Memorial Day

I går var det Memorial Day og igjen var næringsstanden og radiokanaalene mer opptatt av fenomenet enn folk flest. Eller det vil si, folk kjøpte masse blomster og ballonger i de amerikanske fargene (og det er jo i grunn ganske hyggelig og minner litt om 17.mai :o) ) og de fleste handlevognene var fylt til randen av grillmat, kaker og annet snacks. Men det ble aldri nevnt med et ord hvorfor de har fest og hvorfor gutta måtte være hjemme fra skole og barnehage og jeg ventet helt til i går kveld med å slå det opp.
Det er altså en gammel tradisjon som etterhvert har blitt en dag der amerikanerne hedrer sine krigshelter.

Ikke av de lystigste bildene i bloggen, men altså en krigsgravlund

Været

Ellers kan jeg jo nevne at været ikke er mye å skryte av her. Selv om det ikke synker under 15 grader er det mye overskyet og i dag, regn. De melder til stadighet 24 grader på slutten av langtidsvarselet, men kommer det noengang 24 grader? Neida. Det holder seg liksom på rundt 15. Til og med 18 hadde vært superfint. Vannet i bassenget er oppvarmet og deilig og gutta hopper i med liv og lyst. Men når det ikke er sol å komme opp i blir jeg veldig pysete.

Star of the week

I morges sto Fredrik, Teodor og jeg opp i otta for å følge Moa til flyplassen. Kl 6.25 kjørte vi ut fra garasjen og hadde over to timer til avgang da vi kom inn på en OVERFYLT flyplass. På mamma sin lapp sto det kort og godt SAS til New York og videre til Oslo. Her finnes det ikke noe SAS, så vi måtte finne ut hvem SAS har kjøpt seter av. Det kunne være Continental og det kunne være United. Fullt kaos, uendelige køer og ingen å spørre. Det tok 75minutter å sjekke inn og så var det bare å starte på køen til sikkerhetskontrollen... Da hadde gutta fått mer enn nok. Mamma skulle ringe om det skar seg og jeg har heldigvis ikke hørt noen ting. Det betyr forhåpentligvis at hun lander i Oslo om 2 timer og er klar for en ny dag (man mister natten grunnet tidsforskjellen på 9 timer).

Så om du noen gang skal fra SF med United, beregn good tid! (Jeg reiser f.eks til New York neste uke og kan ikke akkurat planlegge 45-60 min som vi gjør på innenlandsflyvninger i Norge).

Star of the week

Forrige uke var Fredrik Star of the week. Et utrolig huggelig konsept hvor vi fredagen i forveien fikk hjem en plakat der vi skulle fylle inn favorittmat, -farge, -ting å gjøre, lime inn bilder, tegne og fargelegge.
På mandag hadde han plakaten med seg tilbake til skolen og skulle være en slags ordenselev hele uka. Han var kjempehappy og veldig spent. Tirsdag, onsdag og torsdag skulle han ha med seg noe som han kunne vise fram for klassen og fortelle litt om. Det ble det norske flagget og en fløyte en dag med tilhørende 17.mai-bilder fra Carl Johan. En dag hadde han med bilder av Arvid og Jakob, bestekompisene hjemme og litt info om hvordan og hvorfor de ble og er så gode venner. Og siste dagen hadde han med den avsagde gipsen som etterhvert skal opp til Grass Valley. Barna hadde visst blitt superimponert i følge Mrs Callahan, klasseforstanderen. Fredag avsluttet de me en gjettelek der vi hadde sendt med noen små armbånd til å ha i et "Estimation Jar" -et overslagsglass. Alle skal gjette hvor mange ting det er oppi og så skal Star of the Week telle of offentliggjøre antallet.

Hele skolesituasjonen er imponerende. Mrs C styrer klassen med klare regler og det er beundringsverdig hvor mye disiplin hun har over klassen på 23. Uteområdet er gjerdet inn første året på skolen slik at de venner seg til å være ute og så flyttes de videre inn i skolen når de blir eldre. Det er full kontroll fra kontorets side i forhold til om man har valgt kort eller lang dag for barnet sitt. Her i jordskjelvland er det spesielt viktig at de til en hver tid vet hvor alle barna befinner seg. Da mamma skulle hente Fredrik en dag, skrev jeg en lapp til læreren og sendte med legitimasjon. Lappen ble visselig sstudert nøye før Fredrik fikk lov til å komme ut og overlates i Moas varetekt. Sånne ting er man jo bare kjempeglad for.

