Tilbake til Californiahverdagen

Fredrik og Jarle syklet avgårde til skolen 7.50. Teodor og jeg var litt senere ute, men var i barnehagen ca 8.45. Jeg fikk meg en trening og nøt en liten halvtime lunsj. Har vel strengt tatt ikke engang vært alene på do de siste 10 dagene og koste meg med roen.
De nye brillene satt ikke helt godt, de gled ned på nesen når jeg beveget meg (fungerer ikke så bra når man har aktive barn, eller egentlig ikke i det hele tatt). Ved kjøp av briller på Sunglass Hut får man livslang justering med på kjøpet og det er en butikk på Stanford kjøpesenter. Mens jeg sto i kø så jeg de rååålekre Gucci`ene. Med 3 mnd åpent kjøp ble det bytte.. (Følte behov for å kommentere dette da jeg liksom allerede har utbasunert innkjøp av Pradabriller. For de observante ville det jo sett ut som jeg fråtser i briller, någet jeg ikke gjør. Tredje paret på 10 år).

Handlet litt mat og hentet barn her og der og så tok vi en tur i parken. Deilig vær, det er jo typisk nå som vi ikke har gjester lenger. Skateparken i den ene delen av parken har til nå vært uutforsket område. Tidlig på ettermiddagen var det noen barn på guttas alder som lekte der med sparkesykkel og Fredrik fikk skikkelig fart på sykkelen etterhvert. Veldig morsomt! Teodor på sparkesykkel var en litt mindre sikker aktivitet da han holdt på å falle ned den store rampen og ikke turte rulle ned de små bakkene. Utfordringen lå i at han rygger og styrer i en fart -nemlig full fart, og jeg løper i helene hans og prøver å unngå katastrofer. Noen større ungdommer kom for å skate og gutta mine klarte ikke holde seg til en halvdel av området. Valgte derfor  å ta dem med ut. Da kom det noen voksne karer og gjorde triks med sykler. Kuult! På vei til bilen senere så jeg at Fredrik syklet ned små kanter og prøvde å hoppe litt, tydelig påvirket av gutta fra Calcutta. Akkurat som jeg oppførte meg da jeg kom ut fra pippifilmer da jeg var liten.

Men gutta er trøtte etter kort natt og mye aktivitet den siste tiden og behovet for TV-titting meldte seg, både for gutta og for mor. Nå ligger de slengt på sofaen og jeg blogger ;o) Mandager er litt tøffe da Jarle har et statistikkurs som varer helt til 20.00. Har derfor bestukket gutta med pannekaker.

Alene hjemme

Siste dag med besøk og mammaene hadde egentlig lyst til å dra til Half Moon Bay. Solen skinte og Charlotta hadde ikke vært der. Men da steilte smågutta gitt! Nei, nå hadde de vært der to ganger og i dag ville de i parken! Og det var nok et godt valg. Vi pakket med alt som trengs for en dag i parken og alle tuslet bort sett bort fra meg som svippet innom Starbucks og kjøpte store kaffer til de voksne. Solen skinte og varmet deilig selv om temperaturen ikke har vært så høy i dag. Gutta koste seg, fikk is, syklet og løp rundt. Fikk mange supre timer i solen før vi vendte nesene hjemover.
Spiste enkel middag hjemme hos oss før alt var pakket og klart for avreise.

  Fredrik fikk pumperakett med såpebobler som førbursdagspresang i går. Igjen, det enkle er ofte det beste.

Fredrik koser med en hund vi hilste på i parken. Amerikanerne er flinke til å komme bort og slå av en prat.

På flyplassen var det et trist farvel og Fredrik gråt en skvett. Og så sa han "jeg kan ikke tro det, min beste venn har dratt fra meg!". Tror det gikk opp for ham at han ikke får se vennene sine i Norge på et halvt år nå.
Nå er klokka kvart på åtte på søndag kveld og Charlotta, Arvid og Jarl letter om 5 minutter. De har en lang reise foran seg og ny runde med jet-lag etter endelig å ha kommet i rute her.
Takker masse for koselig besøk!

Nå blir det tilbake til hverdagen med skole og barnehage. Satser på litt mer effektiv trening i tiden framover, litt mindre is og sunnere mat. Neste besøk blir i april av pappa og Tonje.

