Søndagsbesøk

I dag har det også vært en forholdsvis rolig dag. Forholdsvis fordi det sjeldent er rolig når gutta er med.
Jarle dro tidlig for å jobbe og vi hang hjemme i leiligheten en stund fordi det regnet. Har ellers vært på skolen til Fredrik og lekt der en stund. Var også en tur i Palo Alto, spiste is og fikk dagens Starbucks -latte i dag da temperatuen ikke var av de høyeste.

På ettermiddagen var vi på middagsbesøk hos Arild som er en kollega av Jarle. Vi har møtt han og datteren Nina i parken noen søndager tidligere og det var de som anbefalte barnehagen til Teodor for oss. Ninas mamma heter Abby og er fra USA og Nina har bodd her hele livet. Arild snakker norsk med henne, men hun synes det er rart når vi kommer og snakker norsk også -det virker ikke som det passer helt inn at andre enn pappa snakker norsk i Amerika.
God mat og godt selskap. Det var også deilig at guttene kunne ruse litt rundt uten at det gjorde noe, de er vant til et barn i høyt tempo.

Språk

Språkmessig går det bra med begge gutta etterhvert. Fredrik er og blir en skravlebøtte, eller som han har blitt omdøpt av Eva i Grass Valley "A chatterbox". Han prater og prater og i begynnelsen var dette selvfølgelig en stor frustrasjon for ham. Å ikke kunne språket gjorde det vanskelig å leke med andre barn og forstå hva som skjedde på skolen. Etter hvert kom rutinene på plass, han begynte å leke med de andre barna, han spurte etterhvert om han kunne ha lange dager istedenfor korte på skolen og nå snakker han engelsk, selv om det mangler massevis av ord og grammatikken ikke alltid sitter helt. Uttalen er god, han har gode lærere i de andre barna og i løpet av tiden vi har igjen regner jeg med språket vil nærme seg et godt nok engelsk språk for en 6 åring. Han elsker skolen og gleder seg til å møte dem igjen i morgen. Rart å tenke på at det bare er tre måneder siden han nesten nektet å gå dit.
Teodor sier mer og mer han også. Han har til nå ikke snakket så mye, men han må jo ha absorbert en del mens han har vært i barnehagen. Han snakker litt blanding av norsk og engelsk og forstår meget godt at de i dette landet snakker anderledes enn han er vant til og hvis han vil gjøre seg forstått må han snakke dette andre språket. Det som for Fredrik ble en tidlig frustrasjon for Fredrik har nok utviklet seg litt saktere for Teodor. Den siste tiden har han vist uro og aggresjon i barnehagen. Vet ikke helt årsaken, men det kan ha en sammenheng med at han ikke får uttrykt seg når han trenger hjelp til noe. Generelt er han ikke avhengig av andre barn for å kunne leke, så sånn sett trenger ikke han språket slik Fredrik gjør.
Ikke såå greit å være 3 år i et fremmed land der han ikke kan snakke med noen. En av de voksne i barnehagen fortalte en dag at hvis Teodor sitter i snadkassen, langt fra andre barn, hender det Nina går bort til ham, sjekker at ingen hører dem og så snakker hun norsk med ham. Det er koselig.
For min egen del går det veldig greit med sånn daglig skravleengelsk, mens jeg mangler ord når jeg vil utrrykke mer enn det som skjer i det daglige. Men merker at jeg blir påvirket. Her en dag sa jeg på norsk at "vi skal være her for 7 måneder" -heter ikke det på norsk vet du. Glemmer også enkeltord og må bruke de engelske ordene. Men det verste er når ordene plutselig blir borte på begge språk. Retter seg vel i det vi lander på Gardermoen tenker jeg. Og det er ikke tre måneder til en gang. Tiden flyr og vi har allerede begynt å tenke på hjemreisen. 7 måneder er ikke lenge når man skal etablere seg, man burde nok forsøke å få til 1 år om man først skal gjennomføre prosjekter som dette.