Om meg

Bildet mitt
Vålerenga, Oslo, Norway
Jeg er en aktiv småbarnsmor med full jobb, 2 gutter på 4 og 6 år, instruktør på SATS og en ganske fersk interesse for løping. Begynte bloggelivet da vi var 7 måneder i USA i 2011 og skrev små reisebrev hjem. Liker å blogge og nå blir det mest om trening, men litt blir det også om hverdagsliv, mat, Osen og nytt landsted og ting jeg tilfeldigvis ønsker å kommentere. Min mail: ingunnmosshildrum@hotmail.com

lørdag 2. april 2011

Alt er stort

Da vi kom til San Francisco i begynnelsen av januar, var klokka 14 på dagen her, men 23 på kvelden for oss. Vi valgte å leie bil på flyplassen og kjørte nedover Highway 1 mot Half Moon Bay. Det var en helt fantastisk tur med stor bil, store veier, store trær, brede midtrabatter, stor plass ved siden av veien, rent og ryddig. Store bølger, store strender. Alt var stort.
Vi fant omsider huset vi hadde leid (også stort) og ungene og vi sovnet rundt kl 18 lokal tid, 03 norsk tid. Stakkars unger…
Men det ordna seg, vi er jo ikke de første som må gjennom jet-lag. Men det tar sin tid.

Store bølger i Half Moon Bay

Jeg oppdaget fort at ting ER stort her, kvantitet er viktig.
Man kjøper stort sett ting i gallons, 3,78 liter. Det være seg bensin, melk, juice. Og dunker med smør. Kjøttpålegg i 900 grams pakninger. Egg i snes. Gullfisk i 2 literskartonger. Ostepop i svære dunker. Sikkert praktisk for noen, men selv liker jeg literspakkene våre hjemme. Man prøver å lage til en koselig søndagsfrokost og bordet blir stappfullt av papp og plast.




Så derfor ble opplevelsen i dag litt morsom. Jarle har spilt fotballturnering, og jeg forsto det slik at det viktigste var å delta... De var i hvert fall slitne og glade da de var ferdige. Noen dro for å kjøpe øl og hadde også med seg vannflasker til barna. Og Fredrik spruter ut i latter over den pitte lille flaska med vann. Nei, det var den minste han hadde sett noen gang! Veldig liten var den nok ikke, men det sier noe om at man blir vant til de omgivelsene man er i.

Ingen kommentarer: