Ut på tur

Det er lørdag morgen og vi pakker og gjør oss klar for tur til Grasss Valley. Vi var på besøk hos Randi og Garth i februar også og vi og ungene gleder oss veldig til å komme dit igjen. Gutta helst grunnet Noah og alt det spennende ute på Ranchen og vi fordi det er et deilig sted å slappe av, kjempehyggelige og omtenksomme mennesker og så bør vel nevnes at Randi er en fantastisk kokk.

Jeg håper på en liten løpetur der oppe, intervaller må gjennomføres i løpet av helgen. Utover det er det få planer for turen annet enn grilling i kveld.
Mmmmm

God helg videre!

Endelig fredag!

Uka har båret preg av å komme seg tilbake til hverdagen etter å ha hatt besøk av pappa og min søster Tonje. Vasking og rydding, Fredrik er i gang med skole igjen (noe han er veldig fornøyd med, han har fått vist fram den nye gipsen sin og så snakker han ganske bra engelsk nå sånn at han skjønner mer på skolen. Det gjør jo hele opplevelsen temmelig mye mer spennende), Teodor er i barnehagen (selv om han der er litt vel sprelsk for tiden og vi jobber en del med å få ham litt mer under kontroll), Jarle jobber som vanlig og jeg er godt i gang med trening igjen selv om løpeintervallene har blitt utsatt (håper kanskje jeg får løpt en tur før vi drar til Grass Valley i morgen).

Nå nytes fredagen etter fast rutine på Whole Food butikken i Mountain View etter Bodypump trening. Sushien er fortært, bryllupsnyheter fra Storbritannia er lest og jeg har fortsatt 40 minutter før første barn må plukkes opp.

Uteliv

I går møtte gutta og jeg Jarle på en fotballbane nær jobben til Jarle. Spiste litt picnicmat i kraftig vind før Jarle tok med seg gutta hjem og jeg dro på jentetur med Anniina, en finsk forsker som jeg også var ute med for en måneds tid siden. Den gangen red vi på en mekanisk okse. Har filmen lastet ned på pc`en til Jarle, men vet ikke helt hvordan jeg skal få formidlet fila på bloggen. Det er jo ikke et vakkert syn akkurat, og akkurat derfor hadde det vært morsomt å vise det fram. Selvhøytidelig er jeg i hvert fall ikke!
Her er det i hvert fall et bilde fra forrige rundes begivenhet: Anniina og jeg:

Disse symbolene er visst Eastside og Westside. Tøffere enn toget etter å ha fått

capser for gjennomført Rodeoaktivitet..

Vi startet med shopping på Standford shoppingsenter. Sminkegreier og en topp ble med videre på turen. Vi hadde en pit-stop på en operarestaurant, moro. Fikk etterhvert hentet med oss syklene fra sine små hybler (de har små boder med dør og tak i en lang rekke. Man setter sykkelen inn, et prosjekt i seg selv, og bruker sykkellåsen til å låse igjen døra. Veldig fint at ingen kan stjele sete, forhjul, hjelm etc, men å få ut skabberakkelet igjen var ikke veldig morsomt...) og syklet med sommersandaler i noe som minnet om norsk vinterkulde ned til Palo Alto. Hadde en veldig hyggelig kveld i en stor og dyp sofa foran peisen før det bar ut i kulda igjen.
Krysser fingrene for at langtidsvarselet er korrekt og at varmen kommer til uka.

Vi prøver å få til noen friturer for både Jarle og meg. Vi har ikke funnet noen barnevakter her og vi får derfor ikke gått ut sammen (har vært ute to ganger og begge gangene var vi hjemme igjen relativt tidlig). Så da blir det nest beste å dra ut en og en.

2 ukers kontroll etter armbrudd

I dag hadde tiden kommet for ny kontroll på ortopedisk poliklinikk. Det har allerede gått to uker siden ulykken der Fredrik fikk en kars skateboard rett mot sin venstre overarm og han fikk en relativt stygg spiralfraktur.
Smertene har gitt seg, gutten har siste uka snurret rundt mens han sover og har løpt (litt som ringeren av Notre Damm, men dog løpt). Og igjen er jeg veldig imponert over hvordan den skadde armen liksom bare er der og han finner måter å gjøre de tingene han ønsker på.
Jeg har allikevel vært bekymret over at han ikke kan ekstendere (rette ut og heve) håndleddet, han kan heller ikke ekstendere fingrene eller ta tommelen opp. Han har heller ikke følelse oppe på tommelen og han sier selv det føles som han har et skall der. En tidligere kulling som skal bli ortoped lurte på om de hadde vurdert operasjon grunnet nervepåvirkning og plutselig var hodet fullt av tanker...

