivet da vi var 7 måneder i USA i 2011 og skrev små reisebrev hjem. Liker å blogge og nå blir det mest om trening, men litt blir det også om hverdagsliv, mat, Osen og nytt landsted og ting jeg tilfeldigvis ønsker å kommentere. Min mail: ingunnmosshildrum@hotmail.com

søndag 26. juni 2011

Ny pers på 10km

Sov ikke et sekund i natt. Sto opp en halvtime før klokka skulle ringe, spiste frokost og dusjet. Tok på løpeklærne, GPS, musikk, alt lagt klart kvelden før.
Vet ikke helt hvorfor jeg ikke sov, men blir så voldsomt stressa. Lå og tenkte på at jeg ikke kom til å finne parkeringsplass... Hallooo. Hva får man gjort med det midt på natten liksom.

Uansett. Parkering var ikke noe problem. Alt var skiltet og de som stiller opp frivillig her legger sin sjel i å gjøre en god jobb, alt fra parkeringsvaktene, drikkevaktene, baggasjepersonalet og løypevaktene.
Jeg var på plass en god time før start og fikk gått på do, varmet opp, fant ut at løypa gikk motsatt vei av det jeg hadde trodd, men greit nok. Andre dorunde med ca 2 minutters kø unnagjort og så var det bare å stille seg opp. Hadde allerede sett at de hadde laget bolker ut i fra hvilken fart man regnet med å ligge i. Da jeg gikk for å stille opp, var det tjukt av folk, alle bak 10min/mile = ca 6min/km. Snek meg framover for fortere enn det skulle det gå i dag. Kom fram til 9min/mile og fram til 6min/mile, i dette området stod det kanskje 50 mennesker (= ganske tomt). Ble plutselig litt rådvill, men stilte meg mellom 8 og 9, mellom 50-54min på mila.


Vel hjemme igjen etter bra treningsøkt

150 i puls ved start i dag også. Dette er altså mitt andre løp og jeg har nok en tendens til å bli litt vel nervøs. Feltet trakk nærmere start før vi ble startet og så skøyt folk av gårde. Annas ord lå langt foran i hodet, ikke begynn ut for hardt... Jeg lå langt nede på 4minutter/km (skal prøve å gå over til tempo istedenfor hastighet) og presset meg opp til 5min/km. Folk spurtet av gårde og jeg måtte minne meg selv på at man må betale for høyt tempo senere. Jeg visste jo også at mange bare skulle løpe 5km og kunne koste på seg en høyere fart.

Første runde gikk bra. Kom til passering, litt mer enn 5km på 25.45min. (5km på GPS 25.14min, 5.03min/km i snitt). Pulsen godt over 180 og kjørte på videre. I New York syntes jeg det var vanskelig å drikke fra kopp underveis og valgte derfor å løpe med håndholdt flaske med Gatorade. Hadde derfor ingen gode unnskyldninger for å stoppe underveis (som man må når man tar glass med drikke).
Rundt 6km begynte det å bli tungt. Løp forbi parkeringsplassen (den jeg hadde tenkt på hele natten) og var et øyeblikk fristet til å bare skjene ut av feltet og dra hjem. Det var varmt og det gikk slakt oppover. Kjente også på at tempoet, for meg, hadde vært høyt den første runden, og slet med å holde farta oppe.
En eldre mann viste seg å være en super kar å følge etter og vi startet faktisk nesten ved siden av hverandre og gikk i mål også omtrent samtidig. Fikk opp farta siste kilometeren igjen, ren viljestyrke og ønske om bare å bli ferdig med det.
Offisiell tid: 52.22 (10,18km på GPS`en)
Jeg noterte ved 10km på GPS`en en tid på 51.42 og det er ny pers. Hurra!

Snittpuls 184, makspuls 194. Au
Ingen medalje å ta hjem herfra, men er fornøyd med å ha forbedret tiden.

11 kommentarer:

Astrid sa...

Gratulerer, kjempebra innsats! :-)

Nina sa...

Gratulerer med ny pers! :-)

lettbent sa...

Supert jobbet. Høynpuls, men hva gjør vel det så lenge du kom deg helt til mål. Gratulerer med pers!! (c:

Silja sa...

Gratulerer; sprekt!!! :-)

Tale sa...

Gratulerer :o). Du imponerer igjen !!

Frk. Løpeskjørt sa...

Gratulerer med fantastisk tid og ny pers!

Ingunn sa...

Tusen takk for hyggelige gratulasjonshilsner! Mange løper fortere enn meg og pulsen vet ikke ikke engang hva jeg skal gjøre med, annet enn å fortsette løpinga..

Anna sa...

Hey, hey, her er det fremskritt! Både nye, gode tider og gode takter mht.tempo vs. hastighet!
Kjenner igjen den der"skal bare stoppe litt her og kanskje ta en tur til bilen"-greia. Men så er det en vints hver gang man kommanderer kroppen til å kjempe videre.
Stå på, plutselig sees vi i Oslo:-)

Ingunn sa...

Anna: Ja, når det gjør vondt trengs det viljestyrke for å fortsette, og spesielt når det er en stund til målstreken. Snart borte, plutselig tilbake ;o)

Endorfinlykke sa...

Gratulerer, for en fart!! Godt du ikke skjenet ut til parkeringsplassen :)

Ingunn sa...

Marit: til å bare ha løpt i 5 måneder synes jeg farta er helt akseptabel, selv om jeg vet at dette er skravletempoet ditt og Annas til jobb ;o) Men igjen, det er vel bare å fortsette med de vannvittig vonde intervallene, så kommer vel tempoet og rutinen etter hvert.