Litt tidlig bursdagsfeiring

Fredrik fyller 6 år 15.mars og vi har i grunn siden jul planlagt bursdagsfeiring sammen med de norske kompisene. Av erfaring visste vi at det på noen få uker er vanskelig å etablere nære nok vennskap til de store sammenkomstene og har hauset opp denne dagen litt så han skal føle seg ordentlig feiret.
På dagen tok Jarle med seg gutta igjen på drageflyvningstur til Half Moon Bay, fint vær og lett blåst.

Mødrene fikk litt rolig shopping og planlegging av festen. Jakob ble som tidligere nevnt syk og ble dessverre ikke med på Amerikatur eller feiring. De har vært savnet! Regner med de er ganske så skuffet over at det ikke ble tur og vi har kjøpt små amerikagaver til dem som et lite plaster på såret.

Meny for dagen:
Kylling, nudler og grønnsaker (og spiser dere alt dette SÅ blir det kul dessert altså).
Boller med små marsmellows dyppet i sjokolade, cupcakes med vanillafrozting og blåbær, minimarsmallows og jumbomarsmallows (store som epler).

Vi dekket også bordet etter alle kunstens regler og bordkortforbokstav ble laget av duplolego, alle fikk en lekeblåse, liten robot og racket med ball på plassen sin. De store marsmallowsene tok knekken på oss alle, etter èn sånn var liksom lysten på mer sukker over.

Og det siste som skjedde i dag var at jeg dro ut Arvids tann. Da damene hadde shoppetur til San Francisco, kjøpte vi togbilletter på stasjonen. Maskinveksel på $7 kom i dollarmynt! Har aldri sett dem før. Uansett planla vi at tannfeen måtte komme med amerikansk peng og at det selvfølgelig måtte bli et par sånne dollarmynter. Og nå er det altså siste kvelden med besøk og tiden begynte å renne ut. Etter maten og mens Arvid satt med DS`en gikk jeg bort og trakk den ut. Det har liksom vært min oppgave etter at jeg dro ut Jakob sin tann da vi var sammen på tur til Hemsedal på senhøsten. Kjempemorsomt!

Body Worlds VITAL

Meldt regn, men det kom ikke en dråpe. Rolige frokoster er erstattet med stående buffèt fra 9-11.30. Vi stappet og stuet inn jenter og fruer og kofferter og barnevogn og kjørte mot San Jose. Dro på museum og utstillingen Body Worlds Vital av Gunther von Hagens på Tech museet.

Der vises kroppens muskler, nerver, blodtilførsel etc på noen ekte kropper og noen laget i voks. Etter å ha sett bilder fra hele utstillingen på internett skjønner jeg at vi kun har sett en del av utstillingen, heldigvis. Kan bli litt vel morbid, også for en som har tilbragt x-antall timer over disseksjonsbenken. Kjempespennende var det uansett og gutta fulgte spent med da jeg fortalte hva vi så. Utstillingen anbefales for barn over 10 år, men det var virkelig ikke noe problem. Charlotta var nok den som hadde størst problemer ;o)

De har også bilder av familier fra forskjellige land og verdensdeler med oversikt over hva hver familie spiser og drikker på en uke og alle personene synes med kropp. Det var spennende å se at de som spiste sundt, men hadde masse cola på menyen også var relativt store. De som drakk vann, hadde kjøtt og grønt på menyen var normale og der det var lite kjøtt og nesten ikke sukker var de slanke. Gutta koblet og kikket og grublet og pekte i smug. Men spiste og drakk med stor appetitt da vi etterpå spiste på McDonalds etterpå. Andre besøk på McD siden vi kom til Amerika, prøver å spise middag hjemme. Men med storbesøk og forsøk på å holde oss i aktivitet i så mange timer er det vanskelig å få til den helt sunne varianten.
Gutta fikk en "menneskekropp" i gave der man kan ta av fremre del av ribbene og plukke ut alle organene med pinsett. Organene er klebrige og tas ut og pakkes inn igjen ved å henge ting på hverandre. Stor stas å dissekere menneskekroppen da vi kom hjem. Doktor Ingunn falt for modellen fordi den er den mest anatomisk korrekte jeg har sett til barn. Mangler dog en bukspyttkjertel og en milt, ellers er den virkelig ikke så verst ;o)

På techmuseet er det til vanlig en utstilling der barn kan utforske og ta på alt. Hvordan energi må til for å få pærer til å lyse, hvordan led-pærer bruker mindre energi enn andre pærer. Klosser, baller og masse morsomme ting å utforske. Veldig behagelig dag sammenliknet med i går. Gutta var fornøyde, inkludert lille Jarl som endelig også fikk lov til å løpe rundt.

