Playdate

I går hadde vi en veldig fin ettermiddag.
Hentet barna og dro i parken. Møtte der på Christine og guttene. Gutta spant avgårde og vi fikk snakket litt om Christines snartforestående Marathon. Hun skal løpe i Carmel om 3 uker. Skal spørre henne hva målsetningen er, men hun er proff og ser virkelig ut som en også. Ikke skinny, skinny, men benmuskler som ikke bygges på 3 måneder, det er helt sikkert.

Vi fikk også meldt gutta på til svømmestart og både Teodor og Fredrik skal starte i morgen kl 17.30. På hvert sitt nivå, men kjempefint å kunne gå med dem sammen. Nå har de tatt bort "hallen" eller "boblen" som var over bassenget og jeg krysser fingrene for litt fint vær, da blir det deilig å være mor ved kanten også.

Etter det hadde vi avtalt playdate med to gutter der den ene går i Kindergarten parallelt med Fredrik. Foreldrene er svenske og flyttet hit for snart 20 år siden. De bor nå i samme kompleks dom oss, men har snart bygget ferdig hus i kvartalet ovenfor. Oscar er litt yngre enn Teodor, men kjører på. Så det har fire gutter med mye futt bak i hagen til det nye huset.
Minsten er i daycare fra morgenen og så plukkes han opp av nannyen som går videre til skolen. begge foreldrene jobber og mor kommer hjem og overtar kl 17.15. Dvs at jeg var på playdate med den polske nannyen.
Hun kom til Amerika med sin professormann og 2 små barn for 20 år siden. han fikk et hjerteinfarkt etter 3 år og døde. Så hva skulle hun gjøre? Hjem igjen til Polen eller forsøke seg videre på egenhånd? Barna var amerikaniserte og hun så hvordan mennesker fra hele verden med livet som innsats forsøkte å komme seg til USA. Hun følte seg priviligert og valgte å bli.
Hun er velutdannet og hadde en god jobb i et Departement i Polen, men kunne ikke bruke utdannelsen her. Nå er hun nanny, koser seg med sine nå voksne barn og gleder seg over at barna endelig har begynt å prøve seg på polsk. Fro første gang er de stolte av hvem de er og hvor de kommer fra.
Spennende historie fra en superoppegående dame.