Trening

Det blir mer utfyllende info om New York turen til uka. Fly og hotell er i boks og nå er det siste innspurt med tempo i fokus før 10 kilometer skal gjennomføres i Central Park lørdag om 2 uker.
Merker at jeg løper fortere nå. Oppvarmingen går fortere for seg og pulsen holder seg lavere på høyere tempo. Men spretter den først opp skal det mye til å få den ned igjen.
Løp ute 6km før intervaller på mølla. Første 2km med 10,7 i snitt, neste 2km med 11,5km/t og siste to med 11,6km/t. Hadde ikke vært noe problem å løpe lenger, men veldig mye fortere vet jeg ikke. Satser på endorfiner og adrenalin neste helg :o)
Regner med å kunne klare å løpe mellom 11 og 12 km/t, altså at jeg løper mila på mellom 50 og 55 minutter. Har ikke sett løypeprofilen enda, så det blir spennende å se om det er bakker eller ikke.



(Det har blitt mandag ettermiddag her før publisering, har problemer med nettverket)

Wedding Anniversary part 2

"Trikken" ned til restauranten

Vi var borte i underkant av 24 timer, men det var etterlengtet og fantastisk deilig. For de uinnvidde har altså Jarle og jeg feiret 5 års bryllupsdag mens mamma var på besøk hos oss. Jubileumet er ikke før neste uke, men med barnepass dro vi avgårde til Santa Cruz, en time nedover kysten og tok inn på et flott hotell, Dream In, med utsikt over havet, stort fint rom og basseng der vi i går nøt en time ettermiddagssol før vi kunne slappe av et par timer før middag.
Ved bassenget kom vi i snakk med et par som var på hotellet for 10. året på rad og han hadde vokst opp i området. Fikk anbefalt en restaurant, ShaddowBrook, som lå i nabobyen og tok taxi dit. Bilene stopper på toppen av en bratt bakke og så kan man velge om man vil gå eller ta en liten "trikk" ned til restauranten som ligger ved elvebredden.

Utrolig irriterende at jeg ikke fikk krabben i fokus, men dette er altså en Soft Shell Crab Tempura.

Smakte ikke så verst, så creepy ut :o)

Vi koste oss masse og fniste over rare mennesker og rare ting på restauranten. Vi bevitnet et friere (hun sa heldigvis ja), overhørte et stotrende selskap som ikke beherskep noe felles språk å kommunisere på og undret oss over at de "fine" restaurantene her er så store. I Norge er vi nok vant til mer intimitet og personlig oppfølging. Og plutselig var alle menneskene borte, inkludert servitørene. Vi hadde allerede betalt og satt med den siste vinen, men skjønte at bamsen nå hadde gått og lagt seg og festen var over. Skal man være ute etter klokka 22-23 må man på klubb. Vi kom oss heldigvis hjem og fikk oss en god søndag.

I morges våknet vi derfor tidlig og kunne både bade og nyte kaffe på solfylt veranda før vi spiste en "liten" amerikansk frokost på Ideal, første restauranten på BoardWalken, Santa Cruz Beach. Vi fikk til og med tid til gåtur på stranda og boklesing i ly for vinden før vi vendte nesene hjem. Vi var skjønt enige om at et sånt døgn var velfortjent og at behovet har vært stort.

En liten frokost med tre egg, skinke stor som en kotelett og stekte poteter. Jeg spiste ikke mer mat før middag klokka sju på kvelden.

Glade og fornøyde i solen

Jarle dro i grunn rett videre på fest i San Francisco da vi kom hjem og mamma, gutta og jeg tok turen opp i Redwwoodskogen vår. Vi måtte jo nesten vise fram trærne, sneglene og lete etter firkløver. Fin fin tur og koselig avslutning på to kjempefine uker med Moa på besøk. Hun hadde med en hel koffert med gaver til oss, men jommen er den ikke full på vei tilbake også. Så litt shopping har det blitt, mye Starbucks kaffe, litt soling, litt sightseeing, litt selskapeligheter og mye kos.

Eneste aberet er at vi må opp i morgen klokka 6, urk..