Trening:
Etter å ha spist på Mc`ern var det helt forferdelig å løpe. Tung i beina og kom aldri i gang, slet fra første minutt og ut. Presset meg allikevel til å løpe 50 minutter i håp om at det skulle bli en mil, men den gang ei. Nærmer meg i hvert fall.
Har slitt med vonde achilleser siden sommeren 2009 og har vært veldig spent på hvordan de skulle takle den økende løpemengden. Har vært veldig flink til å tøye legg og nå går det faktisk bedre. Kjenner godt at de er der, spesielt den venstre, men det er ikke like plagsomt som det har vært.

Angående treningsmål ble jeg plutselig veldig giret og ville melde meg på halvmarathon i New York. Lufta gikk litt ut da Vegard, broren til Jarle, kommenterte at den går av stabelen om 3 uker. DET blir nok litt i tøffeste laget når jeg såvidt har rundet 9km.. Senker jeg tempoet litt så er det ikke noe problem å løpe lenger, men skal man først løpe et løp er det jo morsomt å prøve å gjøre det litt bra og faktisk legge inn en liten innsats i forkant. Så da spørs det om jeg ikke skal melde meg på til 10km i New York i juni jeg også. Men til fam Grindeland-Hildrum; det passer best om dere kommer på besøk etter det. Fredrik går jo på skolen kom jeg plutselig på. Det er jo som å jobbe det. Kan ikke komme etter 8.05 om morgenen og ikke heller bare la være å gå ;o)

Ellers skal jeg prøve å finne ut når halvmarathon i San Fran er. Det er visst helt fantastisk å løpe over broa og store deler av løpet går med fantastisk utsikt høyt oppe i byen (og så er det selvfølgelig en del bakker da..). Så spenningen er til å ta og føle på. Er uansett kjempemotivert for å trene nå og har sett litt på 12-ukers treningsopplegg laget av Grete Waitz for 10km og halvmara. Ser ut som jeg er godt i gang og kan hoppe inn på rundt uke 4-5.

Og helt til slutt dagens råd, stump røyken (eller helst ikke begynn):
Eller som Arvid sa det; tenk å betale for å dø da!

Når får man medaljen?

Klokka 11 var vi på plass på bilutleien. Og ingen flere ulovligheter lenger, Marte..Er faktisk ikke helt sikker på om det kanskje er litt lovlig her i Amerika? Med seks i bilen??
Vel, ferden videre foregikk med en sju-seter og turen gikk kjempefint med medbragte barneseter og GPS (for man må ikke finne på å leie, boosterseat koster $13,50 på Walmart og GPS rundt $100).
Kjørte langs østsiden av San Francisco og fikk med alle Pierene bortover og den andre store bybroa som er mye større enn Golden Gate er også verdt en kikk.
Uten dikkedarer fikk vi parkert og to voksne og fire barn kikket på Sjøløver (og luktet dem), tuslet litt rundt på pier 39, kikket litt på spillehaller (gutta ville veldig gjerne skyte, bokse, kjøre, men det ble det ikke noe av). Fikk oss litt mat, alle kom seg på do (som andre småbarnsforeldre skjønner kan være et problem når man har med seg fire stykk) og så skulle vi ut igjen.

Da kom regnet vi hadde ventet på. Våte, kalde, sure og grinete tuslet vi bortover Fisherman`s Wharf. En del kommentarer som ikke egner seg på trykk langs den ruta. Sto så en halv time i kø for å få kjørt Cabelcar, men DET var gøy. Disse gamle trikkene som går rett opp og rett ned disse bratte gatene. Skle bortover de glatte setene og utsikten var super, selv i lett yr. De anbefalte ikke tur-retur med små barn, og det skjønner jeg. En halvtime i åpen vogn var greit. Fant en Trolley ved Powell street (Cabelcaren vi tok gikk fra Fisherman`s Wharf til Powell) og den tok oss tilbake til pier 39. Vi trodde en stund Arvid mistet en tann på turen, men den løse tanna var der fortsatt, så hvor kom den lille tanna fra? Det viste seg å være en bit av glidlåsen, Teodor sovnet og Jarl skrek. Føreren var lettere oppgitt.