Det begynte med nye røntgenbilder. På sidebilde ses tydelig ossifisering (bendannelse, som er en bra ting når man brekker noe). Rett forfra (en projeksjon jeg ikke har sett før) sto det en benbit ut til siden -ikke rart dette har gjort vondt..
En yngre lege kom først inn for å snakke med oss og jeg sa det går fint med Fredrik hva gjelder smerte, men at jeg var bekymret for nerveskaden. Han undersøkte nøye og sa han ville diskutere med overlegen og se på bildene.
Og så kom overlegen inn og hadde med lege nr 1 og en annen yngre lege. Han tok av den gamle lasken og var helt klar på at så lenge nerven fungerer til en viss grad vil den vokse seg tilbake til sånn den var, men det vil ta tid. Kanskje 3-6 måneder. Han ville også ha en lang rundgips nå som skulle gå helt ned rundt hånden for at håndleddet skal få litt støtte (hånda ble tidligere hengende ned og Fredrik bar den med den andre hånda eller hadde den inne i slyngen).

Fredrik fikk velge farge på den nye gipsen... og den ble svart..

Litt mer proff enn den første laska som skle ned hele tiden.

Regner med det var en sånn du skrev om Trude?

Etter å ha hørt historien om farfar som brakk armen som sju-åring og brukte gipsen som våpen er Fredrik nå i full gang med å sjekke slagkraften av sin egen gips. Ikke så bra, sier mor og må be far slutte med lekeslåssingen ;o)

Nå er vi glade for at alt virker å være under kontroll og neste time er om tre uker.
Det føltes veldig godt å få en overlegevurdering og dersom man er på sykehus er det alltid bra når de gamle ringrevene har med seg studenter/yngre leger. Da er det læremester og svenn tid, og man får stort sett mye mer informasjon og gjennomgang enn man får til vanlig.

Svømming

Teodor har vært på sin tredje svømmetime i dag og Mike var tilbake, noe Teodor var veldig fornøyd med. Mike har barnetekke så det holder og Teodor ler så han nesten går ut av sitt godeste skinn. Blir jo nesten litt engstelig der han gapskratter, kommer under vann og får i seg noen deciliter hver gang. Teodor stakk etterhvert hele hodet under vann for å se etter hva Mike tullet med under vann, og det var selvfølgelig hensikten også "vil du være med på moroa må du komme ned hit...".
Teo ble også sluppet under vann uten noe å flyte på og svømte to meter bort til kanten... WOW!
Etterpå tisset han litervis, to ganger.

Trening

Jeg fikk meg en løpetur i dag også. Utsetter intervallene... Vet ikke helt hvorfor jeg ??? Kremt.. Er jo ikke akkurat kjempebehagelig da, og jeg må virkelig skjerpe meg har jeg tenkt til å øke farta fram til 10km i New York i juni, ikke mange ukene igjen..
Løp ganske langt, 13km. Det er så vannvittig deilig vær her nå. Varmt med lett bris, helt fint med t-skjorte og tights (fikk litt gnagsår på innsiden av lårene av å løpe med shorts på mandag, selv om den har kort tights inni (den gle selvfølgelig opp)). Løp flatt et stykke først uten å få opp farta, tok en runde rundt "the Dish" og fikk pulsen godt opp i motbakkene før jeg forsøkte å beine på nedover og tilbake til bilen, siste 4 kilometrene. Snittid totalt på 10,2km/t, 11,6 siste 4K. Og så var jeg ikke sliten en gang da jeg kom til bilen. Digg.
Men NESTE løpetur skal inneholde intervaller altså. Vi drar på tur til helgen så må passe på at jeg får til en intervalløkt per uke.

Spider Monkey on crack

Når man logger seg inn på blogger via Google får man plutselig tilgang til et hav av forskjellige blogger. Man trykker bare "neste blogg" og noe nytt og spennende/mindre spennende dukker opp. (Tror det må være sånn stakkarene fra Malaysia, India og Kina har kommet inn på min blogg -man har som blogger nemlig tilgang til statistikk over alle treffene på bloggen, hvor man surfer fra og hva slags system som brukes).
Leste et kjempemorsomt innlegg fra en mamma som kaldte sin lille håpefulle 2 åring for nemlig "Spider Monkey on crack". Ingen tvil om at hun var uendelig glad i sin lille apekatt, men at de er søte når de sover er et uttrykk man kjenner seg godt igjen i som mor til et liknende vesen.