Prøver å lukte på den, men ikke så lett når man sitter som dette..

5 års bryllupsdag

Mamma er på besøk og passer kidsa.
Jarle og jeg har fått etterlengtet fri og er på et fantastisk hotell i Santa Cruz. Vi har med champagne som nå nytes på rommet med bølgeskvulp i bakgrunnen og Cee-Lo Green på anlegget. Vi har allerede hatt en liten time ved poolen med deilig musikk, en øl og solbrillene på.
Kan livet bli bedre?
(Tusen takk mamma!)

3. juni har vi vært sammen i 10 år, gift i 5 år

Feeling lucky

Champis på rommet

Øl ved poolen

Rommet vårt med utsikt

Mer slaraffen

Det er deilig med late dager. Barna har vært noen timer på skole og barnehage mens mamma og jeg har trent, handlet litt og i dag møtt Jarle på Stanford for en liten sightseeing. Etter å ha plukket opp barn har vi slappet av ved bassenget (som nå er oppvarmet og kjempedeilig) eller som i dag vært i parken der vi også feiret Luka sin bursdag for vel en uke siden. Fint med sand og vann i parkene når det er sol og varmt.



Storebror hjelper lillebror tilbake fra dypet. "Greia" Teodor flyter på kaller de for en Barbell (direkte oversatt -en vektstang, sikkert fordi det likner på en). Ingen armringer lovlig i basseng med vakter, så vi har skaffet en sånn her dings. Teodor elsker den.

Teobror

Fredrik svømte på ryggen i dag, ikke helt klar for brystsvømming enda. Da er det morsommere under vann (høres forsåvidt kjent ut fra da jeg var liten..)

Trening

Mamma har tatt utfordringene på strak arm og vært med på både Yoga og Bodypump. Etter at vi forrige uke gikk rundt "The Dish" har mamma gått den to ganger selv også. Håper hun kan ta med gode vaner hjem og komme ordentlig i gang igjen.
Hva gjelder løping prøver jeg å få til intervaller og morgendagen blir den store intervalldagen denne uken. Har planlagt 5 intervaller på ca 1,4km med 90 sekunders pause (kanskje 60 sekunder om jeg føler meg i riktig god form). Har tenkt til å gjøre dette ute og syntes som nevnt tidligere at det er vanskelig å holde jevnt tempo. Har også en tendens til å begynne for fort og gå rett i veggen/kjellern eller hvordan man velger å beskrive følelsen av kvalme og tunge bein som siger inn og gjør det plent umulig å pushe på mer. Men gjør et forsøk til på uteintervaller, det er jo tross alt best å løpe ute.
Tror pausene med stopp og forsøk på å få pulsen ned mellom intervallene blir bra, har ikke prøvd det før.
Så nå håper jeg det ikke blir regn på formiddagen.. (det er nemlig meldt regnbyger -urk)

Tur til kysten

Søndag og utflukt sto på programmet.
Kjørte over fjellet og ned til Half Monn Bay. I motsetning til da pappa og Tonje var her kunne vi nå se havet. Skyet og blåst, men ingen tåke. Hadde med godt med klær og gikk ned på stranda. Gutta lekte litt og vi slo oss ned på et teppe, men det var bare for kaldt i dag. Bestemte oss for å kjøre videre sørover.

Frysapinnen i midten er meg

En liten halvtime videre og vi kom til Santa Cruz. Ikke supervarmt der i dag heller, men full aktivitet på stranden og på tivoliet allikevel. Mamma spanderte lunsj og passet også guttene mens Jarle og jeg kjørte "The Great Dipper" -en tre-berg-og-dalbane fra 1946. Kjempekul og absolutt verdt å få med seg. Kilte i magen og høydeskrekkfølelsen ble byttet ut med nettopp kiling i magen i steden for dyp skrekk.

The Great Dipper fra 1946

Mamma og Teodor kjørte karusell og Teodor fikk endelig kjøre en karusell for de over 42 inches, aner ikke hvor høyt det er.

Gikk fort også. Var redd minsten skulle bli redd, men han frydet seg stort sammen med Moa

Fredrik og Jarle tok tømmerrenna og Jarle fikk fullt utløp med slegga:

Mamma og jeg til San Francisco

Bloggeren holdt seg godt fast i broen. San Francisco i bakgrunnen

Vi hadde egentlig tenkt oss til Calistoga, et vindistrikt i Napa, nord for San Francisco, men det hadde visst alle andre tenkt til denne helgen også. Hotell til 3000kr natta gadd vi ikke. Litt frem og tilbake før Jarle foreslo at mamma og jeg kunne ta turen vår til San Francisco i går.