Vi måtte nesten vise gjestene Golden Gate også og kjørte over i mørket. Masse lys og masse biler, så en opplevelse er det jo uansett.
En lettere redusert gjeng ankom Menlo Park rundt kl 20. Slitne og sultne.
Og overskriften i dag kom altså fra en lettere frustrert american housewife, for det hadde vært deilig med litt kredit på denne siden av evigheten.

Dette er et bilde av et bilde, det ser man av blitsen. Men det er veldig kult

og viser hvor bratt det er i San Fran. 

Onsdagshistorie

I dag splittet vi opp. Charlotta og guttene ble hentet av hennes venninne Loni som er halvt svensk og som har sommerhus i nærheten av Charlotta i Sverige. Loni bor i nærheten her og har også to gutter, på 5 og 7 år. Gjengen var borte hele ettermiddagen.
Selv leverte jeg Teodor i barnehagen et par timer og tok med Fredrik som har Springbreak på treninga. Løp meg en tur mens jeg så på TV, det var fint det! Da virkelig fløy tiden forbi. Har forresten skjønt at jeg må komme meg ut snart, for man skal visst løpe litt opp- og nedover også... Jada, jada.
Fredrik og jeg spiste litt Sushi og pizza før vi hentet Teodor. Teo var trøtt og turen til parken var en katastrofe. Alt var feil, skoene, posen, vi tok med to bøker istedenfor en, feil kjeks, feil vann. I tillegg begynner det å bli veldig kaldt og surt. Hva gjør man ikke for å slå i hjel et par timer. Heldigvis kom Christine og gutta. Koselig å prate med dem igjen.

Lett middag for smågutta da vi møtte familien Fresk igjen hjemme hos oss og så gjorde Jarle superdåd nr 2, han passet og la alle fire gutta sånn at vi kunne gå ut med Loni!!!
Vi koste oss på en restaurant i Palo Alto og kom hjem 22.30. Tror ikke det er en restaurant her som har servering lenger enn til 21.30, det er skikkelig merkelig. De legger seg visst 22 uansett.
Da vi kom hjem, sov alle barna. Jarle kom ut med håret til alle kanter og tilstanden i stua kan beskrives som lettere kaotisk. Ikke et område på mer enn 30x30cm som ikke hadde en legokloss eller annen leke på seg. Og at ikke Jarle har feid lekene unna eller ryddet dem bort sier mye om aktivitetsnivået gjennom kvelden.

I morgen leier vi bil, 7-seter og kjører inn til San Francisco igjen. Spennende å se hvordan dagene blir. Regn og kaldere, Christine sa det til og med kan hende det blir snø... HALLO!

Treningsmål og oppskrifter

Bare en liten kommentar nå på morgenen (8.30 her, 17.30 i Norge). Har fått kommentarer på at jeg bør lage meg treningsmål og at det er ønskelig med noen skikkelig gode, amerikanske oppskrifter.
Et mål som er nevnt er New York marathon, men 10km som distanse. Svigerinne Silje har det som gulrot for sin egen løpetrening på Nesodden. NY Marathon går av stabelen lørdag 11. juni. Jeg følger kollega fra SATS Anna sin blogg, ikkesaaperfekt, med link på høyre side i min blogg. Hun kommenterer et sted at 10km er akkurat langt nok til at det er mulig å presse seg helt forferdelig hardt hele tiden og satser selv på halvmarathon, 21km.
Har ikke løpt noen av distansene enda, men med litt trening og uten sprint bør jeg kunne klare 21km før juni, på den annen side ville 1mil tatt kortere tid, så ble det mer tid til shopping ;o)
He, he. Hvis noen kan hjelpe meg litt videre, så kan det hende det blir New York tur. Surfet litt i går og det så ut som man trengte resultater fra tidligere løp for å bli med på halvmarathon. Stemmer dette? Eller er det en start for den gemene hop som bare vil prøve å gjennomføre? Vegard, du kan sikkert masse om dette etter at du deltok på hel!!! marathon i fjor. Har du tips om mailsider etc blir jeg glad.
Og hvis dette blir en realitet trenger jeg også et treningsopplegg. Nytter ikke sitte i sofaen å spise is da, og droppe treninga (orket ikke da Jarle kom etter sin løpetur kl 22 i går).