Teodor har mye energi. Det er en ting. Men den kan ikke styres, og det er det som er utfordringen. Han er enten stille eller så spinner han i hundre. Jeg ser, samtidig som han, en pakke kjeks på bordet, jeg ser på han og skjønner hva som skal skje. Jeg prøver fortvilet å komme til bordet før min lille apekatt som selvfølgelig klarer å rive til seg pakken først. Jeg holder ham fast mens han fortsetter å spinne i lufta samtidig som han først knuser alle kjeksene inni pakka for så å riste den i høyt tempo og store bevegelser gjennom luften. Kjøkkenet dekkes av små kjekspartikler og må renses fra gulv til tak.
Jeg har selvfølgelig forsøkt å ikke stoppe ham, i håp om at kjeksene da blir spist i steden for og vi rolig og etter Jesper Juul metoden snakker barnet bort fra denne oppførselen i etterkant. Men neida, pakken knuses og ristes i store bevegelser og rommet fylles av herligheten. (Av og til er jeg heldig og kommer først).
Boksen med kjeks kan selvfølgelig også være en boks med yoghurt, pakke melk, smør. You name it. Teodor ser ingen begrensninger, bare muligheter.

I full fart tempoet sitt utforsker han verden, og gjerne med blikket festet mot himmelen eller i bakken. Han er en stor fare både for seg selv og andre. Og at det var Fredrik som ble truffet av et skateboard og brakk armen og ikke Teodor, det forundrer meg stort.

Her om dagen skulle jeg lage speilegg og Teo står på stolen og ser på. Han skal plutselig hjelpe til, grabber til seg et egg og knuser det i hodet...??? Hvor tar han det fra??? (Far... he, he..)

Og jo trøttere han blir, jo mer kjemper han for å holde seg våken. Oj, oj, sier jeg bare. Da kan han stå rett opp og ned og hoppe. Han ser seg rundt etter ting å riste på for lyd gjør det enda letter å holde seg våken. Boks med makaroni? Hurra! Lage hull, rive, rive, ratsj og -hurra igjen! (Og vi ut med kosten for n-te gang).
Hadde ikke forundra meg et øyeblikk om jeg hadde kommet over Teodor mens han utøvet denne drikkekunsten (sett bort fra at han ikke har hale da, heldigvis...). De fortalte forresten i barnehagen i dag at han både klatret opp i et vannkar barna kunne leke med henden i.. og at han før helgen la seg ned i en søledam og skulle smake på "vannet" -litt som fyren under..)

(dette er da altså en spider monkey..)

Eller som han her:

(en spider monkey til)

Noen må han jo slekte på. Apekatt er vel et kallenavn jeg selv har hørt en gang eller to gjennom oppveksten, men on crack?? neppe. Hyper er jeg ikke. Ikke akkurat på crack han mannen min heller, men det ryktes at han var relativt hyper i hinne hårde dager han også. Selv om Eva (svigermor) etter å ha tilbrakt noe tid sammen med Teodor trekker pusten dypt og innrømmer at såå mye energi var det ikke en gang i Jarle.

What to do??

Når jeg spør Teodor om dette, sier han: jeg kan jo ikke for det da, jeg er jo bare liten...

x17!!! Og ører, nese, øyne, hår, lommer, rompe, sokker og tær er fulle av sand

Ut på løpetur... full av duppeditter

Alt lå til rette for den beste løpeturen ever.
Nye sko, belte til drikke, Ipod med musikk, oppladet Garmin, ny løpeshorts.
Ventet spent på at Jarle skulle komme hjem fra jobb.

Med alt på ser det unektelig temmelig løpegeekete ut og jeg kan ikke klandre folk som så meg på turen i går om de tenkte jeg så ut som et juletre fullt av pynt. Jeg gikk ut og ventet på å få kontakt med satelittene, og ventet og ventet og ventet... Begynte å gå litt og ventet. Arg.
Til slutt satte jeg på klokka så jeg kunne løpe og bare ta tiden og pulsen. Kunne dermed koste på meg å ta det skikkelig rolig, bruker normalt GPS`en for å pushe tempoet bitte litt opp.

GPS på armen, Ipod i øret og drikke rundt magen.

Og nye sko i en halv størrelse større enn jeg pleier, dama i butikken anbefalte det.

Men det var en fantastisk ettermiddag. Været var akkurat passe ifht klærne (shorts og løpejakke) og jeg løp bort til Stanford, rundt og tilbake til shoppingsenteret. Valgte der å ta en ekstra liten sløyfe før jeg løp hjem. Hadde med Gatorade og drakk litt etter 30minutter og resten etter en time. Totalt stoppet tiden på 1.24 timer og ca måling på Google Earth viste 14km. Det gir en snittid på 6.00min per km, 10km/t. Og jeg hadde det virkelig rolig og behagelig hele veien, snittpuls på 164 (det er lavt for å være meg) og ikke antydning til verken kvalme eller svimmelhet da jeg kom hjem.

Alt i alt veldig fornøyd selv om det ikke ble verdens beste tur. Og nå som vi skal tilbake til hverdag igjen blir det definitivt mer trening enn forrige uke. I dag blir det rolig yoga.