Jarle og jeg fikk oss en kort kjærsteløpetur (for første gang) og endte opp med kaffe fra Starbucks i sola. Deilig. Da vi så kom hjem og planene endret seg, fikk vi plutselig veldig lite tid før mamma og jeg hoppet på toget -som til sorg, men i dag glede stopper rett utenfor huset vårt.
I San Francisco er det ofte litt kaldere enn her inne i bukta, det er oftere tåke og det blåser ofte mer. Årsaken er alle høydene som drar til seg fuktighet og danner skyer. Det er også det trange sundet inn i bukta (The Golden Gate som denne passasjen het leeenge før brua kom), her samler det seg kraftige vinder fra Stillehavet som suser inn over San Francisco.
Litt knapt medd tid på morgenen gjorde at spesielt jeg var litt for lettkledd og kune godt hatt en vindjakke da det blåste som verst på Golden Gate Bridge.

Ikke kræsj med møtende trikker...

Spaserte først fra toget til Union Square, handlet litt og kjøpte en kaffe før vi stilte oss i kø for å ta Cabelcar til Fishermans Wharf. Jeg sto halve turen på utsiden av denne gamle trikken og det var en kjempemorsom opplevelse. Andre turister står langs ruta og hilser og smiler, folk på trikken var i godt humør og gutta som kjører trikkene, snur dem manuelt på endeholdeplassene og som jobber ombord tuller og skrøner og gjør det hele til en stor opplevelse -må oppleves!

Det går bratt opp

Å tørke klærne ute er en ting, men hele garderoben??

Garasjesalg er vanlig, eller som her, fortaussalg. Masse rot og skrot

I Fishermans Wharf blåste det kraftig. Fant en koselig uterestaurant i le der vi spiste god lunsj og fikk oss en øl i sola.

Uten mat og drikke

Mamma fikk kjøpt litt suvenirer og så tuslet vi videre mot Golden Gate. Vi hadde fått beskrevet veien bort til en buss, men den fant vi aldri. Hadde målt med pekefingerlengder at det var 5-6kilometer å gå. Etter 30 forblåste minutter dukket det endelig opp en taxi, og det var fortsatt minst 3km igjen, så heldigvis for transport. Underkant av 60kroner også, så ingenting å si på det.

Mamma foran Golden Gate

Turen på broen var spesiell for en stakkar med høydeskrekk.
Den ble bygget i 1933-1937. Det er 3 filer i hver retning og fortau utenfor det. Fortauene er ikke sikret og det er egentlig bare å klatre over hvis man skulle ønske det. Å himmel, så langt det er ned -og opp. Lett småsvimmel snudde vi ved første tårn og kom oss tilbake til fastlandet. At vinden blåser hår, klær og vesker fram og tilbake og til tider opp gjør bro-opplevelsen enda litt skumlere. Høydeskrekken er mest en følelse av å falle og redselen for at akkurat det plutselig skal skje. Det er derfor en ubehagelig murring i magen fra jeg skjønner at vi er høyt oppe til vi entrer tryggere grunn igjen. Før jeg fikk barn var denne følelsen forbundet med spenning og lykke, nå bare engstelse.

Happy på land. Måtte ta bildet selv fordi jeg ikke tørr spørre andre turister om å gjøre det...

Men morsomt bilde, selv om linsa er full av sjøsprøyt og møkk

Avsluttet turen vår med en øl og nachos i Haight, et hippistrøk ved siden av Golden Gate Park. Myye rart å se på for å si det sånn, og en lett eim av både dette og hint i lufta..
Mistet 8 toget og kom hjem kl 10, trøtte og fornøyde.

Slaraffen ved poolen

Fredag og siste dag før  helgen. Både Teodor og Fredrik var glade for det. Fint vær og vi kjøpte inn litt leker for å ha ved bassenget.
Jarle har hatt presentasjonen sin i dag og er ganske tom for energi, koster å være forsker på Stanford. Men det gikk bra og han har fått masse tilbakemeldinger han kan jobbe videre med. Nå skal vi prøve å slappe av litt i helgen og forhåpentligvis kommer vi oss på en helgetur i morgen. Akkurat nå er det mange som reiser og det er ikke bare bare å finne rimelige hoteller. Vi får ringe litt rundt i morgen.