Ellers var det oppskrifter. Har lagd American pancakes og Chokolate Chip Cookies. De siste er himmelske og farlig gode. Spesielt når de er nystekte og sjokoladen fortsatt er lunken.. Har også forsøkt med karamellbiter, åhhh, vann i munnen. Har også fått en oppskrift med kokos, havregryn og rosiner. Og i tillegg til at cookie-oppskriften skal være en litt sunnere variant (de har kuttet eggeplommene, men fortsatt er halve oppskriften brunt og hvitt sukker..) vil det bli den enkleste å forklare for seg selv når man snoker i skapet. Har ikke prøvd den enda.
Lover å legge inn oppskriftene så fort jeg kan. Nå rives leiligheten, og jeg bør gå.

The Devil wears Prada

Relativt rolig morgen i dag også før mødrene og lillegutt dro avgårde med toget til San Francisco. I går var det temmelig rått og kaldt ute, så på perrongen mens solen stekte begynte det raskt å bli varmt med ullmammelukker (Charlotta ;o) ), ulltrøyer og sokker, lue (Jarl og jeg!!) og mange lag med klær oppå. Tok ikke mange minuttene før vi vrengte av oss og nøt deilige og varme solstråler.

CalTrain tar ca 1 time inn til byen, noen hurtigtog stopper bare på noen stasjoner og bruker 40min. Vi brukte litt tid i går på å sondere terrenget med Lonely Planet og tips fra kjente og hadde en liten plan for hva vi skulle (vi savnet Tale, den tredje mammaen som skulle vært med og som har de best utviklede shoppegenene av oss). Vi hoppet på en buss vi visste gikk til Union Square, men plutselig var vi langt inne i Chinatown og ville ihvertfall ikke hoppe av. En søt dame i pene klær bak oss hjalp oss og et av fem shoppingalternativer fra i går var på bussruten og dit skulle også hun. Så da ble det shopping i Union Street ved Filmore St. Morgenen hadde gått med til å lage amerikanske pannekaker til barna og jeg husket etterhvert at jeg hadde glemt å spise. Så vi startet med en deilig lunsj på en fantastisk, liten cafè på hjørnet Union/Steiner; Rose`s Cafe. Spesielt fint fordi vi fikk et av tre utebord i solen, men også god mat og god service. Det ble også en liten kaffe før Jarl ble for utålmodig og vi rettet nesene mot butikkene.

I Union Street var det ingen kjente merkebutikker, bare små, lokale butikker som hadde tatt inn masse fint. Klær, sko, smykker, kosmetikk, vesker, accessories, klær, sko, klær, klær... Veldig hyggelig altså. Orket ikke prøve så mye, så denne gangen endte Charlotta opp med sko og veske og etterhvert fant jeg meg nye solbriller. Et par kjempefine Pradabriller! Orket ikke bære med meg det store kameraet hele dagen, så bildet er tatt litt sånn oppstilt hjemme i stua. For solbriller er et viktig "must" her i Californialand.

Uansett var det deilig å spasere rolig i solskinnet, kjøpe seg litt mer kaffe og bare slappe av (uten barn for min del). Ikke mye housewifeaktig over aktivitetene i dag.

Tok buss 45 tilbake til Union Square og kikket litt rundt der. Mer trafikk, store kjøpesentre og magasiner, mer stress, men samtidig mange fine butikker også. Det har akkurat åpnet en ny Desigualbutikk på hjørnet Geary og Powell. Kjøpte også noen småting på A&F før klokken plutselig (...) var 18.45 og vi vendte nesene hjemover. Tok igjen buss 45 (nå begynte vi å føle oss lommekjente..) ned til Caltrain på 4th og King og mistet akkurat hurtigtoget. Kjøpte en baguett på Subway før vi satt mer eller mindre i koma på toget hjem.