Alcatraz og siste del av besøket

Takk for nå! Vi ønsker dere god tur hjem og kos dere med den norske våren og sommeren :o)

Påske

Først var det påske. Her feires dagen på søndagen og det er ellers ingen helligdager sånn vi er vant til i Norge. (Men påskepynt har de hatt lenge, og jeg så noen som tok julepynten av hagetreet og i samme slengen tok på påskepynt...)
På onsdag i forrige uke fikk vi en stor pakke på døra fra Grass Valley, den var fra Randi og Garth. Den inneholdt oppmuntringsgaver til Fredrik og også en haug med små påskeegg fylt med godteri. Jeg er ikke vant til det, men her går man altså på påskeeggjakt. Så etter pappas (altså Moffas) hjemmelagde kjøttkaker på lørdag fikk gutta skattekartlapper med tegninger av hvor eggene var gjemt. Stor stas og stormende jubel. 11 egg til hver ble det.

Alcatraz

Allerede på onsdag bestilte vi billetter til Alcatraz. Vi brant oss på dette tidligere i uka og dette ville vi ha med oss før Lyngdølene vendte nesene hjem.
Pappa og Tonje tok toget og så møttes vi på pier 33 der båtene går fra. Fantastisk utsikt fra båten og bildene gjengir ikke byen rettferdig.

Småguttene var tålmodige, men det går stort sett i 100 allikevel. Så det var haukeblikk fra mor og far og vi fikk bare med oss 2/3 av audioguiden inne i selve fengselsdelen. Veldig spennende å være der de verste av de verste var. Når man oppførte seg dårlig i et annet fengsel kom man til Alcatraz. Cellene er minimale og fluktmulighetene få.

Fredrik og Teodor

Teodor hørte på info på engelsk. Utrolig at dingsen ikke gikk i stykker...

Det var sol og fint selv om vinden la et kaldt drag i lufta. Like greit når man skal gå en del. Vi hadde en kjempehyggelig dag ute på øya i bukta.

Tonje, Teodor, Fredrik, Jarle og pappa

Jarle og Fredrik

Teodor med spidermanbriller

Vi har også klart å få et par bilder av The Hildrums så her kommer de:

Vi avsluttet søndagen med biffmiddag på restaurant (Jarle ofret seg og tok smågutta hjem). Og i dag morges, før avgang kl 8.15 fikk Tonje endelig kjøpt den etterlengtede IPad 2`en. Hurra! Og det mener jeg virkelig etter at hun har stått opp kl 6.00 tre dager for å stille seg i kø. I dag syntes de så synd på henne når de ikke hadde fått leveranse til Appelbutikken at hun fikk kjøpe en ekstra de har liggende dersom noen må bytte en ødelagt. Da var jenta glad gitt!

Nå har vi fulgt gjestene til flyplassen. Alt har gått greit og flyet til Toronto skulle etter planen nå være i lufta. Nå skal det vaskes her.

Gipsen og siste dagers oppdatering

Dagene går fort. Det er lørdag, påskeaften og bare to dager til pappa og Tonje vender nesene hjemover igjen.

Her er et bilde av Fredrik med den fine gipsen. Det er altså en laske med bandasje rundt da ortopeden mente den ville støtte bedre enn en rundgips. Ulempen er at kalkgipsen som er i en laske er ganske tung. Men gutten er fornøyd og da er alt bra :o)

Fredrik ville fryktelig gjerne legge ut dette bildet sånn at kompisene Arvid og Jakob kunne få se gipsen.

Gjestene i San Francisco

På torsdag dro pappa og Tonje en tur til San Francisco. De gikk over Golden Gate (Tonje hevder de småløp -pappa kaller det Power Walk). Der møtte de av alle ting Tonje sin nabo fra Lyngdal, verden er ikke stor. Er litt misunnelig for vi har enda ikke vært over broen uten bil. Men med lille Spider Monkey er det ikke veldig fristende å være 60 meter over dypt vann, vi får se om vi får det til (eller kanskje eneste tur over til fots blir halvmarathon...). De fikk også kjørt Cabelcar (trikken opp og ned de bratte bakkene, sett China Town og spasert rundt i en veldig vakker by. De klarte også helt udmerket å finne fram på egenhånd og kjørte kollektivt uten problemer.
På kvelden passet de våre to håpefulle og Jarle hadde vår første utekveld alene, uten barn og uten å gå ut sammen med andre. Vi drakk rosèvin i sola og mimret over Korsicatur med Hildrumfamilien i fjor før vi spsite en grei middag på en restaurant i nabolaget.