Middag ved bassenget

Til store

og til små

God helg alle sammen!

Saratoga

Tok på formiddagen mamma med på Yoga. Det er deilig å starte dagene med litt trening. Været har i dag vært supert og vi hadde et par avslappende timer på teppet i parken før vi hentet de to små håpefulle.

Frappuccino, Red Velvetkake, bøker og sol. Mmmm

Yogalæreren anbefalte oss å dra til et sted som heter Saratoga som ligger like i nærheten av Stanford. Jeg hadde hørt navnet, men visste virkelig ingenting om stedet. Han snakket om de fantastiske japanske hagene som ligger i Saratoga og om at de dyrker god vin der. Ikke akkurat to ting det fristet å ta med barna på, men vi bestemte oss allikevel for å ta turen dit.
En kjøretur på knappe 20 minutter og vi rullet inn i en Cowboylandsby. En noe moderne sådan, men allikevel veldig koselig med små hus med uteservering langs fortauene, kroer og vinsmaking. Husene kjenner man igjen fra typisk ville vesten med disse store overbygde verandaene. Her er det stort sett varmt (selv om ikke vi har opplevd den jevneste temperaturen i Californias historie) og folk trekker inn i skyggen i motsetning til oss nordboere.
Vi visste ikke hvor vi skulle, men hadde med mat og ville i en park. På GPS`en så vi to store grønne områder og prøvde oss på den største først, en svær gravlund... Vi var heldigere med andre forsøk og tilbragte hele dagen i et fantastisk parkanlegg. Picnicområder, bekk med pinner og steiner, stor lekeplass og område med vannlek.
Ingen japanske hager i denne omgang, kanskje til uka.

Saratoga Creek var et morsomt sted å leke

Picnic i parken

Og når de små har det bra, har gjerne de voksne det bra også..

Ja, se der. Der kom hun seg opp i en hengekøye gitt

(selv om det ikke tok så lang tid før jeg fikk besøk, og selv om den ikke var særlig komfortabel. Hengekøyetid er hengekøyetid.)

Livet er herrrlig

Armen til Fredrik

Ja, gipsen er endelig av og det er helt fantastisk deilig. Han må fortsatt bruke fatle på skolen og egentlig alltid når han er i aktivitet. det er bare 5 uker siden bruddet, og selv om det vokser godt sammen vil det fortstt være en måned eller to før armen er like sterk som før. Dvs at det skal mindre traumer til enn til vanlig før armen kan brekke igjen. Og prøv å si til en Starwars-fan at han må ta det rolig. Nei, nå vil han leke med lightsabers igjen gitt. Vi prøver å ha på fatlen så mye vi kan, så ser i hvert fall andre at det er noe galt med armen..

Hva gjelder funksjon virker albuen og skulderen å fungere som normalt. Håndledd og fingrer henger ikke helt med enda, men nummenheten i tommelen er nå endelig borte og han kan rette ut fingrene litt. Tommelen opp går fortsatt ikke. Ny kontroll om en måned, men regner ikke med full funksjon før etter at vi er tilbake i Norge, opptil et halvt år sier legen at vi må forvente.

Men nå skal vi bade og kose oss og Fredrik bruker armen for det den er verdt. Han ser muligheter og ikke hindringer. Fin gutt.

Gipsen er av!!!

Da vi sist var i Grass Valley, sa Randi og Garth at de gjerne ville ha Fredrik sin gips som suvenir oppe på farmen når den en gang skulle av.
I dag ble den noget uventet fjernet etter at vi i utgangspunktet hadde fått flyttet kontrolltimern til langt uti juni. Jeg ringte og styrte og fikk ny time i dag, og så plutselig var det ikke mer støtte å hente i gipsen. Fredrik ytret stolt at nå skulle gipsen til Grass Valley. Der kunne de få lov til å bruke den som våpen hvis det kommer flere bjørner, klapperslanger eller Sorte Enker ;o)

Sort enke

Hurra, nå blir det svømming!!

