Fredrik med overarmsbrudd

Stakkars lille gutten. Her er et bilde av armen hans før han fikk på gips.

Gutten har nå vært på et av verdens beste Universitetssykehus og jeg må si jeg var imponert over servicen.

Jeg ante ikke hvor eller hva og ringte Christine, den eneste amerikaneren jeg har på telefonlista mi, og spurte om råd. Drar man til legevakta? Hva gjør man med bilen? etc.

Vi kjørte altså til Standford Hospital, Emergency Department. Møtte to kjempehyggelige vakter på parkeringsplassen og fikk sette bilden rett utenfor. Måtte gjennom metalldetektor og fikk på munnbind. Ble registrert øyeblikkelig og snakket med sykepleier og lege i resepsjonen. På det tidspunktet var Fredrik så kvalm av å ha på munnbind at han kastet opp så det sprutet oppover bena på legen. Fikk på en armslynge som hjalp mot smertene.

Gutten hadde vondt og var kvalm og vi ble sendt videre til et barneventerom og fikk lov til å gå uten munnbind. Der var det film og dataspill og det var vanskelig å få ham med til rommet vi hadde resten av ettermiddagen. Men etter å ha fortalt at han fikk både egen TV og egen datamaskin ble han med. Alle kom til oss, radiograf (den som tar røntgen), sykepleier, anestesilege (smertelindring) og ortoped. Og når han endelig kunne spise fikk han kjeks, saft og is på rommet. Helt greit syntes Fredrik og var ganske så overveldet over at han fikk 2 is.

Da bildene ble tatt, spurte jeg hvordan det lå an. Radiografen bare tar bilder og tolker ikke bildene. Men etter at jeg sa jeg er lege sa han at han kunne forstå hvorfor gutten hadde vondt... Insisterte på å få se bildene selv og på 10 meters avstand var det helt klart en spiralfraktur -og nei, ikke rart gutten hadde vondt.

Etter det ble det lagt venflon (plastslange direkte i åre på armen så man kan fylle på med medisin uten å stikke mer enn en gang) og han fikk Morfin og ble kvalmog klødde. Fikk mer medisin og etterhvert hadde han det ganske så greit der inne. Smilte lett døsig mens han så på "Det regner kjøttboller".

Fikk på en laske (ikke sirkulær gips da armen er hoven enda. Laske ligger bare som en hard gips på utsiden og så godt med bandasje rundt), nytt røntgen og så kunne vi dra hjem.

På vei hjem kl 22.30 ble det stopp på McDonalds etter podens ønske og han spiste to cheeseburgere, en pommes frites og en milk shake med sjokolade.

Han ser definitivt godene som ruller opp ved dette noget uheldige inntrufne.

Men natten var ikke god. De kunne ikke sende med Paralgin Forte fra sykehuset og nattåpent apotek er ganske langt unna, så han sov kun på Ibux og våknet midt på natten med smerter. Han kunne bare ligge på ryggen også og det blir ubehagelig i lengden. Så vi kjempet oss gjennom natten og er ganske slitne i dag. Teo er nå i barnehagen, Fredrik nyter av godene ved tilværelsen og ser på film. Han mangler bare den lille bjella som sier at han trenger noe. Foreløpig bruker han munnen og jeg hører godt når det er noe han vil ;o)

Nå skal vi hente Teo og dra på apoteket, håper medisinen er klar. Hvis ikke fant jeg noen tabletter PF jeg har med, så søvnen skal nok gå bedre i natt.