Shopping i Milpitas

Fredag hadde Tonje funnet et vannvittig kjøpesenter på internett med outletsalg. Vi vet ikke helt hva som gjør at det er "outlet" og ikke et vanlig kjøpesenter. Mulig produksjonsfeil? Ikke årets modeller? Selger direkte fra fabrikk og ikke via andre forhandlere? Vet ikke, men mye er rimeligere enn i andre butikker og litt shopping ble det der også. Men vi hadde med oss gutta boys, og igjen, det er nesten barnemishandling å ta dem med på noe sånt. Vi hadde egentlig tenkt til å finne en lekeplass eller noe utenfor, men senteret var så enormt (over 200 butikker + kinosenter) at det tok 5 minutter å kjøre rundt. Lite fristende å forlate hverandre når vi ikke var kjent der.
På kvelden tror jeg vi hadde første kveld uten større påvirkning av jetlag og gjestene holdt seg våkne til nesten midnatt ;o) Koselig kveld.

Half Moon Bay

I dag er det påskeaften og vi hadde lyst til å vise gjestene Half Moon Bay samtidig som vi ville la gutta få løpe litt etter en heller lite aktiv fredag for barnas vedkommende. Da det kun er plass til 5 i bilen har jeg blitt igjen hjemme. Håper de har tatt noen fine bilder. Skal prøve å laste ned fra kameraene deres og legge ut bilder fra hele besøket etterhvert.

Trening

Jeg har kost meg i Menlo Park. Spaserte først en tur i nabolaget og tok dette bildet av et påsketre...

Gikk også innom byens løpebutikk og spurte litt nysgjerrig om jeg kunne få vite litt mer om Mizuno løpeskoene... Og vips spradet jeg rundt barbent og fortalte villig vekk om overpronasjon, de gamle skoene og leggplager. Og vips igjen var jeg ute på parkeringsplassen og prøvde fire forskjellige løpesko. To par var veldig gode, et par fra et amerikansk merke som heter Brook og et fra Mizuno. Endte opp med et par av disse siste og veldig fornøyd med å betale 110 dollar nå når den står i 5,5 -under 600 norske kroner med andre ord :o)

Mizuno Wave Alchemy 10

Og så var det like greit å kjøpe et flaskebelte da det er slitsomt å løpe med flaske i hånden. Jeg planegger jo turer på over mila og da trengs det påfyll underveis. Beltet har også en liten bag med plass til energigele eller andre ting man måtte trenge på tur.

Drikkebelte med plass til 2 flasker. Skulle man bli sint underveis og f.eks ønske å kaste flasker etter noen ?? kan man kjøpe nye flasker løst.

Og en dings til å rulle på såre legger og lår for å løsne opp i dypt vev:

Den funker bedre enn dette reklamebildet skulle tilsi...

Tante T mottar behandling av to snille og hjelpsomme gutter. Her er også "kjevla" i bruk.

Jeg skal bruke den på utsiden av leggene, der jeg til tider fortsatt kjenner lett murring.

Kyst og skog og shopping

Vi har internettforbindelse 50% av tiden dersom man sitter oppe i det ene hjørnet av dobbeltsenga. Med pappa i stua, Fredrik og Tonje på det ene rommet og Teodor inne hos oss er det ikke så store muligheter for blogging.

I går ble det shopping på formiddagen mens Teodor var noen timer i barnehagen. Tonje har blitt en racer i faget og kommer gang på gang løpende "hvor mye blir det i kroner egentlig??" Mye bra å få tak i og rimeligere enn hjemme. Vi plukket opp Teodor og kjørte nedover mot kysten. Sol, men blåst gjorde det litt kjøling på stranda i Santa Cruz, men det var deilig å ligge rolig der en stund mens gutta koste seg med pinner. Fredrik er litt redusert med den ene armen, men klarer seg veldig godt og klager ikke. Kjempeflink!
Kikket litt på tivoliet også, men denne gangen ble det ikke karusellkjøring.

Søskenkjærlighet

Enarmet banditt

I dag har Barack Obama vært på besøk på Stanford så vi ble anbefalt å følge barna til fots eller på sykkel til barnehagen da veiene rundt Stanford ville være stengt. Valgte derfor å ha poden hjemme. Det ble først en liten tur i parken vår (Burgess Park) der vi var på lekeplassen, Fredrik var for første gang tilbake og så på skateparken, vi så på endene, svømmebassengene, parkanlegget og kikket på livet.

Tante Tonje og Teodor

Pappa foran et relativt lite tre, 5 meter rundt fant vi ut.

Spiste litt lunsj og tok turen opp i skogen ved La Honda.
Fantastisk hvordan lufta forandrer seg, blir ren og klar og vi kom vel fram til at det luktet en slags frisk svak tjærelukt blandet med blomster og blader. Pappa og jeg fant hver vår firkløver og i tillegg fant jeg en femkløver!! Hørt om det før? Må være en merkelig mutasjon og vi begynte å se etter aliens eller annet unaturlig i omegn ;o)

Fire

...og fem! Helt sant, det femte bladet ligger under de andre fire.

Nå bare mååå jeg bli lykkelig altså.

Men DETTE treet er stort. Se pitte lille borti der da!