En begivenhetsrik dag.
Jarle og Fredrik var avgårde tidlig som vanlig. Vi andre tok det litt roligere og hadde Teo i barnehagen tidsnok til gymmen med Nick. En gang i uka kan barna være med på gym, fotball eller begge deler, dette betaler man ca 10 dollar for for hver gang.

Trening

Mamma og jeg skilte lag og mamma spaserte rundt The Dish mens jeg skulle løpe. Hadde på de nye megakule løpeklærne som er fra mormor i Oslo, dvs mamma hadde med bursdagspenger fra mormor og i går koste vi oss leeenge i Nikebutikken. I dag hadde jeg på løpeshorts med tights inni. Modellene er veldig forskjellige og den jeg har fra før har en tendens til å skli opp når jeg løper. Var veldig spent på denne nye, for den kjentes veldig mye bedre ut enn den gamle da jeg prøvde den. Hadde også på signalgul t-skjorte -overtalt av mamma fordi hun liker grått sammen med knæsje farger.
Så da la jeg ut på løpetur, med nye klær, med musikk, med GPS og god følelse i bena. Første 6km med 11km/t i snitt, deilig. Fløt avgårde og koste meg med akkurat passe med klær og masse energi. Bestemte meg for å løpe the Dish også for å få litt bakkepuls, og så kunne jeg jo sjekke ut hvordan det gikk med mamma også. Første oppoverbakke er bratt og fæl. Fikk opp farta igjen da det slakket seg ut og møtte på mamma. Ikke tid til å stoppe opp, men "thumbs up" og så løp jeg videre oppover. Holdt nesten 10km/t i snitt på resten av bakkene og formelig struttet av energi. Løp forbi en mann (he, he) og da måtte jeg nesten løpe enda litt fortere. På toppen var jeg fortsatt full av energi, etter flere kilometer med oppover. Løp nedover med "Rebell Yell" av Billy Idol på øret og nøt for første gang å løpe 1,2 mil fra begynnelse til slutt. Snittid ble 10,6 grunnet massivt med oppover, men totalt en knall løpeopplevelse. Og innershortsen holdt seg på plass og ingen gnagsår på lårene.

Vi har kost oss i solen, Teodor har vært på svømming, vi har spist is i parken og vi koser oss masse. Nå har vi planlagt helgen og stort sett neste uke også. Veldig hyggelig med besøk og tror vi kommer til å få en fin uke.

HIPP HIPP

Rart å våkne til en 17. mai uten å skulle i frokostselskap, ingen vin til lunsj, ingen bunader, ingen blomsternde syriner og flagg fra annenhver balkong. Ingen leker på skolen og ingen fest i hagen hos mamma.

Mamma med 4 av barna. Nina hadde gått hjem og lille Ane er for liten for bokstund

Formiddagen gikk som den pleier, skole, barnehage -ingen 17. mai fri her. Mamma og jeg dro påshopping/cafè igjen, været er ikke helt med oss.
Jarle er fortsatt buissy, buissy, men sendte artikkelen fra seg i dag sånn at kritikerne virkelig kan dissikere og maltraktere den fram til fredag. Beskjeden om at vi skulle ha med mat til festen kom derfor i seneste laget (kl14 og vi skulle være på festen kl 16), men vi svingte oss rundt og lagde til både brokkolisalat, maiskolber og cookies. Kjøpte kjøtt og pølser på veien og entret festen 20 minutter for sent, men med pene, rene klær, alle med flagg, sløyfer, slips og fløyter. Det ble riktig så hyggelig med 9 voksne og 6 barn. Deilig mat, masse kaker og ungene lekte fint sammen og mye av tiden helt selv oppe i andre etasje (småbarnsforeldre skjønner nok best hva jeg mener med det).
Mette og fornøyde tuslet vi oss hjem litt over sju, åpnet vinen og kastet hullete strømpebukser. Nå skal vi bare slappe av.

Kjempefornøyd med nytt slips -hurra!

Ble stor feiring hos oss også, selv om det ikke ble tog og feiring hele dagen

(noen amerikanske flagg innimellom også, inkluderende disse barna)

Kreative sjeler lager morsomme kaker, her ostekake med flagg på og cookiesene mine

Håper alle har hatt en super dag hjemme i Norge, har sett en del kommentarer på facebook og stort sett ser det ut som folk har kost seg. I dag har vi savnet Norge veldig.

