Leve mens man gjør det

Fikk en mail fra Silje, min beste venninne, om at det på fredag var en fatal ulykke i Oslo. Det tok litt tid før jeg koblet et vg.no oppslag med hendelsen, men så sank det inn med full tyngde.
En ung mann hadde visselig vært ute med noen kamerater en fredags kveld og skulle fra et sted til et annet. Midt på Bislett, utenfor Store Stå, ble Einar regelrett likvidert av et skudd mot hodet! Etter hva jeg har skjønt via media tror man han har vært på feil sted til feil tid. Kanskje en smule pågående å åpne bildøra på en sivil bil, men dog ikke en handling man forventer å bote med livet for. I hvert fall ikke i Norge! Det er jo helt meningsløst.

Einar var en barndomsvenn av Bent, mannen til Silje. De har hele veien vært en stor vennegjeng fra Nesøya som har holdt sammen fra de var små gjennom julebord, bursdagsfester, fredagspils, Melodi Grand Prixfester, bryllup og nå en begravelse. Det er så trist. Både Jarle og jeg har møtt Einar flere ganger. Kan ikke si jeg kjenner ham personlig, men han var bordkavaleren min på Siljes siste bursdagsfest. 
Det er bare kjempetrist og vi tenker på familien, vennene og de som var vitner til det hele.

Bildet er lånt fra VG, tatt av Jarle Brenna

For meg er dette en påminnelse om hvor skjørt livet er. Og som pappa sier "man vet ikke hva morgendagen bringer, og godt er det!"
Jeg tenker også på at det i jentegjengen i Oslo har vært minst en forelder hos hver som har hatt en potensielt dødelig sykdom. Noen har allerede mistet noen.
Det er dessverre ikke sånn at alle vi kjenner vil leve til de er 80-90år.
Vi må huske å leve mens vi gjør det.