Teodor var lykkelig på svømmekurs igjen og dykket mange ganger under vann. Kjempemorsomt å se på. Og som lillebror er det fint å få litt aleneoppmerksomhet også, på noen av de tingene som storebror selvfølgelig fikk masse oppmerksomhet på den gang han skulle lære dette og som liksom ikke er like spennende gang nr to. Tonje fikk være med og vi satt bare og gliste.
Kom så hjem til deilig hjemmelaget middag. Pappa hadde laget svinebiffer i brunsaus med råstekte poteter og grønnsaker. Slurp! Luksus.

Ortopedisk kontroll med mer

Vi har fortsatt litt nettrøbbel og det går litt utover bloggingen. Men kommer desto sterkere tilbake med laaange innlegg når jeg først er på nett ;o)

Fra akvariet ved pier 39

I går var det søndag og min kjære lillesøster og far, som begge er litt sterkere i trua enn meg, sto opp tidlig og tok toget til San Francisco for å få med seg gospelgudstjeneste. De hadde blitt tatt varmt i mot av inkluderende sjeler og kom inn i et kirkerom med plass til flere tusen mennesker. De var visst de eneste hvite der, det var mye høytrungende halleluja og amen og pappa satt bare og ventet på at pastoren skulle miste stemmen. Folk reiste seg i midtgangen og stemningen var høy. Mye fin musikk, men to timer ble visst i drøyeste laget, til og med for Tonje.

En liten pen skumling

Vi tok det litt rolig på morgenen og kom kjørende innover rundt kl 13. Været var ikke det beste, kald vind, og vi tuslet bare litt rundt ved pier 39 og koste oss. Var på akvariet der som ikke er kjempestort, men gutta syntes det var moro. De har fisk og andre dyr og planter fra bukta og de er veldig opptatt av at haien ikke må fanges for så å fjerne finnen og slippes ut igjen. De klarer ikke svømme skikkelig uten finnen og får heller ikke nok vann gjennom systemet til at de får nok oksygen og de drukner faktisk. Bukta blir da full av sel og de spiser opp all fisken som i utgangspunktet også nytes av mennesker. Hele dyre- og planteriket blir forskjøvet ved store inngrep i naturen.
Vi kunne stå på rullebånd som beveget seg sakte gjennom en tunnell med vann rundt. Og rundt tunnellen svømte leopardhai, skater, stripefisk og noen skikkelig svære rugger av noen fisk, skvatt skikkelig da det plutselig svømte en opp på siden min.

Kjekk kar med fin hatt ;o)

Pappa og Fredrik var så fine atte

Her tok vi på skatene, moro og vått

Shopping

I dag måtte vi ta det litt rolig i nærområdet fordi Fredrik skulle på kontroll på ortopedisk poliklinikk. Dro en tur til Stanford shoppingsenter og etter en lett regnskyll luktet det fantastisk godt der og å pynte med blomster, det kan de rundt her. Pappa kikket, Tonje shoppet, gutta løp, klatret, falt, hylte og oppførte seg som smågutter bør når de blir påtvunget shopping og jeg fant meg endelig en ny veske, en Michael Kors som jeg har vært innom og kjent på tidligere, den er supersoft og i dag spurte jeg hva den kostet. Man holder seg nesten litt for ørene når man spør om sånt i disse merkebutikkene, men så var den på salg gitt!! Og da kunne jeg ikke dy meg :o)

Happy, happy. 2010-modell på salg -who cares? Så lenge veska er fin?

Kontroll hos ortopeden

Teodor ble igjen med tante T og Moffa mens Fredrik og jeg dro til sykehuset. Møtte på en utrolig hyggelig lege på ortopedisk poliklinikk og håndplagene Fredrik har ble gjennomgått ut fra påvirket anatomi. Han har problemer med å løfte håndleddet, det prikker i tommelen og han klarer ikke ta tommelen opp. Han har ganske bra grep i klypa, men klarer ikke strekke alle fingrene ut. Hun kunne berolige med at først vil smertesensorene komme tilbake, så det sensoriske og så til slutt motorikken.

Hun ville holde seg til lasken som allerede lå på da det er vanskelig å legge en sirkulær gips høyt nok til at den kan beskytte bruddet på armen. Fredrik hadde egentlig gledet seg til å få på ny gips, men han fikk på en blå bandasje over den gamle og var superfornøyd. "Hun var skikkelig flink ass!" sa han da vi gikk.

Mor var også fornøyd med kunnskapen og neste kontroll med røntgen blir om en uke.

Forsikring

Foreløpig har alt gått glatt hva gjelder forsikring og vi priser oss lykkelig over å ha brukt tid på søknad til Folketrygden og tegning av dyr og utvidet reiseforsikring. Man går fort konkurs dersom man blir syk eller skadet uten forsikring i dette landet.