Hjemme var gutta i godt humør, de hadde hatt en strålende dag med Jarle. De hadde kjøpt drager og kjørt til Half Moon Bay. Det er supert å surfe der og dragene hadde nesten stukket av med ungene. Selvlagde matpakker ble inntatt med god matlyst og vel hjemme hadde de lekt med lego og fått fiskesuppe. Kan ikke annet enn å kalle mannen for SUPERPAPPA!

Vellykket butikkbesøk med 4 unger på slep

Jarle dro på jobb og de to mammaene tok det rolig på morgenen. Etter å ha brutt loven med seks i bilen i går tok vi en ny spansk en og kjørte bort til Stanford. Det er President`s Day i dag og folk har stort sett fri og derfor mindre trafikk, færre mennesker på universitetet og lettere å parkere både her og der. Derfor tok vi sjansen.

Tuslet litt rundt på Stanford og kikket på de gamle, verdige bygningene. Det er et vakkert universitet og veldig fine områder å gå tur i. Stanford har den største samlingen av skulptøren Auguste Rodin i verden og en av skulpturene står utendørs og ble studert, forsøkt klatret på og undersøkt anatomien av.

Vi spiste lunsj med Jarle og så måtte han jobbe litt igjen. Kjøpte noen barnebøker på engelsk før vi igjen pakket oss inn i bilen. For er man sju mennesker i heimen trengs det en del mat.
Vi kjørte med to handlevogner, jeg med de tre største i henholdsvis gul og rød bil forrest, en i handlevognen og en i barnesete nærmest meg. Vi fikk noen blikk for å si det sånn. Men det viktigste for oss var at barna var happy, at vi fikk med det vi måtte og at vi hadde alle fire med oss ut igjen. Da får det heller være at vi lokket med is om de oppførte seg bra.
Favorittisen for tiden er Häagen-Dazs, Dulce de Leche med Caramel, å gud bedre. Her er det bare å løpe på. Favoritten spares selvfølgelig til barna er i seng.

Jarle skal passe de tre største barna i morgen og damene skal på shopping til byen. Gutta er derfor ute og kjøper drager, fly og andre morosaker de kan leke med i morgen. Minstegutten derimot måtte bli hjemme. Han var litt ulykkelig da de andre dro og fikk lov til å leke i kjøkkenskapet:

Rolig søndag

Det ble litt sent i går, ser med forferdelse at jeg faktisk farget bloggen rosa i løpet av natten. Vel, det skal få stå noen dager til. Blir litt kontrast til disse perfekte mammabloggene som bare er hvite og svarte.

Vi omrokkerte litt på gjester og beboere og i natt sov gutta på hver sine madrasser på vårt rom. Master bedrooms her i USA er som regel store, og det er vårt også. Eget bad og en liten gang med skap som et lite walk-in-closet. Førstemann krøp opp i sengen litt før ni, ikke verst.

Været er bedre i dag og vi dro en tur i parken. Jarle gikk bort med de to største og Charlotta og jeg kjørte -via Starbucks. Charlotta har begynt å drikke kaffe etter at hun for en ukes tid siden kom til LA. Det var såvidt de kom seg på tur de også, med minstemann innlagt på sykehus med div alvorlige virus helt fram til avreise. Kaffe var eneste måte å overleve på når jet-laget gjorde at barna våknet i 3-4 tiden og ikke var mulige å få til å sove igjen.
Så i dag ble det en Mocha Frappuccino på Lotta, en Caramel Latte på meg og en dobbelshot cappuccino på Jarle. Den første smaker virkelig bare godteri, men ble litt kald på en vinterdag i California. Vel er det sol, men temperaturen har nok sunket til under 10 grader.

Etter å ha klatret og løpt fra seg tok mødrene igjen med seg minsteguttene på handletur. Vi måtte bare innom Target sånn at Charlotta kunne plukke ut litt kule barnegreier og ha med hjem igjen til Norge. Minsten hylte fra vi satte oss i bilen til vi kom hjem og Teodor hadde visst ikke løpt fra seg og måtte dessuten tisse. Vi kjørte rundt med en kjempehandlevogn med plass til 3 barn!!! , Jarl skrek og Teodor spratt opp og ned og satte seg på brød og frukt om hverandre. Ikke veldig artig. Glemte halvparten av det vi egentlig burde ha handlet..