17. mai feiring den 14. ???!!!!

Mamma hadde med seg flagg og sløyfer, trompeter og servietter. I dag kom det en konvolutt fra Drøbak med 17.mai slips, nåler og fløyter. Fikk nyhetsbrev fra Sjømannskirken i San Francisco tidlig i uken og lurte spent på hva de gjør den 17.mai, om de går tog i gatene, om de stopper trikken midt i den bratteste bakken for å få sunget ferdig "Ja, vi elsker", har de lollipop og kroneis?
Såååå skuffa da! For de skulle feire 17. mai den 14.!!!??? Det går bare ikke an! Man kan ikke feire en dato på en annen dato.. nei, vet du hva.
Så det blir samling av noen av nordmennene på Scancor istedenfor. Vi håper på oppholdsvær og så får god mat, masse is og sang bli feiringen. Kanskje vi til og med kan klare å få til et lite skramleorkester og vise oss fram for de som bor på Stanford West (leilighetskomplekset der vi skal feire i morgen). Fløyter og lokk lager massevis av lyd.

I dag har gutta vært på skole og i barnehage. Mamma og jeg har gått tur, kikket litt og pratet på cafè. Trenger litt voksenoppdatering også. Gutta stortrives med Moa her og får lurt henne med på fektekamper, basing og løping. I går var Fredrik og Moa i felleshuset utenfor hos oss og spilte biljard. Veldig deilig å slippe å være alene med gutta nå når Jarle er i innspurten med artikkelskriving.

Flust av disse små ekornene med bustehaler. Ikke særlig redde av seg heller

Teodor sitter på steinen sin og ser på toget. Nest beste alternativ etter å sitte på benken på togstasjonen. Dette er på utsiden av leilighetskomplekset vårt.

Trening

Blir litt amputert trening her nå med besøk, men prøver å få løpt litt på mølla. Hadde i dag intervaller på programmet og løp 400meter x6 på 13,7km/t. Makspuls på 191. Good or bad? Vet ikke helt jeg. Tror det er bra at jeg klarer å trene videre med så høy puls, men klarer ikke å holde intensiteten oppe så lenge når kroppen er i så stor mangel av oksygen. Jeg fortsetter så godt jeg kan. Det er jo ikke sånn at jeg føler jeg skal miste pusten eller svime av oppå der, så da er det vel bare å kjøre på og håpe man blir i bedre form etterhvert.

Søndagsbesøk

I dag har det også vært en forholdsvis rolig dag. Forholdsvis fordi det sjeldent er rolig når gutta er med.
Jarle dro tidlig for å jobbe og vi hang hjemme i leiligheten en stund fordi det regnet. Har ellers vært på skolen til Fredrik og lekt der en stund. Var også en tur i Palo Alto, spiste is og fikk dagens Starbucks -latte i dag da temperatuen ikke var av de høyeste.

På ettermiddagen var vi på middagsbesøk hos Arild som er en kollega av Jarle. Vi har møtt han og datteren Nina i parken noen søndager tidligere og det var de som anbefalte barnehagen til Teodor for oss. Ninas mamma heter Abby og er fra USA og Nina har bodd her hele livet. Arild snakker norsk med henne, men hun synes det er rart når vi kommer og snakker norsk også -det virker ikke som det passer helt inn at andre enn pappa snakker norsk i Amerika.
God mat og godt selskap. Det var også deilig at guttene kunne ruse litt rundt uten at det gjorde noe, de er vant til et barn i høyt tempo.