Vi har tegnet forsikring via ANSA (studentforsikring) og har kontakt med Gouda forsikring i Danmark. De har vært meget hjelpsomme på telefon, svart raskt på mail og forhåpentligvis går alt som det skal, altså at Fredrik får den hjelpen han trenger og at vi aldri så mye som ser snurten av en regning.

Trening

I dag kjøpt Tonje nye joggesko. Samtidig uffet hun seg over at hun ikke har trent på lenge og at det blir en del junk food her. Så da var det bare å dra henne med ut på tur. Vi løp en av de første løypene jeg løp rundt her og det var deilig å kjenne hvor lite anstrengende det var for meg å løpe i omtrent samme tempo som den gangen. Tonje var med på samtalen en stund, men måtte etterhvert konsentrere seg om å puste dypt, så om å løfte beina og så om å ikke gi seg før vi var fremme. Hun kjempet tappert, godt oppmuntret av en plaprende storesøster på siden. Kjente at jeg savner timene mine på SATS og at jeg liker å motivere.

Jeg kjørte på med litt tempo på tredemølla etterpå og er veldig fornøyd med dagens trening.

Og til slutt: gratulerer med dagen til Tale og Linn som begge har bursdag i dag.

Gratulerer også til Tonje som mest sannsynlig får fast jobb i politiet på Jæren. Et stykke unna Lyngdal og hun må pendle og bo borte fra Thore. Men i disse harde polititider er fast jobb superbra og vi krysser fingrene for at hun kan komme seg tilbake til Lyngdal snart.

Utforsking av nærområdet

Hurra for besøk. Min søster Tonje og pappa

10 bokser makrell, 3 store bokser leverpostei, 10 poser suppe, 1 kg krokodiller, 5 norkse barnefilmer, tegneserier til barna, aviser og ukeblader. Rene julaften :o)

Barna var spente på gjestene og var tidlig i gang, arg. Deilig frokost og rolig morgen før Jarle kastet seg på sykkelen og vi andre kjørte til Stanford (tør ikke kjøre rundt med noen i bagasjen når vi har politi i bilen heller... ). Jarle, Fredrik og pappa var faktisk en tur i Menlo Park før vi dro også, det var kunstutstilling og visselig masse spennende å se på. Pappa kommenterte etter å ha sett Teodor i aksjon senere på dagen at det kanskje var like greit at han ikke var med da bildene var dyre og glasset skjørt. Spider Monkey + knuselige ting = ingen god kombinasjon (det er heldigvis IKEA her og han bruker fortsatt plasttallerkner og kopper derfra.. -en dyd av nødvendighet)

Formiddagen var overskyet og jeg insisterte på bukser og jakke. Det viste seg å bli mer bikinivær. Vi dro til Stanford og smågutta kastet deler av habiten og peilet inn nærmeste fontene.

Kaldt vann

Vi var oppe i Hoover Tower og hadde utsikt over hele området fra San Jose og opp til San Francisco. Området er flatt og derfor fint å få litt oversikt fra oven. Vi lunsjet litt før vi dro videre:

Teodor lekte med denne vanndingsen (hva heter de egentlig da??? jernteppe..) ganske så lenge. De to hjulene på siden var låst sammen med kjetting og hengelås og mor slappet av. 10 sekunder etter at dette bildet ble tatt skrudde Fredrik på en kran på toppen og spruten sto rett opp i lufta og samtidig i ryggen på Teodor som hylte, Fredrik jublet over den fantastiske regnbuen han hadde laget, gjestene rundt oss fikk seg en god latter og mor (altså meg) var på beina på under 1 sekund og fikk avverget de store katastrofene (setter sjeldent giret i fri med de to bajasene i nærheten, det er direkte til 2. gir og klutsjen inne for rask start).

Vi kjørte en tur til Half Moon Bay. Fantastisk tur gjennom skogen og over fjellet der vi plutselig og uventet kjørte inn i en sky. På andre siden kunne jeg fortelle at "her er Stillehavet" og gjestene måtte bare nikke og si ja, vel. For sikten var sjaber og ikke en dråpe hav i sikte (hørte et forsiktig bølgeskvulp i ny og ne).

Tidlig kveld for gjestene som rundt kl 20 skjønte at de allikevel var litt preget av jet-lag(kl 5 norsk tid) og Fredrik var i seng etter Moffa -noe han var meget stolt av :o)

I morgen blir det San Franciscotur. Håper på fint vær.

Besøk fra Lyngdal

Det nærmer seg besøkstid igjen. Pappa og min søsterTonje sitter i skrivende stund på flyet hit og vi gleder oss! De har med godteri og makrell i tomat ;o) Og så blir det veldig hyggelig å se dem igjen. De bor begge i Lyngdal, så det blir lenge mellom hver gang til vanlig også, og nå tror jeg nesten ikke jeg har sett noen av dem siden sommeren 2010??