Nå skal vi ut en tur igjen og se på skolen til Fredrik. Det er jo litt stas, da.

Fire barn i bilen og en mamma i baggasjen. Den var ny...

Vi skulle 4 kvartaler en søndag ettermiddag og tok sjansen

Skolen er kjempefin og Kindergarten har et inngjerdet område med mulighet for basket, fotball, sandkasselek og klatring. Høy standard på lekeområdene vi har vært på til nå.

Må også ta med et skummelt bilde av Charlotta som ikke kom seg ut av bilen igjen. Stakkaren måtte fotograferes før hun slapp ut...



Avsluttet dagen med en deilig tur på mølla. Liker den løpinga bedre og bedre. Har begynt å legge jakka over tallene på displayet så jeg slipper å se på hvert eneste sekund som tikker av gårde og plutselig tikker minuttene av gårde som bare det. Formen kommer seg også og ser at jeg på den korte tiden jeg har løpt har økt tempoet ganske mye. Merker at kondisen blir bedre.

Med Iphonen hadde jeg tenkt til å gjøre de samme utregningene på løpeturer ute, med litt ekstrautsyr får man regnet ut puls, hastighet og kan legge turen inn på Google earth (kart). Nå får jeg forsøke å finne andre løsninger. Må konkurrere mot noe, for det er jo ikke moro å løpe...

ROSA

Viste Charlotta hvor enkelt det er å lage blogg, og så insisterte hun på at bloggen min måtte bli rosa, og vips, nå er den det.
Så hvis noen blir sjøsyke, skriv en kommentar og så kanskje den blir beige igjen ;o)

RÅÅSA

Dagens trening: heve hånda til munnen ved inntak av øl, vin, popcorn, potetgull, quesedillas, gullfisk, kanelboller, chokolatechip cookie. Lenge leve du dårlige samvittighet.

Mon tro om det er vinen som gjorde at jeg gikk med på å endre til rosa??

Exploratorium

Koselig frokost og så delte vi oss, Teodor og Jarle ble i heimen, bakte boller, gikk tur og lekte. Fredrik, Arvid, Jarl, Charlotta og jeg kjørte inn til San Francisco. Været er ikke noe å skryte av, så det passet godt å legge inn en inneaktivitet i dag. Vi var ikke de eneste som hadde tenkt den tanken og det tok litt tid å finne parkering og det var massivt med folk i inngangspartiet. Men Exploratorium er et kjempestort senter/museum og antall mennesker per kvadratmeter ble levelig.

Og for et museum! Alle stands er for å utforske lys, magnetisme, vann, såpe, synet, følelse, kraft, retning og you name it. Etter 3,5 timer var vi utslitte både store og små, og da hadde vi vært gjennom kanskje 2/3 av første etasje. Vi lot være å fortelle gutta boys at det fantes en halv etasje til.

Men av alle tingene man kunne gjøre der inne var det såpeboblestanden som var den morsomste. Der ble vi lenge! Ja, det enkle er ofte det beste.

Vi fikk også spist greit mens vi var der inne. Lang kø, men relativt effektivt fikk vi utlevert pizza og quesedillas og bord seilte også opp da vi hadde betalt.

Her kommer et par bilder av Charlotta som leker seg med lys og bevegelse. Her var det også mange voksne og ungdommer uten barn og vi syntes det var like spennende som barna å være på Exploratorium (selv om vi forsøkte å snike litt mindre i køene når det var noe vi hadde lyst til).

Speil kan også være veldig spennende. Har tatt med et lite flatterende bilde av meg selv og må ta med et litt bedre bare for å vise at jeg ikke er helt ko-ko...
(Dobbeltklikk på bildene og få dem opp i stor størrelse)

Og gutta så ut som de svevde i lufta:

Et annet høydepunkt var selvfølgelig gatekjøring i San Francisco by. Og igjen, vi hylte da vi kom over bakketoppen og skulle nedover. Og så er man glad man har på bilbelte for man føler virkelig at man er på vei fram og ut.
Nå er vi tilbake i heimen og gutta sitter i sofaen med hver sin DS og er slitne og glade. De snakker sammen konstant mens de spiller, fantaserer og viser hverandre, så det er ikke verdens mest usosiale aktivitet. Dessuten er mammaene også slitne, og en liten timeout er deilig.