Språk

Språkmessig går det bra med begge gutta etterhvert. Fredrik er og blir en skravlebøtte, eller som han har blitt omdøpt av Eva i Grass Valley "A chatterbox". Han prater og prater og i begynnelsen var dette selvfølgelig en stor frustrasjon for ham. Å ikke kunne språket gjorde det vanskelig å leke med andre barn og forstå hva som skjedde på skolen. Etter hvert kom rutinene på plass, han begynte å leke med de andre barna, han spurte etterhvert om han kunne ha lange dager istedenfor korte på skolen og nå snakker han engelsk, selv om det mangler massevis av ord og grammatikken ikke alltid sitter helt. Uttalen er god, han har gode lærere i de andre barna og i løpet av tiden vi har igjen regner jeg med språket vil nærme seg et godt nok engelsk språk for en 6 åring. Han elsker skolen og gleder seg til å møte dem igjen i morgen. Rart å tenke på at det bare er tre måneder siden han nesten nektet å gå dit.
Teodor sier mer og mer han også. Han har til nå ikke snakket så mye, men han må jo ha absorbert en del mens han har vært i barnehagen. Han snakker litt blanding av norsk og engelsk og forstår meget godt at de i dette landet snakker anderledes enn han er vant til og hvis han vil gjøre seg forstått må han snakke dette andre språket. Det som for Fredrik ble en tidlig frustrasjon for Fredrik har nok utviklet seg litt saktere for Teodor. Den siste tiden har han vist uro og aggresjon i barnehagen. Vet ikke helt årsaken, men det kan ha en sammenheng med at han ikke får uttrykt seg når han trenger hjelp til noe. Generelt er han ikke avhengig av andre barn for å kunne leke, så sånn sett trenger ikke han språket slik Fredrik gjør.
Ikke såå greit å være 3 år i et fremmed land der han ikke kan snakke med noen. En av de voksne i barnehagen fortalte en dag at hvis Teodor sitter i snadkassen, langt fra andre barn, hender det Nina går bort til ham, sjekker at ingen hører dem og så snakker hun norsk med ham. Det er koselig.
For min egen del går det veldig greit med sånn daglig skravleengelsk, mens jeg mangler ord når jeg vil utrrykke mer enn det som skjer i det daglige. Men merker at jeg blir påvirket. Her en dag sa jeg på norsk at "vi skal være her for 7 måneder" -heter ikke det på norsk vet du. Glemmer også enkeltord og må bruke de engelske ordene. Men det verste er når ordene plutselig blir borte på begge språk. Retter seg vel i det vi lander på Gardermoen tenker jeg. Og det er ikke tre måneder til en gang. Tiden flyr og vi har allerede begynt å tenke på hjemreisen. 7 måneder er ikke lenge når man skal etablere seg, man burde nok forsøke å få til 1 år om man først skal gjennomføre prosjekter som dette.

Bursdagsfeiring i parken

Mamma er innlosjert sammen med gutta og etter en lettere hektisk leggerunde i går sov alle lenge. Jarle jobber med et paper han skal levere et utkast til i løpet av helgen og stresser med det. Han skal presentere det på et seminar på fredag for en professor Woody og mulighetene for konstruktive tilbakemeldinger er gode. Han jobber nå dag og natt for å levere noe han er fornøyd med.

Mamma, gutta og jeg tok det litt mer rolig på morgenkvisten. Litt tegning og spising før vi kjøpte bursdagsgave og Starbuckskaffer og dro til en park i Redwood City der Luke skulle feire sin 6 års dag. Dette er andre bursdagen vi er i, 5. invitasjonen. Systemet er sånn at vi får en e-mail via Evite der det står hvem-hva-hvor og man svarer ja-nei-kanskje. Man legger også ved en personlig tekst. Egentlig ganske effektivt og greit, men langt unna hjemmesnekrede prinsesseinvitasjoner som legges i hyllene på skolen.

Uansett. Det var lagt opp til vannlek i parken og barna plukket opp en vannpistol hver på vei inn. Inngjerdet område med noen fontenere, klatrestativ, sklier, sandkasse etc. Barna koste seg og vi voksne minglet rundt og hadde det relativt avslappende og greit. Deilig at det var såpass uformelt og fint. Høydepunktet var den store, blå kaka og Teodor fikk beskjed om å ikke ta på kremen. Da bøyde han seg like greit frem og sleiket forsiktig på den...
Mye action, men fin dag i Menlo Park/Redwood City. Kjempefint å ha Moa på besøk. Nå har vi noen sosiale greier på tapetet de neste dagene og så blir det litt utforskning av området innimellom.

Stor blå kake

Trening

Fikk en kommentar fra Anna som ble borte etter at "Blogger" var nede her om dagen. For å få bedre tempo til New York er oppskriften to intervalløkter i uka, en med kortere intervaller på 400-1000 meter xfler og en med fra 1000-3000 meter xfler.
I dag ble det 1 mile på 8mph (ca 13km/t) x 2. Hadde spist så mye spaghetti og kjøttdeig at jeg nesten kastet opp og droppet den tredje runden. Men en liten økt ble det, greit nok.