Gutta sammen med moffa (pappa), tante Tonje og onkel Thore

Værmeldingene har endret seg (skjønner ikke hvorfor de lager langtidsvarsel når det alltid endrer seg før været endelig kommer...). På lørdag var det for en uke siden meldt 24 grader og full sol, nå er det overskyet og 15 grader. Ikke helt det samme spør du meg. Håper de reisende har med seg greit med klær.
Uansett skal vi nok komme oss ut på tur. Både til San Francisco og sørover langs kysten. Gutta gleder seg også veldig og jeg regner med at Fredrik kommer til å prate tante Tonje i senk ;o)

Fikk telefon fra Calgary og de er forsinket grunnet motortrøbbel. Stakkars, for dem er klokka 3 på natta og de er temmelig slitne. Pappa fortalte også at han har fått en telefon om at farmor i Lyngdal har falt og brukket lårhalsen. Hun er nyoperert og utover det vet han ikke mer enda. Hun fylte 97 år for en måneds tid siden og tåler ikke all verden. Håper å få møtt henne i Lyngdal i august. God bedring farmor!

Ny pers. på 10km. New York -here I come!

Lite trening siste dagene og løping i april har vært tungt.
La ut på en 10km i dag og var ikke sånn full av futt da jeg snørte på meg skoene. Men med Robyn og Røyksopp på øret, passe med klær og fjærlette ben (ihvertfall de 4 første kilometrene) var det bare å kjøre på. Kikket ikke på tida før jeg hadde løpt ca 4km og så da at jeg ikke hadde nullet ut forrige løpetur og ble litt demotivert. Så regnet jeg vel egentlig med at dataen ville kunne skille de to turene grunnet forskjellig dato og fortsatte med godt mot. Har en rute som er akkurat 5km og trykket inn at jeg hadde kjørt en runde, tid: 26.27. Snudde for å ta turen tilbake, tenkte litt og regnet litt og skjønte at jeg nok hadde løpt fortere enn jeg hadde tenkt og forsøkte å presse på. Bena ble tyngre etterhvert, men noe har definitivt løsnet :o) Kikket på pulsen som til tider bikket 190, anpusten, men ikke vondt. Lå godt over 11km/t og bena fulgte allikevel greit med.

Totalttid: 53.16  (og da løp jeg 10.050meter, så tiden er 53min på mila)
Snittpuls 177 første 5km, 188 siste 5km
Snittfart på 11.3km/t

Og for de ikke innvidde skal jeg altså løpe 10km i New York 10. juni sammen med Silje (kjærsten til svigerbror Vegard, hennes søster Ingvild og min venninne, kollega på SATS og tidligere medelev på videregående Anna.

Svømming

Jeg var innom sikkert 5 ganger på svømmeklubben for å få barna på svømmekurs. Endte opp med å få dem på samme dag og samme tid og var strålende fornøyd.
Nå har det blitt litt forandring i planene og i går var det Teodor og jeg som møtte opp på svømminga. Fredrik med gips var hjemme med Jarle.

Kald gutt som satt på kanten og ventet

Fredrik har vært fisken i vannet av de to og jeg var spent på hvordan det ville gå med Teodor. Hallen over bassenget er borte og Teo var kald etter å ha dusjet. Satt og hutret på fanget mitt da timen skulle begynne. Fant riktig bane og han, Bryce og Kylie var på samme gruppe (de to sistnevnte var tvillinger). Satte Teo ned på kanten og vannet var deilig og varmt. Han fikk på pittesmå svømmeføtter og en stang med flyteballer i hver ende. Med denne under armene ble gutten trukket ut i vannet og fra det øyeblikket lo han, sett bort fra de rundene da instruktør Mike dro ham under vann. Både B og K gråt som stukket begge to, så jeg var ganske så imponert og rørt over lille poden som sto på og sprellet i vei. På et tidspunkt ble denne flytepinnen tatt fra ham, han fikk et dytt i rompa med beskjed om å svømme til land -under vann! Og det gjorde han gitt -og lo, gispet etter luft og lo igjen. Liten hyper Spider Monkey, men godt humør -det har han.

Teodor og Mike i farta

Velfortjent is til lillegutt

Armbrudd

Fredrik har vært hjemme fra skolen i dag også. Vi kjørte Teo til barnehagen og hadde noen veldig hyggelige timer på dagen. Han ville veldig gjerne vise seg fram på skolen og vi dro hjem, fixet litt på sveisen (utrolig hvor flokete det kan bli, men han sover kun på ryggen nå grunnet gipslasken), tok på klær så han kunne vise gipsen og spaserte bort. Kom fram til storefri og kry som en hane gikk han fra bord til bord mens ungene med store øyne beundret gipsen og spurte hva som hadde skjedd. "I broke my arm", sa Fredrik og så forklarte jeg videre. Han var så stolt og lykkelig da vi gikk ut derfra. Fantastisk hvordan barna kan snu uhell til lykke.